Hvordan forberedes studentene på arbeidslivet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kjerneoppgaver for utdanningsinstitusjonene er å gjøre studentene klare til å håndtere store samfunnsutfordringer og å gi arbeidslivet tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Likevel ser vi at flere studieprogrammer og fagområder sliter med å skape en god tilknytning til det arbeidslivet studentene etter hvert skal inn i.

I DN torsdag 3. september lanserte Håkon Ugletveit Jahr «studenterjobs» som et tiltak for å få unge inn på arbeidsmarkedet samtidig som de fremdeles studerer, en ordning som eksisterer i Danmark. Det mener jeg er en god idé. I tillegg til at studentene får relevant erfaring kan det bidra til å styrke koblingen mellom akademia og arbeidsliv.

Les også: Disiplinfag: Mange ser arbeidsrelevans som bigeskjeft

Mye er bra i norsk høyere utdanning, også når det gjelder kontakten med arbeidslivet. Likevel ser vi at akademia og arbeidslivet kan dra mer nytte av hverandre. Våren 2021 skal regjeringen legge frem stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning. Målet med meldingen er at studenter skal være bedre forberedt på overgangen fra studier til jobb, og arbeidslivet skal få tilgang på den kompetansen de behøver for å løse fremtidens utfordringer. For å nå målet må vi styrke samspillet mellom akademia og arbeidslivet. I tillegg må arbeidsrelevansen kobles tydelig til studiene og bidra til studentenes læringsutbytte.

NOKUT har de siste årene gjort et omfattende arbeid for å øke kunnskapsgrunnlaget om praksis i høyere utdanning. Vi har sett tallrike eksempler på både gode og dårlige praksisordninger, og vi har kommet med råd om hva som skal til for å få det til å fungere. I tillegg til et godt og tett samarbeid mellom lærested, student og praksissted må det være klart hvordan praksisen kobles til de teoretiske sidene av studiene. Vi har også sett nærmere på arbeidsrelevansen i utdanninger der det tradisjonelt har vært en svak kobling. Det gjelder blant annet utdanninger innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag.

• Nokut-rapport: Evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinutdanninger

Selv om arbeidsrelevans ligger langt fremme i bevisstheten til utdanningsinstitusjonene når de utarbeider studieprogrammer, kommer det i mindre grad til uttrykk i undervisningen. Fag og arbeidsrelevans ses i for liten grad i sammenheng med hverandre. Institusjonene har en vei å gå når det gjelder å integrere arbeidsrelevansen inn i studieprogrammene.

Det er et fåtall av de studieprogrammene vi har sett på som har formulert mål og strategier som fremmer arbeidsrelevans. Det behøver ikke å bety at arbeidsrelevansen er fraværende, men konsekvensen kan fort være at det blir mer tilfeldig. Det er liten tvil om at studieprogrammer som har målformuleringer om arbeidsrelevans har større sannsynlighet for å lykkes med oppgaven.

Situasjonen blir ikke bedre av at koplingen mellom arbeidslivet og det enkelte studieprogrammet er dårligere utviklet i Norge enn i flere andre europeiske land. Dette kom også frem i underviserundersøkelsen NOKUT gjennomførte i 2017. Der svarte underviserne at de i liten grad samarbeider med aktører i arbeidslivet, og at det er et stort potensial for å involvere arbeidslivet i større grad.

NOKUTs ekspertpanel kommer også med en del konkrete anbefalinger om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Rådene retter seg både mot lærestedene og Kunnskapsdepartementet, men NOKUT får også råd med på veien. Blant annet anbefales det at:

• Studieprogrammene innfører undervisningsopplegg i samarbeid med aktører fra arbeidslivet, som er godt faglig integrert og har et tydelig læringsutbytte for studentene.
• Lærestedene bør sørge for at studieprogrammene formulerer mål og strategier som bidrar til en kvalitetsheving av studieprogrammene gjennom arbeidslivsrelevans.
• Kunnskapsdepartementet bør vurdere å innføre incentivordninger for bedrifter som inngår i nære undervisningssamarbeider med studieprogrammer.
• NOKUT bør vurdere om også utdanninger som først og fremst kvalifiserer til videre studier skal ha en strategi for arbeidslivsrelevans.

Det finnes mange gode eksempler på gode samarbeidsrelasjoner mellom våre akademiske institusjoner og arbeidslivet. Oppgaven fremover er å styrke disse relasjonene og sørge for at flere studenter får oppleve arbeidsrelevans mens de studerer. Regjeringen har fått mange gode innspill på veien og har nå mulighet til å legge et godt grunnlag med stortingsmeldingen. I tillegg mener jeg et lignende tiltak som den danske ordningen med «studenterjobs» bør vurderes - det vil også bidra til tettere kopling mellom studenter og arbeidsliv samtidig som studentene får relevant arbeidserfaring.