Debatt ● Rolf K. Baltzersen, Thomas Eri og Knut Ove Æsøy

Lærerutdanning i krise. Tid for drastiske didaktiske grep?

Vi tror det fortsatt er mulig å «redde» nåværende utdanning ved å gjøre praksistrening og praksisrefleksjon mer markant. Her står to tiltak sentralt, skriver tre lærerutdannere.

Vi tror en ensidig dyrking av oppgaver innenfor et generelt snevert «metodisk vitenskapelig ideal» er uheldig, skriver kronikkforfatterne. — Det hjelper lite at studentene får en innføring i praksisbaserte forskningsmetoder på campus, når studiet ikke er rigget for over tid å undersøke og reflektere over egen praksis.
Rolf K. Baltzersen
Dosent Rolf K. Baltzersen
Thomas Eri
Førsteamanuensis Thomas Eri
Knut Ove Æsøy
Førsteamanuensis Knut Ove Æsøy
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om lærerutdanningen har vært brennhet i Khrono en stund, og meningsytringene spriker i flere retninger. Mange mener utdanningen er i en eksistensiell krise der det er nødvendig å snu alle stener. Det er stor nedgang i søking til yrket og selve innholdet i utdanningen blir av enkelte kraftig kritisert. 

Hovedbegrunnelsene for å innføre 5-årig lærerutdanning i 2017 var å styrke lærerstudentenes faglige kompetanse og å øke rekrutteringen til yrket. Studiebarometeret viser derimot lavest fornøydhetsskår av alle utdanninger og tidsbruken på studiet viser at mange heltidsstudenter egentlig er deltidsstudenter. 

Når det gjelder kritikken mot den pedagogiske organisering av studiet er det særlig behovet for mer eller bedre praksis, lite studiemotivasjon og tiltakende akademisering som fremheves. 

Den nye masteroppgaven, selve krumtappen i en FoU-basert utdanning, blir angrepet for ensidig å vektlegge det akademiske håndverket.

Vi er ikke uenige i legitimiteten av denne kritikken, men tror det fortsatt er mulig å «redde» nåværende utdanning ved å gjøre grep innenfor det gjeldende systemet. Vi tror kvaliteten kan heves kraftig ved å gjenskape campus som en mer markant arena for praksistrening og praksisrefleksjon. 

Her står to tiltak sentralt:

1. Hverandreundervisning: Mer vekt på utvikling av studentenes didaktiske ferdigheter. 

Kjernen her bør være at studentene underviser hverandre på campus. Studentene får ansvar for å drive store deler av undervisningen, selvfølgelig med kyndig veiledning fra faglig ansatte for å ivareta høy faglig kvalitet. Det er ikke slik at de faglige ansatte da blir overflødige, men lærerutdannerrollen endres fra å være en allvitende formidler av ferdigtygd kunnskap, til en veileder i studentenes utforskende og kollektive læringsprosesser. 

Ved OsloMet har vi fått veldig gode studentevalueringer ved å legge om til hverandreundervisning. Studenter rapporterer både om stort faglig læringsutbytte, mer praksisrelevant undervisning, og at de får undervisningstrening på campus. En utvidet undervisningspraksis på campus kan også handle om at lærerstudenter som har kommet langt i studiet får obligatoriske undervisning- og veiledningsoppdrag for studenter som er i begynnelsen av studiet. Store deler av utdanningen kan organiseres gjennom kollektive læringsprosesser som krever at studentene selv planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen i samarbeid med faglig ansatte. 

Vi tror mye av løsningen på en god lærerutdanning ligger i å gjøre strukturelle didaktiske grep. 

Baltzersen, Eri og Æsøy

2. Praksisbasert masteroppgave og punktpraksis: Dersom man skal beholde masteroppgaven, bør man sikre at de er tilstrekkelig praksis- og profesjonsrettede. 

Dessverre er det i dag slik at mange studenter velger å intervjue et knippe lærere for så å følge en oppskrift i den hensikt å gjennomføre masterarbeidet enklest mulig. I motsetning til en slik minste-motstands-vei strategi ser vi flere mulige løsninger som handler om å endre hva en mastergrad er i en profesjonsutdanning. 

Et forslag er å innføre punktpraksis i andre del av studiet, for eksempel med to faste praksisdager i uka i ett eller to semestre sammenhengende. Dette åpner helt andre muligheter for at studenter kan undersøke og utvikle egen undervisningspraksis over tid. Det vil også gjøre det mulig for studentene å bygge tettere relasjoner med elever, delta i lærerteamenes langsiktige pedagogiske arbeid, og å delta i foreldresamarbeid og utviklingssamtaler, noe mange ikke får muligheten til i dagens system. 

I tillegg blir det naturlig at lærerutdannere på campus samarbeider med praksislærere i skolen om undervisningen gjennom hele semesteret. Denne type restrukturering vil også gjøre det enklere å organisere mer problembaserte læringsprosesser i studiet der erfaringer studentene gjør seg underveis i punktpraksisen kobles med forskningsbasert kunnskap og teori, noe som vil gjøre at oversettelsen mellom teori og praksis også blir tydeligere for studentene.

Vi tror mye av løsningen på en god lærerutdanning ligger i å gjøre strukturelle didaktiske grep. 

Samtidig er det viktig å diskutere de underliggende idealene og motivene som dominerer i undervisningskulturen. I dag opplever vi at innvielse i klassisk vitenskapelige metoder der forskeren er en nøytral objektiv-analytisk fortolker er blitt et mål i seg selv. Den relativt korte perioden studentene har på å gjennomføre datainnsamling og skrive masteroppgaven gjør at resultatet mange studenter ender opp med er en form for kvasivitenskapelig hastearbeid som bidrar lite til studentenes yrkeskvalifisering og danning av en læreridentitet.

Den relativt korte perioden studentene har på å gjennomføre datainnsamling og skrive masteroppgaven gjør at resultatet mange studenter ender opp med er en form for kvasivitenskapelig hastearbeid (...).

Baltzersen, Eri og Æsøy

Det bør utvikles flere veier for å utdanne et mangfold av lærere. Dette er særlig viktig når utdanningen allerede fra første år sentrerer rundt en FOU-søyle som skal lede opp mot masteroppgaven. Når kulturen er dominert av «teaching to the master thesis» med distansert «objektiv-analytisk» datainnsamling og skriving, så blir studentenes egne refleksjoner og erfaringer satt til side. 

Vi tror en ensidig dyrking av oppgaver innenfor et generelt snevert «metodisk vitenskapelig ideal» er uheldig. Det er for eksempel få masteroppgaver som bygger på praksisbaserte forskningsmetoder og som undersøker egen læreridentitet og pedagogisk grunnsyn. Det hjelper lite at studentene får en innføring i praksisbaserte forskningsmetoder på campus, når studiet ikke er rigget for over tid å undersøke og reflektere over egen praksis. 

Punktpraksis kan åpne for tilnærminger som i større grad er forankret i ideen om å utvikle lærerstudenten som en reflekterende praktiker i et profesjonsfellesskap. Dette betyr at undersøkelsene studentene gjør skal knyttes tettere til lærerens egen erkjennelsesevne og teoretiske kunnskap, og som de kjenner er direkte eller indirekte relevant for egen praksis. 

Som lærerutdannere ønsker vi at den femårige lærerutdanningen videreutvikler profesjonsidealene om den reflekterte læreren slik at studentene ser meningen med studiet og gradvis mestre yrkets mangfoldige utfordringer.

oslomet meninger masteroppgave lærerutdanning knut ove æsøy grunnskolelærerutdanning didaktikk debatt thomas eri rolf k. balterzen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS