Lærerutdanning i krise. Tid for drastiske didaktiske grep?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatten om lærerutdanningen har vært brennhet i Khrono en stund, og meningsytringene spriker i flere retninger. Mange mener utdanningen er i en eksistensiell krise der det er nødvendig å snu alle stener. Det er stor nedgang i søking til yrket og selve innholdet i utdanningen blir av enkelte kraftig kritisert. 

Hovedbegrunnelsene for å innføre 5-årig lærerutdanning i 2017 var å styrke lærerstudentenes faglige kompetanse og å øke rekrutteringen til yrket. Studiebarometeret viser derimot lavest fornøydhetsskår av alle utdanninger og tidsbruken på studiet viser at mange heltidsstudenter egentlig er deltidsstudenter. 

lærerutdanning

Frykter at virkelighets­fjern teori gjør at studenter vender ryggen til det akademiske

Når det gjelder kritikken mot den pedagogiske organisering av studiet er det særlig behovet for mer eller bedre praksis, lite studiemotivasjon og tiltakende akademisering som fremheves. 

Den nye masteroppgaven, selve krumtappen i en FoU-basert utdanning, blir angrepet for ensidig å vektlegge det akademiske håndverket.

Vi er ikke uenige i legitimiteten av denne kritikken, men tror det fortsatt er mulig å «redde» nåværende utdanning ved å gjøre grep innenfor det gjeldende systemet. Vi tror kvaliteten kan heves kraftig ved å gjenskape campus som en mer markant arena for praksistrening og praksisrefleksjon. 

Debatt ● Næss, Risøy, Lie, mfl.

Det er ikke masteroppgaven som er problemet

Her står to tiltak sentralt:

1. Hverandreundervisning: Mer vekt på utvikling av studentenes didaktiske ferdigheter. 

Kjernen her bør være at studentene underviser hverandre på campus. Studentene får ansvar for å drive store deler av undervisningen, selvfølgelig med kyndig veiledning fra faglig ansatte for å ivareta høy faglig kvalitet. Det er ikke slik at de faglige ansatte da blir overflødige, men lærerutdannerrollen endres fra å være en allvitende formidler av ferdigtygd kunnskap, til en veileder i studentenes utforskende og kollektive læringsprosesser. 

Ved OsloMet har vi fått veldig gode studentevalueringer ved å legge om til hverandreundervisning. Studenter rapporterer både om stort faglig læringsutbytte, mer praksisrelevant undervisning, og at de får undervisningstrening på campus. En utvidet undervisningspraksis på campus kan også handle om at lærerstudenter som har kommet langt i studiet får obligatoriske undervisning- og veiledningsoppdrag for studenter som er i begynnelsen av studiet. Store deler av utdanningen kan organiseres gjennom kollektive læringsprosesser som krever at studentene selv planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen i samarbeid med faglig ansatte. 

2. Praksisbasert masteroppgave og punktpraksis: Dersom man skal beholde masteroppgaven, bør man sikre at de er tilstrekkelig praksis- og profesjonsrettede. 

Dessverre er det i dag slik at mange studenter velger å intervjue et knippe lærere for så å følge en oppskrift i den hensikt å gjennomføre masterarbeidet enklest mulig. I motsetning til en slik minste-motstands-vei strategi ser vi flere mulige løsninger som handler om å endre hva en mastergrad er i en profesjonsutdanning. 

Debatt ● Bjarnø, Herseth og Vedeler

Et flertall av lærer­studentene forstår verdien av masteroppgaven

Et forslag er å innføre punktpraksis i andre del av studiet, for eksempel med to faste praksisdager i uka i ett eller to semestre sammenhengende. Dette åpner helt andre muligheter for at studenter kan undersøke og utvikle egen undervisningspraksis over tid. Det vil også gjøre det mulig for studentene å bygge tettere relasjoner med elever, delta i lærerteamenes langsiktige pedagogiske arbeid, og å delta i foreldresamarbeid og utviklingssamtaler, noe mange ikke får muligheten til i dagens system. 

I tillegg blir det naturlig at lærerutdannere på campus samarbeider med praksislærere i skolen om undervisningen gjennom hele semesteret. Denne type restrukturering vil også gjøre det enklere å organisere mer problembaserte læringsprosesser i studiet der erfaringer studentene gjør seg underveis i punktpraksisen kobles med forskningsbasert kunnskap og teori, noe som vil gjøre at oversettelsen mellom teori og praksis også blir tydeligere for studentene.

Debatt ● Arbeidsgruppa ved Nord universitet, Nesna

Derfor vil Pilot 1-10 i Nesna føre til en mer relevant lærerutdanning

Vi tror mye av løsningen på en god lærerutdanning ligger i å gjøre strukturelle didaktiske grep. 

Samtidig er det viktig å diskutere de underliggende idealene og motivene som dominerer i undervisningskulturen. I dag opplever vi at innvielse i klassisk vitenskapelige metoder der forskeren er en nøytral objektiv-analytisk fortolker er blitt et mål i seg selv. Den relativt korte perioden studentene har på å gjennomføre datainnsamling og skrive masteroppgaven gjør at resultatet mange studenter ender opp med er en form for kvasivitenskapelig hastearbeid som bidrar lite til studentenes yrkeskvalifisering og danning av en læreridentitet.

Det bør utvikles flere veier for å utdanne et mangfold av lærere. Dette er særlig viktig når utdanningen allerede fra første år sentrerer rundt en FOU-søyle som skal lede opp mot masteroppgaven. Når kulturen er dominert av «teaching to the master thesis» med distansert «objektiv-analytisk» datainnsamling og skriving, så blir studentenes egne refleksjoner og erfaringer satt til side. 

Vi tror en ensidig dyrking av oppgaver innenfor et generelt snevert «metodisk vitenskapelig ideal» er uheldig. Det er for eksempel få masteroppgaver som bygger på praksisbaserte forskningsmetoder og som undersøker egen læreridentitet og pedagogisk grunnsyn. Det hjelper lite at studentene får en innføring i praksisbaserte forskningsmetoder på campus, når studiet ikke er rigget for over tid å undersøke og reflektere over egen praksis. 

Debatt ● Sigmund Sunnanå

Lærarrekruttering — ei historie om fortida for framtida

Punktpraksis kan åpne for tilnærminger som i større grad er forankret i ideen om å utvikle lærerstudenten som en reflekterende praktiker i et profesjonsfellesskap. Dette betyr at undersøkelsene studentene gjør skal knyttes tettere til lærerens egen erkjennelsesevne og teoretiske kunnskap, og som de kjenner er direkte eller indirekte relevant for egen praksis. 

Som lærerutdannere ønsker vi at den femårige lærerutdanningen videreutvikler profesjonsidealene om den reflekterte læreren slik at studentene ser meningen med studiet og gradvis mestre yrkets mangfoldige utfordringer.

Debatt ● Øygunn Skodvin Prestegård

Endå eit innlegg om lærarar, yrke og utdanning