Debatt ● Næss, Risøy, Lie, mfl.

Det er ikke masteroppgaven som er problemet

Nye, reviderte nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene stiller økte forventninger om profesjonsnære aktiviteter gjennom hele utdanningen.

MASTERMISNØYE: Hver fjerde student på grunnskolelærerutdanningene forstår ikke hvorfor de har masteroppgave.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lærerutdanningenes arbeids- og vurderingsformer skaper i for liten grad refleksjon og trener ikke studentene godt nok på å se sammenhenger og koblinger mellom teori og praksis.

Nasjonalt fagorgan har revidert de nasjonale retningslinjene i tråd med endringer i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5—10 og trinn 1—7 som ble vedtatt i juni 2023. Endringene gjelder fra 20. mars 2024 og innebærer blant annet en oppfordring til at institusjonene jobber for innovative, studentaktive og profesjons- og forskningsforankrede metoder for undervisning, læring og vurdering. Målet er samstemt undervisning, arbeidslivsrelevans og koblinger mellom campus og profesjons-/praksisfelt.

Mange steder gjøres det godt arbeid med å skape koblinger mellom teori og praksis, men det er påfallende hvor tradisjonelle undervisning, arbeidsmetodene og eksamensgjennomføringene i sektoren er. Marit Knutsdatter Strand fra Stortingets utdannings- og forskningskomité tar til orde for at akademiseringen er gått for langt og etterspør mer profesjonsnærhet i profesjonsfagene. Hun viser blant annet til Nokut sin nasjonale evaluering. 

Gjennom revidering av de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene har vi nettopp tatt noen grep i retning av mer profesjonsnære lærings- og vurderingsformer.

Kunnskapen må omsettes til profesjonsrettede aktiviteter. Dette må lærerutdanningene i mye større grad fokusere på fremover.

Næss, Risøy, Lie, m.fl.

Eksamensgjennomføringen er nå i stor grad individuelle eller gruppebaserte skriftlige eller muntlige eksamener hvor studentene reproduserer kunnskap og i mindre grad jobber med utforming og utprøving av profesjonsrelevante perspektiver. Å bli en kompetent lærer krever mer enn å tilegne seg konkrete fakta og metoder. Kunnskapen må omsettes til profesjonsrettede aktiviteter. Dette må lærerutdanningene i mye større grad fokusere på fremover.

Hvordan kan dette gjøres? I de nasjonale retningslinjene foreslår vi profesjonsorienterte læringsaktiviteter, eks. rollespill, simulering, caser, workshops, og praksisfortellinger (analoge og digitale), og bruk av elever på campus. Vi foreslår også innovasjon i vurderingsformer, som speiler profesjonen. Eksempler som gis er å gjennomføre undervisning i fag, gjennomføring av et foreldremøte, posterfremlegg, og innovative og entreprenørielle FoU og Masterprosjekter.

Den akademiske diskurs har vist seg å være vanskelig for mange studenter. Studenter som studerer for å bli lærere må lese forskningsbasert litteratur, et arbeid som ofte overlates til den enkelte uten hjelp fra lærerutdannerne. Vi må i større grad gi studentene verktøy som støtter opp om individuell lesing av vitenskapelig litteratur og vi må gi de arbeidsmetoder som gjør at de forstår nytten av denne kunnskapen. 

Studentene oppgir i NOKUTs delrapport om evaluering av grunnskolelærerutdanningene at de har fått innføring i vitenskapelig metode, akademisk skriving og lese og ta i bruk forskningslitteratur. Disse aktivitetene er i stor grad disiplinrettet og sikrer ikke alene profesjonsfokuset. Skal studentene forstå relevansen av en masteroppgave må vi gjøre utdanningene og masteroppgavene profesjonsrelevante for studentene. Eksempelvis kan dette gjøres gjennom å dele masteroppgaven opp i mindre prosjekter hvor man bruker «smådata» fra profesjonen. Grunnskolelærerutdanningene skal være akademiske. Vi skal ikke senke de akademiske kravene, men sikre at de profesjonsnære perspektivene blir ivaretatt gjennom de akademiske oppgavene.

Lærerutdanningen må i større grad modellere gode praksiser som studentene kan benytte når de selv blir lærere. Vurderingsformer må utarbeides i samarbeid med praksisfeltet på samme tid som vi i mye større grad må bruke data fra skolene aktivt inn i utdanningene. Eksempelvis gjennom samarbeid med praksisskolene og Desentralisert ordning (Dekomp).

Lærerutdanningene må satse på delte stillinger / kombinasjonsstillinger hvor det ansettes lærere som til daglig jobber i skolen, som bidrar med oppdatert praksisnær kunnskap både lærerutdannerne og studentene drar nytte av. Institusjonene oppfordres til å utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer variert praksiserfaring.

Institusjonene oppfordres til å utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer variert praksiserfaring.

Næss, Risøy, Lie, m.fl.

Også innenfor tema Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) har vi i revisjonsarbeidet økt fokuset på skapende og utforskende praksisnære aktiviteter. I undervisningen skal studentene forstå bruken av ulike digitale verktøy og kunne overføre denne kunnskapen når de møter nye digitale løsninger og verktøy i skolen. Her kan dataspill, samhandlingsverktøy, kunstig intelligens, programmering, videobaserte læringsformer og simulering være innganger institusjonene kan benytte seg av. Mer profesjonsretting i de akademiske oppgavene vil ikke bare styrke kvaliteten i utdanningene, utdanningene vil også oppleves mere meningsfull for studentene og blir mer attraktive.

Gjennom en revidering av de nasjonale retningslinjene i grunnskolelærerutdanningene følger vi opp de nye endringene i forskrift for rammeplan gjennom å øke institusjonenes handlingsrom og fleksibilitet. Retningslinjene skal sikre en nasjonalt koordinert lærerutdanning som oppfyller kravene til kvalitet i grunnskolelærerutdanningene.

Vi gir eksempler, men det vil være opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon, i samarbeid med lærerutdannerne, å velge hvilke ulike profesjonsnære arbeids og vurderingsformer de ønsker.

Alle forfatterne har deltatt i arbeidsgruppen for revisjon av de nasjonale retningslinjene. Innlegget er skrevet av:

Rakel Rohde Næss, Leder UHR-Lærerutdannings nasjonale fagorgan for grunnskolelærerutdanning, USN

Bodil Kjesbo Risøy, Studieprogramleder for grunnskolelærerutdanningene, HVL

Tove Grete Lie, Studieprogramleder GLU 5. — 10 trinn, NTNU

 Lin Elisabet Sandhaug Ramberg, Programleder Grunnskolelærerutdanningene, HIOF

Heidi Kristin Holmen, Studieprogramkoordinator for grunnskolelærerutdanningene, NORD

Ylva Jannok Nutti, Faglig ansvarlig for mastergrad i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, Samisk høgskole 

Marit Dahl Haugan, Rådgiver, USN

Powered by Labrador CMS