Debatt ● Næss, Risøy, Lie, mfl.

Det er ikke masteroppgaven som er problemet

Nye, reviderte nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene stiller økte forventninger om profesjonsnære aktiviteter gjennom hele utdanningen.

MASTERMISNØYE: Hver fjerde student på grunnskolelærerutdanningene forstår ikke hvorfor de har masteroppgave.
Arbeidsgruppen for revisjon av de nasjonale retningslinjene for GLU
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Lærerutdanningenes arbeids- og vurderingsformer skaper i for liten grad refleksjon og trener ikke studentene godt nok på å se sammenhenger og koblinger mellom teori og praksis.

Nasjonalt fagorgan har revidert de nasjonale retningslinjene i tråd med endringer i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5—10 og trinn 1—7 som ble vedtatt i juni 2023. Endringene gjelder fra 20. mars 2024 og innebærer blant annet en oppfordring til at institusjonene jobber for innovative, studentaktive og profesjons- og forskningsforankrede metoder for undervisning, læring og vurdering. Målet er samstemt undervisning, arbeidslivsrelevans og koblinger mellom campus og profesjons-/praksisfelt.

Mange steder gjøres det godt arbeid med å skape koblinger mellom teori og praksis, men det er påfallende hvor tradisjonelle undervisning, arbeidsmetodene og eksamensgjennomføringene i sektoren er. Marit Knutsdatter Strand fra Stortingets utdannings- og forskningskomité tar til orde for at akademiseringen er gått for langt og etterspør mer profesjonsnærhet i profesjonsfagene. Hun viser blant annet til Nokut sin nasjonale evaluering. 

Gjennom revidering av de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene har vi nettopp tatt noen grep i retning av mer profesjonsnære lærings- og vurderingsformer.

Kunnskapen må omsettes til profesjonsrettede aktiviteter. Dette må lærerutdanningene i mye større grad fokusere på fremover.

Næss, Risøy, Lie, m.fl.

Eksamensgjennomføringen er nå i stor grad individuelle eller gruppebaserte skriftlige eller muntlige eksamener hvor studentene reproduserer kunnskap og i mindre grad jobber med utforming og utprøving av profesjonsrelevante perspektiver. Å bli en kompetent lærer krever mer enn å tilegne seg konkrete fakta og metoder. Kunnskapen må omsettes til profesjonsrettede aktiviteter. Dette må lærerutdanningene i mye større grad fokusere på fremover.

Hvordan kan dette gjøres? I de nasjonale retningslinjene foreslår vi profesjonsorienterte læringsaktiviteter, eks. rollespill, simulering, caser, workshops, og praksisfortellinger (analoge og digitale), og bruk av elever på campus. Vi foreslår også innovasjon i vurderingsformer, som speiler profesjonen. Eksempler som gis er å gjennomføre undervisning i fag, gjennomføring av et foreldremøte, posterfremlegg, og innovative og entreprenørielle FoU og Masterprosjekter.

Den akademiske diskurs har vist seg å være vanskelig for mange studenter. Studenter som studerer for å bli lærere må lese forskningsbasert litteratur, et arbeid som ofte overlates til den enkelte uten hjelp fra lærerutdannerne. Vi må i større grad gi studentene verktøy som støtter opp om individuell lesing av vitenskapelig litteratur og vi må gi de arbeidsmetoder som gjør at de forstår nytten av denne kunnskapen. 

Studentene oppgir i NOKUTs delrapport om evaluering av grunnskolelærerutdanningene at de har fått innføring i vitenskapelig metode, akademisk skriving og lese og ta i bruk forskningslitteratur. Disse aktivitetene er i stor grad disiplinrettet og sikrer ikke alene profesjonsfokuset. Skal studentene forstå relevansen av en masteroppgave må vi gjøre utdanningene og masteroppgavene profesjonsrelevante for studentene. Eksempelvis kan dette gjøres gjennom å dele masteroppgaven opp i mindre prosjekter hvor man bruker «smådata» fra profesjonen. Grunnskolelærerutdanningene skal være akademiske. Vi skal ikke senke de akademiske kravene, men sikre at de profesjonsnære perspektivene blir ivaretatt gjennom de akademiske oppgavene.

Lærerutdanningen må i større grad modellere gode praksiser som studentene kan benytte når de selv blir lærere. Vurderingsformer må utarbeides i samarbeid med praksisfeltet på samme tid som vi i mye større grad må bruke data fra skolene aktivt inn i utdanningene. Eksempelvis gjennom samarbeid med praksisskolene og Desentralisert ordning (Dekomp).

Lærerutdanningene må satse på delte stillinger / kombinasjonsstillinger hvor det ansettes lærere som til daglig jobber i skolen, som bidrar med oppdatert praksisnær kunnskap både lærerutdannerne og studentene drar nytte av. Institusjonene oppfordres til å utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer variert praksiserfaring.

Institusjonene oppfordres til å utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer variert praksiserfaring.

Næss, Risøy, Lie, m.fl.

Også innenfor tema Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) har vi i revisjonsarbeidet økt fokuset på skapende og utforskende praksisnære aktiviteter. I undervisningen skal studentene forstå bruken av ulike digitale verktøy og kunne overføre denne kunnskapen når de møter nye digitale løsninger og verktøy i skolen. Her kan dataspill, samhandlingsverktøy, kunstig intelligens, programmering, videobaserte læringsformer og simulering være innganger institusjonene kan benytte seg av. Mer profesjonsretting i de akademiske oppgavene vil ikke bare styrke kvaliteten i utdanningene, utdanningene vil også oppleves mere meningsfull for studentene og blir mer attraktive.

Gjennom en revidering av de nasjonale retningslinjene i grunnskolelærerutdanningene følger vi opp de nye endringene i forskrift for rammeplan gjennom å øke institusjonenes handlingsrom og fleksibilitet. Retningslinjene skal sikre en nasjonalt koordinert lærerutdanning som oppfyller kravene til kvalitet i grunnskolelærerutdanningene.

Vi gir eksempler, men det vil være opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon, i samarbeid med lærerutdannerne, å velge hvilke ulike profesjonsnære arbeids og vurderingsformer de ønsker.

Alle forfatterne har deltatt i arbeidsgruppen for revisjon av de nasjonale retningslinjene. Innlegget er skrevet av:

Rakel Rohde Næss, Leder UHR-Lærerutdannings nasjonale fagorgan for grunnskolelærerutdanning, USN

Bodil Kjesbo Risøy, Studieprogramleder for grunnskolelærerutdanningene, HVL

Tove Grete Lie, Studieprogramleder GLU 5. — 10 trinn, NTNU

 Lin Elisabet Sandhaug Ramberg, Programleder Grunnskolelærerutdanningene, HIOF

Heidi Kristin Holmen, Studieprogramkoordinator for grunnskolelærerutdanningene, NORD

Ylva Jannok Nutti, Faglig ansvarlig for mastergrad i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, Samisk høgskole 

Marit Dahl Haugan, Rådgiver, USN

tove grete lie meninger masteroppgave ylva jannok nutti master marit dahl haugan lærerutdanning lin elisabet sandhaug ramberg heidi kristin holmen grunnskolelærerutdanning debatt bodil kjesbo risøy rakel rohde næss
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS