Debatt ● Arbeidsgruppa ved Nord universitet, Nesna
Hvordan møte kravet om en mer relevant lærerutdanning?
Under arbeidet med Pilot 1—10 for grunnskolelærerutdanninga ved studiested Nesna har vi i arbeidsgruppen gjort oss en del tanker om hvilke utfordringer utdanninga har og tatt tak i en del av disse under utarbeidelse av modellen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lærerutdanninga er stadig under debatt, og det er mange ulike synspunkt på hva som skal til for å øke attraktiviteten til lærerstudiene. Studentene selv er viktige premissleverandører og bør lyttes aktivt til for å kunne øke kvaliteten og oppnå en mer relevant lærerutdanning.
Mens vi venter i spenning på vårens stortingsmelding om profesjonsfagene, ønsker vi å bidra med noen betraktninger om hvordan vi mener en mer relevant lærerutdanning kan utvikles. Etter en lang prosess med utvikling av modellen, har rektor ved Nord Universitet formelt sendt inn en søknad til KD om oppstart av Pilot 1—10 for grunnskolelærerutdanninga ved studiested Nesna.
Vi i arbeidsgruppen har gjort oss en del tanker om hvilke utfordringer utdanninga har og tatt tak i en del av disse under utarbeidelse av modellen.
Studiebarometeret viste også i år at studenter ved lærerutdanningstilbud scorer lavt på flere kritiske punkt som kvalitet i undervisningen og opplevelsen av relevans i studieløpet. Nylig ble også en NOKUT-rapport presentert, der funn viser at masteroppgaven i lærerutdanningene av mange blir ansett som verdiløs.
Studenten Emmerhoff-Sæther hevder at en masteroppgave ikke gir kunnskap om klasseledelse, relasjonsbygging eller andre viktige sider av læreryrket. Hun savner mer tid i skolen, og viser til at vikariater og praksis i skolen har vært viktig for å henne for å kunne forberede seg på yrket hun utdanner seg til. Rapporten viser også at 66 prosent av studentene ønsker seg flere valgfag under utdanninga.
Arbeidsgruppa som har stått bak utviklinga av Pilot 1—10 har tatt utgangspunkt i at det har kommet signaler fra hold om å få inn flere fag under utdanninga, der særlig små skoler sliter med å få undervisningskabalene til å gå opp når søkere har få undervisningsfag i sekken etter et femårig utdanningsløp. At studentene selv ytrer de samme tanker som rektorer om nåværende utdanningsløp blir to sider av samme sak, siden etterspørselen av lærere med flere fag i utdanningsløpet trolig er mer attraktive i søkerbunken til skoleledere som skal løse kabalene.
Det er mange debatter om lærermasteren, men i praksis liten politisk vilje å spore om å reversere et femårig løp med masteroppgave for fremtidens lærerutdanninger.
Arbeidsgruppen
I Pilot 1—10 vil studentene kunne velge flere skolefag jamfør de modellene som finnes per i dag, samtidig som masteroppgaven vil bli videreført. Det er mange debatter om lærermasteren, men i praksis liten politisk vilje å spore om å reversere et femårig løp med masteroppgave for fremtidens lærerutdanninger.
Vi i arbeidsgruppen støtter absolutt synet om at en masteroppgave både kan være nyttig og relevant, og har kommet med noen forslag i pilotsøknaden vi ønsker å belyse opp mot pågående debatt og påstander om at masteroppgaven er preget av virkelighetsfjern teori og akademisering av profesjonsfaget.
Selv om mastergraden i lærerutdanninga er relativt fersk, viste allerede en kartlegging gjort av en forskergruppe ved OsloMet i 2022 at opplevelsen om mangel på relevans oppsto umiddelbart etter innføring av masterløpet i lærerstudiene. Det har derfor vært et mål å lage en pilotering der relevansen av masteroppgaven skal styrkes opp mot profesjonsperspektivet.
Arbeidsgruppa bak Pilot 1—10 har derfor tatt høyde for at vår modell skal legge opp til at en FoU-oppgave på tredje året og masteroppgaven i femte studieår både skal oppleves relevant og bidra til å styrke samhandlinga og partssamarbeidet mellom praksisfeltet, studenten og utdanningsinstitusjonen.
Det har derfor vært et mål å lage en pilotering der relevansen av masteroppgaven skal styrkes opp mot profesjonsperspektivet.
Arbeidsgruppa
For å ta tak i sitatet fra Emmerhoff-Sæther om at hun ikke opplever å få praktisk kunnskap om skolen gjennom egen masteroppgave, ønsker vi heller å stimulere til en større samhandling mellom student og praksisfelt ved å la begge parter ta del i forsknings- og utviklingsarbeid som grunnlag for både FoU-oppgave og masterprosjekt. Her mener vi at aksjonsforskning kan være nøkkelen til at flere studenter ser nytteverdi i møte med både forskningsfeltet og praksisfeltet.
Hilde Hiim har en sentral rolle i aksjonsforskningstradisjonen i Norge, og hennes tanker om hvordan aksjonslæring og aksjonsforskning kan bidra til å øke relevansen i lærerutdanninga mener vi er gode spor å følge. Hun skriver blant annet at «lærerutdanninga på masternivå bør ha et mål om at studentene skal videreutvikle sin profesjonelle lærerkompetanse samtidig med at de lærer å forske i lærerpraksis. Et hovedanliggende er at studentene lærer å bidra til å utvikle praksisbasert profesjonskunnskap» (s. 45-69).
Vi har latt oss inspirere både av Hiim og flere andre relevante navn innen aksjonsforskningsfeltet, og mener at det vil være en fordel om lærerutdannere, praksislærere og studenter i større grad kan samhandle om forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke og videreutvikle kompetansen til alle parter.
I modellen for Pilot 1—10 ønsker vi å ta tak i aksjonsforskning som et mulighetsrom for å bremse distansen mellom akademisk teori og praktisk profesjon. Vi har derfor lagt opp til at FoU-oppgaven skal ha et aksjonsforskningsdesign. Tanken er at oppgaven skal være et tydelig ledd i studentens masterarbeid, og gi studenten erfaring med både aksjonsforskning og aksjonslæring.
I femte studieår skal kandidaten fordype seg i masteroppgaven som skal være tett koblet opp mot praksisfeltet. Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng og skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Velger studenten en master i et undervisningsfag skal prosjektet ha en solid forankring i fag og fagdidaktikk. En masteroppgave i pedagogikk eller spesialpedagogikk skal være orientert mot arbeid i klasserommet og knyttes til undervisning og læring i fag. Det vil være en fordel om masterarbeidet blir knyttet konkret til innovasjonsarbeid i skolen, der også bestillinger fra skolene kan være et viktig bidrag for å øke relevansen i masteroppgavene.
Vi har troa på at en pilotering av grunnskolelærerutdanning for 1—10 trinn kan være med på å bidra til at studenter opplever større relevans i utdanningsløpet, og at flere skoler vil bli interesserte i å bidra til studentenes utforsking av problemstillinger som er konkret forankra i klasserommet og skolen som praksisfelt. Vi venter i spenning på behandling av søknaden, og har troa på at vi kan bidra til at flere studenter vil oppleve en mer relevant lærerutdanning ved å prøve ut Pilot 1—10 på Nesna fra høsten 2025. Dette vil bli et svært viktig supplement til den ordinære grunnskolelærerutdanninga (1-7 og 5-10) på Nesna.
Innlegget er skrevet av:
Sylvi Bratteng, førstelektor, pedagogikk
Mette Gårdvik, førstelektor, kunst og håndverk
Oddbjørn Knutsen, dosent, pedagogikk
Renate K. Nordnes, universitetslektor, norsk
Anne-Mette Bjørnvik Rosø, førstelektor, pedagogikk
Karin Stoll, førstelektor, naturfag
Wenche Sørmo, førsteamanuensis, naturfag
