Ytringsfrihet
Professor med kritikk av UiB og NTNU:
– Faresignaler for ytringsfriheten
Universitetsledelsenes håndtering av tyskervits-saken i Bergen og Eikrem-saken i Trondheim gir grunn til bekymring, mener professor ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den svært polariserte kulturen i USA har de siste årene gitt grobunn for ideer som i praksis ønsker å begrense den akademiske friheten — friheten til fritt å kunne gi uttrykk for sine faglige synspunkter.
Fagbladet Forskerforum har en lengre reportasje om mennesker med upopulære meninger eller forskningsfelt som blir forsøkt avlyst ved flere amerikanske universiteter — ved protester og foredragsinvitasjoner som blir trukket tilbake.
«Cancel culture» kan også karakterisere ønsket om å fjerne statuer eller navneplaketter, som vi har sett en større tendens til i det siste.
Flere frykter nå at lignende tendenser kan innta norske utdanningsinstitusjoner.
— Ytringsrommet i norsk akademia har vært ganske stabilt de siste årene, nesten forbausende stabilt sammenlignet med den akademiske verden i enkelte andre land. Men det er jo faresignaler – Eikrem-saken ved NTNU og saken med tyskervitsen i Bergen, for eksempel, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), Øystein Sørensen til Forskerforum.
Khrono har bedt han utdype hva han mener med det siste.
— Gått veldig langt
— Det er ulike typer eksempler på at ledelsen på ulike nivåer har vært vel aktivistiske. NTNU har brukt påfallende mye ressurser på å granske hva Øyvind Eikrem måtte ha sagt og skrevet på Facebook. Universitetet i Bergen sin ledelse bidro til å blåse opp det som burde være en fillesak, sier Sørensen til Khrono.
Ved NTNU granskes det for tiden om førsteamanuensis Øyvind Eikrem står bak rasistiske utsagn fra en anonym Facebook-profil. Eikrem har tidligere havnet i trøbbel på eget institutt fordi han uttalte seg til det høyreradikale nettstedet Resett.
Ved Universitetet i Bergen kom en foreleser med flere utsagn på forelesninger, blant annet en tyskervits, som en tysk student i salen opplevde som rettet mot seg personlig, og ble støtt av. Dette har det blitt mye rabalder av, og universitetet måtte senere ut med erstatning.
Sørensen mistenker at ledelsen ved UiB ikke helt visste hvordan de skulle gripe situasjonen an og dermed endte opp med famlende reaksjoner.
— Ved NTNU har ledelsen gått veldig langt. Jeg mistenker at det har å gjøre med at de sterkt misliker det Eikrem måtte ha av synspunkter. Det kan vel finnes mange andre akademisk ansatte ved NTNU som har sagt eller skrevet både det ene og andre, som noen kan reagere på, uten at de blir utsatt for noe sånt, sier han.
— Syns du det er grunn til å frykte amerikanske tilstander i Norge?
— Det er ihvertfall nødvendig å være klar over det mange oppfatter som uheldige trender andre steder, særlig i USA, sier han.
Noen meninger er ikke ok
Sørensen mener det er viktig å se på tradisjonen innenfor norsk akademia.
— Jeg har et konkret eksempel på hvordan det har vært. For 100 år siden var Edvard Bull historieprofessor ved Det kongelige Fredriks universitet, som UiO het den gangen. Han var også en av de ledende kreftene i det revolusjonære Arbeiderpartiet og var glødende tilhenger av å erstatte parlamentarisk demokrati med proletariatets diktatur, om nødvendig med revolusjonær vold. Dette var ikke snakk om en liten ekstremistgruppe, men noe mange oppfattet som en sterk og alvorlig trussel mot hele det eksisterende samfunnet og den sosiale ordenen. Men det var tydeligvis greit i 1920! Jeg har selv bedt mine historiestudenter om å lese foredrag om proletariatets diktatur som Bull holdt i Studentersamfundet. Han fikk lov til det – å forfekte ekstreme meninger, selv om han var professor, sier Sørensen.
— Mens nå blir det stor ståhei hvis man har veldig uvanlige meninger?
— Ja, det er jo tydelig i Eikrem-saken. Det er vanskelig å tolke det på noen annen måte, enn at slike meninger er det ikke akseptabelt å ha for en ansatt.
— Hvis man mener at en akademisk ansatt skriver eller sier noe som er direkte i strid med norsk lov, er jo det en sak for politiet og rettsvesenet. Utover det er det viktig for det akademiske liv at det er høyt under taket og stort ytringsrom. Det ville være uheldig om ideologiske plattformer av den typen vi har sett på KHiO (Kunsthøgskolen i Oslo journ.anm.), der alle studenter og ansatte skal gjennom den samme ideologiske kvernen, og mene det samme om kontroversielle ideologiske spørsmål, får bre seg, sier han.
Ikke det største problemet
— Noen mener at denne trusselen — om cancel culture — er overdreven og konstruert. Hva tenker du om det?
— Hvis noen er tilhenger av å innskrenke ytringsfriheten på en sånn måte, ser de vel ikke dette som en trussel, tvert imot, vil de vel mene at vi skal styre mot det, sier Sørensen og fortsetter:
— Men for å si det sånn – dette er ikke det jeg ser som det største problemet i samfunn, politikk og akademia. Tvert imot, jeg har ikke registrert at mitt ytringsrom er begrenset, i hvert fall ikke av universitetsinstanser.
Olsen: Ikke sak om ytringsfrihet
— Jeg er enig i at vi ikke visste hvordan vi skulle angripe saken. Men det handler ikke om ytringsfrihet, det handler om hva man gjør når studenter varsler, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, om den såkalte tyskervitssaken.
Han trekker frem det han har sagt tidligere: Dette er ikke en sak om mobbing og trakassering.
— Verken professoren, studenten eller UiB-ledelsen har sett på dette som en sak om ytringsfrihet. Ytringsfriheten er absolutt. Denne saken handler om hvordan få til god læring, sier Olsen.
Han sier at han ikke er bekymret for ytringsrommet, men sier samtidig at man skal være på vakt.
— Ytringsfriheten kan bli utfordret. Det som er viktig for personer som meg, som er i en maktposisjon, er å ta vare på alle parters ytringsfrihet, sier rektoren.
Khrono har sendt Sørensens utsagn til NTNU-ledelsen med tilbud om å kommentere disse. Fredag formiddag var svaret at NTNU ikke kunne se på saken før over helgen.
