Debatt ● hilde fiva buzungu

Hvis svaret alltid er mere penger, er det mulig vi stiller feil spørsmål?

For lav dekning av kvalifiserte tolker i offentlige organer skyldes ikke nødvendigvis mangel på tolker.

— Da jeg undersøkte NAVs behov for tolking, fant jeg at etatens språkbehov i stor grad var på språk med god dekning av kvalifiserte tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister, skriver Hilde Fiva Buzungu.
Hilde Fiva Buzungu
Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag Hilde Fiva Buzungu
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Førsteamanuensis Åse Johnsen ved Universitetet i Bergen skriver i Khrono 12. januar at det må mer penger på bordet til tolkeutdanningene. Det er vanskelig å si seg uenig et ønske om mer penger til universiteter og høgskoler. Å kvalifisere profesjonsutøvere til tolkeprofesjonene er et viktig samfunnsoppdrag, og som Johnsen påpeker er tilgang til kvalifiserte tolker en forutsetning for at offentlige organer skal lykkes med sin etterlevelse av tolkeloven.

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) trådte i kraft 1. januar 2022, og pålegger offentlige organer et ansvar for å sørge for tolking i møter med minoritetsspråklige innbyggere hvor man mangler felles språk. Johnsen påpeker at kun 42 prosent av tolkeoppdragene for offentlige organer i 2019 ble utført av kvalifiserte tolker.

Vi har ikke et lovforbud mot at offentlige organer benytter mindreårige til å utføre legearbeid eller advokatarbeid, og det er nedslående at tolkeyrket til nå har vært regulert i så liten grad at det har vært behov for dette forbudet.

Hilde Fiva Buzungu, førsteamanuensis ved OsloMet

Dette kan enten, som Johnsen foreslår, skyldes at det er for få tolker og at det er behov for at utdanningstilbudet i tolking bygges ut, styrkes og tilføres ressurser. En annen mulighet er at offentlige organer av andre grunner ikke evner å få dekket sine tolkebehov med kvalifiserte tolker.

I min doktoravhandling fant jeg at det sistnevnte var tilfelle. Da jeg undersøkte NAVs behov for tolking, fant jeg at etatens språkbehov i stor grad var på språk med god dekning av kvalifiserte tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Det at etatens behov for tolking i liten grad ble dekket av disse kvalifiserte tolkene, skyldtes at de organisatoriske løsningene ikke var gode nok til å sikre at ansatte ved NAV-kontorene fikk tilgang til kvalifiserte tolker ved behov.

NAVs egne retningslinjer stilte krav til at tolkeoppdrag skulle dekkes av kvalifiserte tolker, men min undersøkelse fant brudd på dette i 72 prosent av tolkeoppnevningene. At NAV-kontorer som oppnevnte tolker fra private formidlingsbyråer hadde tolker helt uten språklige og tolkefaglige kvalifikasjoner i hele 85 prosent av møtene.

Dette samsvarer med mine tidligere funn fra en tilsvarende undersøkelse i helsesektoren i 2012, hvor private formidlingsbyråer tildelte tolkeoppdragene til personer helt uten kvalifikasjoner i 88 prosent av tilfellene.

Det er behov for forskning på dekningsgraden av tolker på de ulike språkene hvor offentlige organer har behov for tolk, men jeg vil mene at det per i dag ikke er grunnlag for å si at offentlige organers problemer med å etterleve tolkelovens § 7 om krav til kvalifisert tolk gjennomgående skyldes for få tolker eller for få studieplasser ved tolkeutdanninger.

Det er likeledes behov for forskning på sammenhengen mellom tolkers arbeidsforhold og offentlige organers tilgang til kvalifiserte tolker.

Det finnes språk hvor offentlige organer har behov for tolking uten at det finnes kvalifiserte tolker. De aller fleste språkene dette gjelder, er språk hvor det flere ganger har vært utlyst og gjennomført tospråklig testing av potensielle tolker.

Nyeste artikler

Mest lest

Kompetanse i de to tolkespråkene utgjør grunnlaget for å kunne påbegynne tolkeutdanning. Tospråklig kompetanse er nødvendig for å kunne utføre tolking, og så vil man gjennom tolkestudier lære seg tolkefaglige metoder og teknikker for å tolke, samt få kompetanse knyttet til profesjonsutøvelse og yrkesetikk i tolkefaget.

Dersom det ikke finnes personer som har tilstrekkelig kompetanse i norsk og indonesisk eller norsk og mabaan til å kunne oppnå tilfredsstillende resultat på en tospråklig prøve i denne språkkombinasjonen, vil ikke all verdens utbygging av studietilbud i tolking kunne bøte på dette.

Johnsen tar også opp forbudet mot bruk av barn til tolking i tolkelovens § 4. Når det gjelder forbud mot oppnevning av mindreårige til tolking for offentlige organer, er dette en form for barnearbeid som jeg i utgangspunktet mener det er synd at det er nødvendig med et lovforbud mot.

Vi har ikke et lovforbud mot at offentlige organer benytter mindreårige til å utføre legearbeid eller advokatarbeid, og det er nedslående at tolkeyrket til nå har vært regulert i så liten grad at det har vært behov for dette forbudet. Forbudet har vi imidlertid hatt siden 2016, tidligere var dette regulert i forvaltningslovens § 11 e, men bestemmelsen er nå inntatt i tolkeloven.

Jeg mener i likhet med Johnsen at forbudet er nødvendig og betimelig gitt tidligere undersøkelser av offentlige organers praksis i kommunikasjon med minoritetsspråklige innbyggere. I min doktorgrad fant jeg dog at det som forkom adskillig oftere enn at mindreårige ble benyttet til tolking, var at voksne familiemedlemmer og venner ble benyttet til å formidle informasjon mellom offentlige organer og minoritetsspråklige innbyggere.

En slik praksis er også svært problematisk, og tolkelovens forbud mot å benytte mindreårige til tolking og formidling av informasjon kan med fordel utvides til å dekke også andre pårørende.

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

oslomet - storbyuniversitetet nav meninger kvalifisert tolk hilde fiva buzungu debatt tolkeutdanning åse johnsen universitetet i bergen språklov
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS