Debatt ● Arve Hjelseth

Hva mener vi med digital undervisning?

Hvis en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien.

Det vi etter pandemien kanskje forbinder mest med hybrid undervisning, er at noen av studentene er til stede i auditoriet, mens andre streamer seansen på skjerm, det er det aller dårligste alternativet, mener professor Arve Hjelseth.
Arve Hjelseth
Professor Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono meldte nylig at en internasjonal undersøkelse viste at studenter ønsker seg mer hybrid undervisning. Gjennomsnittsstudenten (som selvsagt ikke finnes i virkeligheten) ønsker at drøyt en tredjedel av undervisningen bør foregå digitalt. 

Undersøkelsen er utført av en aktør som kaller seg Tribal i-graduate. Så vidt jeg kan se, tilbyr denne virksomheten tjenester til universitetssektoren, og det er sikkert fristende å løfte fram resultater som øker muligheten for å selge noe. Undersøkelsen er dessuten orientert mot internasjonale studenter, og er dermed åpenbart ikke representativ for studenter som sådan. I tillegg kan det jo bemerkes at det ikke er studentenes foretrukne undervisningsform som bør være universitetenes fyrlykt, men hva som utvikler forståelse og læring.

Det er derfor ingen grunn til å tillegge undersøkelsen noen som helst betydning. At Khrono har plukket den opp, gjør det likevel fristende å pirke i det digitaliseringsmantraet som åpenbart ligger under her. 

Hvis nå en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien. Når jeg legger ut en PP-fil fra en forelesning, er det et eksempel på digital undervisning. Når jeg svarer på faglige spørsmål fra studenter på e-post, er det også digital undervisning.

 I tillegg foregår mesteparten av kommunikasjonen i veiledningsrelasjoner digitalt: Studenter sender meg et dokument som jeg kommenterer i og gir tilbakemelding på, før vi eventuelt har et kort møte (av og til også digitalt) om veien videre. 

Mye av undervisningen er altså digital. Til tross for dette ber Tribal i-graduate oss om å lytte mer til studenter som vil ha såkalt «hybrid» undervisning. Det koker ned til at sterke krefter – og jeg tror ikke en gang studentene er de viktigste – vil ha forelesninger tilgjengelige digitalt, også i ettertid. Blant annet har statsråder lansert dette som ambisjon og krav. 

Om myndighetene skulle finne på å stadfeste dette som prinsipp, er det i og for seg greit for meg. Men i så fall ser jeg ingen grunn til å møte opp i et auditorium for å lire av meg 2x45 minutter med vel forberedt prat om dagens tema, som filmes og senere legges ut for både studenter og den opplyste allmenhet. I så fall spiller jeg inn denne forelesningen digitalt. Jeg vil også passe på å unngå ethvert tilløp til tvetydigheter eller sarkasmer, som jeg i en ordinær undervisningssituasjon kan være ganske god til. Slikt er nemlig kontekstavhengig og egner seg ikke for evigheten. Her blir det i stedet ganske godt forberedt og ikke minst ganske kjedelig prat, uten mulighet for spørsmål. Det blir så digitalt at selv Tribal i-graduate bør nikke anerkjennende.

Det er som om de faktisk tror at det som formidles i en undervisningssituasjon er ferdigtygd kunnskap, som det bare gjelder å stappe inn i skolten på forsvarsløse studenter. Men det er jo ikke det som er poenget med undervisning. I så fall ville det være tilstrekkelig å lese pensum. Eventuelt kunne jeg som lærer lest høyt fra pensum, hvis enkelte studenter synes det er for slitsomt å lese selv. 

Når jeg underviser, prøver jeg å justere form etter hvordan jeg oppfatter studentenes respons. Selv om de altfor ofte er stille og passive, kan jeg likevel fornemme i hvilken grad de henger med. Undervisning er en form for sosial interaksjon, selv når det stort sett er læreren som snakker.

God undervisning er med andre ord kontekstavhengig, og det bygger på et minimum av fortrolighet. Foreleser og student etablerer et rom hvor det er underforstått at konteksten strukturerer hvordan kommunikasjonen foregår og hvordan utsagn bør forstås. Å gjøre dette tilgjengelig for ettertiden vil åpne for kontekstløse tolkninger. Siden enkelte i vår tid har en tendens til å forstå alt som sies i verste mening hvis de ikke er kjent med eller oppmerksomme på konteksten, vil i hvert fall jeg være forsiktig med å utsette meg for slik risiko. Det gir kjedeligere undervisning, og kan like gjerne formidles som videoforelesninger. 

For ordens skyld; det vi etter pandemien kanskje forbinder mest med hybrid undervisning, er at noen av studentene er til stede i auditoriet, mens andre streamer seansen på skjerm. Dette er det dårligst fungerende av alle alternativer. Som lærer må man dels orientere seg mot det tilstedeværende publikum, dels må man følge med på om det dukker opp spørsmål digitalt. Lite er mer egnet til å skape forvirring og brudd i den røde tråden, både for studenter og lærere. Så vær så snill, bare glem det. Det var en fornuftig nødløsning under deler av pandemien, ikke et eksempel til etterfølgelse.

student internasjonalisering hybrid undervisning digitalisering debatt arve hjelseth undervisning meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS