Debatt ● Jon Arne Løkke og Stian Orm

«Hører du meg nå?» Hvordan forebygge zoom-fatigue

Hittil har det ikke vært nok fokus på hvordan vi kan gjøre den digitale undervisningen mindre utmattende, skriver innleggsforfatterne.

Ikke se på bildet av deg selv – for mye selvevaluering er ikke bra, det finnes alternativer der du kun ser de andre, skriver innleggsforfatterne Jon Arne Løkke og Stian Orm.
Jon Arne Løkke
Dosent Jon Arne Løkke
Stian Orm
Stipendiat Stian Orm
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det siste halvannet året har det blitt mye zoom-undervisning i høyere utdanning på grunn av covid-pandemien. Mange – både studenter og andre – rapporterer at det er mer slitsomt å følge med på zoom-undervisning enn tradisjonelle fysiske forelesninger. Fenomenet har fått navnet zoom-fatigue, og handler om slitenhet, utbrenthet, energitrøtthet og håpløshet i møte med de digitale undervisnings- og møteplattformene.

I motsetning til andre problemer i pandemien, er zoom-fatigue et relativt avgrenset problem og vi hevder, etter å ha lest forskningslitteraturen, problemet kan forebygges. I kronikken beskriver vi omfanget av problemet og presenterer 18 tips til studenter og forelesere som kan forebygge zoom-fatigue.

Noen tips kan foreleserne ta hensyn til på gruppenivå, mens andre tips må studentene ta hensyn til på individnivå. Noen av tipsene er basert på den eksisterende forskningslitteraturen, mens andre er basert på forfatternes erfaringer.

Rundt 70 prosent av studenter og andre har opplevd zoom-fatigue etter undervisning og møter på digitale plattformer. Nesten 40 prosent av amerikanske doktorgradsstudenter og nesten 20 prosent av amerikanske masterstudenter har blitt forsinket med fullføringen av graden på grunn av pandemien. 55 prosent av studentene i en studie rapporterte om en følelse av sosial distansering fra medstudenter, 64 prosent rapporterte at de ikke klarte å engasjere seg i den digitale undervisningen og 60 prosent mente at det manglet klar og tydelig kommunikasjon og støtte fra foreleseren. Så mange som 40 prosent av studentene rapporterte om tekniske vansker, som dårlig internettforbindelse, og hele 23 prosent av foreleserne rapporterte om dårlig internettforbindelse.

Rundt 70 prosent av studenter og andre har opplevd zoom-fatigue etter undervisning og møter på digitale plattformer.

Jon Arne Løkke og Stian Orm

Cirka halvparten av studentene rapporterte at de ikke følte seg komfortable med å ha på kamera og mikrofon i undervisningen, og våre erfaringer tilsier at det store flertallet foretrekker å ha kameraet av. De vanligste grunnene til å ville ha kameraet av som er rapportert i studiene, er en følelse av mangel på privatliv (eksempelvis dersom man bor med barn eller andre studenter), engstelighet for å bli evaluert av andre, å bedre internettforbindelsen ved å ikke måtte laste opp video, eller å kunne ta mini-pauser eller multi-taske uten at andre ser det. Over 90 prosent rapporterer at de multi-tasker.

Vi følger på med en liste med 18 tips basert på vår erfaring med undervisning på digitale plattformer, samt lesing av forskningslitteraturen fra mars 2020 og frem til nå. Vi har delt tipsene inn i tips til forelesere eller den som er ansvarlig for den digitale undervisningen, tips til deltakere i digital undervisning (kan inkludere foreleser) og tips til ledere i høyere utdanning som må sørge for at systemene for digital undervisning fungerer.

Tips til forelesere:

1. Ta hyppige pauser – ikke la det gå mer enn 20 minutter med snakking. Pausene kan brukes av foreleser til å se over spørsmål i chat; studentene kan reise seg opp, lage notater, snakke med medstudenter. Korte pauser er 4-5 minutter; legg inn lengre pauser også. F.eks. legg inn 4-5 minutter etter de første 20 minuttene, deretter holder du på i 20 minutter til før du gir 15 minutter pauser.

2. Når du starter opp etter pauser, korte eller lange, innby til studentaktivitet ved å spørre om noen har spørsmål eller kommentarer, og ta opp det som har kommet i chaten.

3. Ikke bare legg inn hyppige pauser, begrens også undervisningen foran skjerm til maks 4 timer om dagen. En studie antyder at 4 timer om dagen er grensen for zoom-fatigue. Gjør studentene oppmerksom på at de må jobbe mer med stoffet selv, de har gått glipp av noen timer undervisning.

4. Beveg deg og gestikuler – det skaper en annen dynamikk og mer liv.

5. Legg til rette for studentaktivitet i undervisningen. Oppmuntre studentene til å stille spørsmål både til deg og andre studenter, bruk evt. breakout rooms eller lignende for å la studentene møtes og drive med samarbeidslæring eller bare kunne snakke litt sammen.

6. Gi studentene en klar oversikt og plan for undervisningen på begynnelsen, både innhold og form. Si for eksempel fra om at det er hyppige pauser, når det er lunsj og hvordan eventuelt gruppearbeid er lagt opp.

7. Aksepter at det kommer tekniske utfordringer – du får ikke gjort noe med det.

8. Dersom du har veiledning eller annen undervisning der dere er få deltakere – sørg for at dere har et dokument eller en «tredje part» å se på.

Tips til studenter, lærere og alle som deltar i zoom-undervisning eller møter:

9. Det er viktigere at du bruker chat’n enn at du har på kamera. Bruk chat til å spørre andre studenter om hva som ble sagt eller referert til. Still spørsmål til foreleseren.

10. Ikke multitask – bruk de hyppige pausene til de andre oppgavene du trenger å gjøre. Lag en liste med små oppgaver du skal gjøre og bruk pauser eller vent til forelesningen er ferdig med å utføre oppgavene. Vær her og nå – ta notater fra forelesningen. Diskuter på chat.

11. Beveg deg i pauser og under forelesningen. Stå innimellom. Ikke ligg i senga – da får du ikke til de nødvendige bevegelsene.

12. Sørg for at du ikke får for mye blikkontakt på kort avstand (konstant gaze).

Nyeste artikler

Mest lest

13. Ikke se på bildet av deg selv – for mye selvevaluering er ikke bra, det finnes alternativer der du kun ser de andre.

14. Bruk telefonen og snakk med folk i pauser, benytt deg også av muligheten til å sende private meldinger i chat.

15. Aksepter at det kommer tekniske utfordringer og at internettforbindelsen kan bli dårlig – det får du ikke gjort noe med. Forelesere bør være vise forståelse for at studenter kan koble ut, både på grunn av tekniske problemer og konsentrasjon. Alle spørsmål er derfor gode, også når de kommer for tiende gang.

16. Planlegg eventuell tid før og etter zoom, samt lengre zoom-pauser, med sosiale aktiviteter, meditasjon, Netflix eller konsentrerte aktiviteter som å lese en artikkel eller en tegneserie.

Tips til ledere:

17. Det må settes av penger på budsjettet til ordentlige kameraer og teknisk utstyr for foreleserne, inkludert digitale skriveverktøy og tavler.

18. Det må settes av tid i arbeidsplaner og arrangeres opplæring i digital undervisning for både forelesere og studenter.

Tipsene er med bakgrunn i våre erfaringer og det vi har lest av forskning hittil. Vi er glade for at kunnskap utvikler seg over tid, og det kan bli flere eller færre tips avhengig av fremtidig empirisk belegg.

Det er også viktig å bemerke at det er et system- og kulturansvar at rådene tas i bruk og at tilbud kommer på plass, kjapt! Initiativet bør komme fra de som er ansvarlige for den faglige kulturen ved institusjoner for høyere utdanning. Hittil har det ikke vært nok fokus på hvordan vi kan gjøre den digitale undervisningen mindre utmattende.

Jon Arne Løkke, er dosent og merittert underviser ved Høgskolen i Østfold og Høgskulen på Vestlandet

Stian Orm, er doktorgradsstipendiat ved Sykehuset Innlandet, tidligere høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet og prisbelønnet foredragsholder

forelesning undervisningstips undervisning stian orm pandemi meninger korona jon arne løkke zoom debatt zoom-fatique
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS