Debatt ● Per Arne Bjørkum
Hva med litt selvransakelse?
Mange klager på statsbudsjettet. Men det er dette som er utviklingen vi må forberede oss på.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det klages mye på statsbudsjettet. Argumentet til statsråd Oddmund Hoel om at Norge ligger på topp når det gjelder penger til utdanning og forskning i Europa, preller av. I stedet vises det til at målt i forhold til statsbudsjettet, satser det offentlige i andre nordiske land mer på forskning, mens vi kutter.
Forskning er et spleiselag der industrien også bidrar med penger. I Norge stiller industrien ikke opp i samme grad som i de andre nordiske landene. Vi må derfor spørre oss selv: hvorfor ikke? Er det et tegn på at industrien ikke ser nytten av å samarbeide med oss? I så fall, hvorfor skal staten da øke finansiering til forskningen?
Det finnes imidlertid en løsning som vi selv har kontroll over. Universitetene og høgskolene har nemlig stor handlingsfrihet innenfor eget budsjett og kan derfor øke innsatsen på forskning. Vi kan effektivisere utdanning ved å redusere antall kurs innenfor hvert fagområde, et vil si mindre spesialisering. Færre kurs vil frigi lønnsmidler som kan brukes til forskning.
Studentene vil være tjent med en slik dreining. Mange vil oppleve at den spesialiserte kunnskapen blir effektivisert vekk. Da blir grunnlaget i fagområdet, som har mindre sannsynlighet for å bli overflødig, viktig. Dagens studenter trenger derfor breiest mulig opplæring innenfor fagområdet slik at de er godt rustet til livslang (selv)læring — og videreutdanning i jobben.
Ett av samfunnsoppdragene til UH-sektoren er å utdanne mennesker samfunnet trenger. Det oppdraget må oppfylles. I tillegg forventes det at de vitenskapelige ansatte skal bidra med ny kunnskap, det vil si forske. Det er imidlertid ikke et absolutt krav. Ingen kan forlange at de ansatte bidrar med noe nytt som samfunnet kan benytte seg av. De færreste gjør det.
Det aller meste, kanskje så mye som 99 prosent, av den nye kunnskapen som vi benytter oss av er dessuten publisert av forskere i andre land. Det er derfor viktig at vi har kompetanse til å se når verdifull ny kunnskap dukker opp. På 1990-tallet fikk alle fagansatte i Statoil satt av 10 prosent av tiden til «teknologiovervåking». Universitetene bør kanskje tenke likedan — med søkelys på forskning. Noe av det man oppdager kan føre til egen forsking.
UH-sektoren har vært skånet for oppsigelser, men det har pekt i den retningen en stund. Barnekullene har sunket og samfunnet trenger at flere av ungdommene tar yrkesfaglig utdanning, eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). Det satser regjeringen på. Som bebudet. Det er derfor den utviklingen vi må forberede oss på.
Å måtte slutte i en jobb er slitsomt, men det er mangel på kvalifiserte arbeidstakere, både i det offentlige og i det private.
