statsbudsjettet 2025

Hoel: Det blir egentlig  realøkning for forskning

Forskningsaktiviteten blir minst like stor i 2025 som i 2024, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Han forklarer nedgangen i forslag til statsbudsjett med tekniske endringer — ikke faktiske kutt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var i Ålesund og presenterte sitt forslag til statsbudsjett. I forkant besøkte han fagskolen Møre og Romsdal, her på en av deres simulatorlabber.
Publisert Sist oppdatert

Da regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt fram mandag, lot ikke reaksjonene fra universiteter og høgskoler vente på seg.

FAKTA

Statsbudsjettet 2025

  • Regjeringen har lagt inn en forventning om 3,8 prosent lønns- og prisvekst i budsjettet.
  • Universiteter og høgskoler får en nedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent. Totalt er bevilgningen på 46,4 milliarder kroner. Budjsettnivået er 0,2 prosent over 2019-nivå. Budsjettet for 2024, var 1,6 prosent over 2019.-nivå.
  • Den samlede bevilgningen til forskning og utvikling er på 48,5 milliarder kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. Forskningsminister Oddmund Hoel garanterer at dette utelukkende skyldes tekniske justeringer. En omlegging av finansieringsmodell for Forskningsrådet, samt en reduksjon i kontigent til Horisont Europa grunnet valutaendringer mv. Hoel garanterer at aktvitetsnivået opprettholdes.
  • Målt i forhold til forventet lønns- og prisvekst er det 26 av 33 priveta og statlige universiteter og høgskoler som opplever kutt i budsjettet for 2025.
  • Kuttene kommer av utfasing av studieplasser og rekrutteringsstillinger gitt under koronapandemien, kutt med tanke på internasjonale studenter og skolepenger, kutt fordi universiteter og høgskoler skal kunne ta betalt for konteeksamen der studenter har stått og et kutt som heter reduksjon.

— Nå må vi si stopp, sa leder for Forskerforbundet, Guro Lind, og ville mobilisere til protestaksjon.  

— Ja, jeg er forbanna, sa leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

— Dette er nok et svakt budsjett for forskning, innovasjon, høyere utdanning og Norges internasjonale konkurransekraft. Det er skuffende med en realnedgang i budsjettene til forskning og utvikling på 3,5 prosent, sa rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

— Det ble jo ganske i nærheten av det vi forventa, og det gjør oss bekymra. Dette er ikke et budsjett som gjør oss i stand til å bidra i den omstillingen Norge trenger, sa rektor ved NTNU, Tor Grande.

Opprettholder at budsjett er stort og godt

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel avviser kritikken.

— Hva tenker du om de sterke reaksjonene som har kommet mot budsjettet ditt?

— Vi har lagt fram et stort og godt budsjett som svarer på samfunnsutfordringene høyere utdanning og forskning skal bidra til å løse. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på forskningsfinansieringen. Vi prioriterer i tillegg flere større forskningssatsinger i neste års budsjett, sier statsråden.

Han trekker fram at det satses stort på forsking og utvikling i forsvarssektoren. Og at det i tillegg satses på blant annet kvanteteknologi, utvikling av norske og samiske språkmodeller, bærekraftig fôr og forskning på yrkesfag. 

— Med dette statsbudsjettet legger vi grunnlaget for den nasjonale, teknologiske infrastrukturen vi trenger i framtiden. Den stipulerte nedgangen i midler til forskning og utvikling (FoU) på 3,5 prosent kommer i hovedsak av to tekniske endringer som ikke påvirker den faktiske forskningsaktiviteten, sier Hoel.

Kunnskapsdepartementet opplyser at dersom det ikke hadde vært for disse to faktorene, endret budsjettmodell for Forskningsrådet og endret kontigent til Horisont Europa, som til sammen utgjør 2 milliarder, så ville det vært en realøkning i FoU-bevilgninger i statsbudsjettet. 

Kan forklare 2 milliarder

Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono om disse tekniske endringene at det er krevende å gi en fullstendig oversikt over hvor stor andel av nedgangen som er forårsaket av tekniske endringer. 

FAKTA

Horisont Europa og kontigent

  • Her er det offisielle EØS-notatet som regulerer proporsjonalitets­faktoren: Opprettelsen av Horisont Europa - regjeringen.no
  • «EØS/EFTA-landene betaler et finansielt bidrag (kontingent) for å delta i Horisont Europa. EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a. Bidraget reflekterer den relative andelen hver stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet, og kalles proporsjonalitetsfaktoren.»

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Departementet trekker fram at reduksjonen i bevilgningsbehovet for Norges kontingent til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, som blir gitt over Kunnskapsdepartementets budsjett og representerer en teknisk endring, bidrar til realnedgang på om lag 1,4 milliarder kroner. 

Rent teknisk forklarer departementet at reduksjonen i bevilgningsbehovet til kontingenten fra saldert budsjett 2024 til forslaget til statsbudsjett for 2025, skyldes en endret kronekurs og en utregning på grunnlag av bruttonasjonalproduktet (BNP) til Norge relativt til samlet BNP for EU-landene.

Legger om budsjettmodell

Kunnskapsdepartementet trekker også fram at den anslåtte realnedgangen i FoU-bevilgninger for 2025 må ses i sammenheng med innføringen av bruttobudsjettering med tilsagnsfullmakter for Forskningsrådet. 

— Omleggingen av budsjetteringsmodell for Forskningsrådet bidrar med en realnedgang i FoU-anslaget på om lag 0,6 mrd. kroner, opplyser departementet. 

Det reduserte bevilgningsbehovet er en teknisk endring som følge av omleggingen og innebærer ikke en reduksjon fra 2024 til 2025 i forskningsfinansiering gjennom Forskningsrådet, ifølge departementet.

Det samlede beløpet foreslår å bevilge til Forskningsrådet i 2025 består av det Forskningsrådet forventer å utbetale til forpliktede prosjekter, samt prosjekter som får tildeling og samtidig har behov for midler i 2025. Hva Forskningsrådet kan tildele av nye prosjekter fremgår i beløpet for tilsagnsfullmakten, opplyser departementet

Powered by Labrador CMS