statsbudsjettet 2025
Hoel: Det blir egentlig realøkning for forskning
Forskningsaktiviteten blir minst like stor i 2025 som i 2024, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Han forklarer nedgangen i forslag til statsbudsjett med tekniske endringer — ikke faktiske kutt.
Da regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt fram mandag, lot ikke reaksjonene fra universiteter og høgskoler vente på seg.
— Nå må vi si stopp, sa leder for Forskerforbundet, Guro Lind, og ville mobilisere til protestaksjon.
— Ja, jeg er forbanna, sa leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.
— Dette er nok et svakt budsjett for forskning, innovasjon, høyere utdanning og Norges internasjonale konkurransekraft. Det er skuffende med en realnedgang i budsjettene til forskning og utvikling på 3,5 prosent, sa rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
— Det ble jo ganske i nærheten av det vi forventa, og det gjør oss bekymra. Dette er ikke et budsjett som gjør oss i stand til å bidra i den omstillingen Norge trenger, sa rektor ved NTNU, Tor Grande.
Opprettholder at budsjett er stort og godt
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel avviser kritikken.
— Hva tenker du om de sterke reaksjonene som har kommet mot budsjettet ditt?
— Vi har lagt fram et stort og godt budsjett som svarer på samfunnsutfordringene høyere utdanning og forskning skal bidra til å løse. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på forskningsfinansieringen. Vi prioriterer i tillegg flere større forskningssatsinger i neste års budsjett, sier statsråden.
Han trekker fram at det satses stort på forsking og utvikling i forsvarssektoren. Og at det i tillegg satses på blant annet kvanteteknologi, utvikling av norske og samiske språkmodeller, bærekraftig fôr og forskning på yrkesfag.
— Med dette statsbudsjettet legger vi grunnlaget for den nasjonale, teknologiske infrastrukturen vi trenger i framtiden. Den stipulerte nedgangen i midler til forskning og utvikling (FoU) på 3,5 prosent kommer i hovedsak av to tekniske endringer som ikke påvirker den faktiske forskningsaktiviteten, sier Hoel.
Kunnskapsdepartementet opplyser at dersom det ikke hadde vært for disse to faktorene, endret budsjettmodell for Forskningsrådet og endret kontigent til Horisont Europa, som til sammen utgjør 2 milliarder, så ville det vært en realøkning i FoU-bevilgninger i statsbudsjettet.
Kan forklare 2 milliarder
Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono om disse tekniske endringene at det er krevende å gi en fullstendig oversikt over hvor stor andel av nedgangen som er forårsaket av tekniske endringer.
Departementet trekker fram at reduksjonen i bevilgningsbehovet for Norges kontingent til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, som blir gitt over Kunnskapsdepartementets budsjett og representerer en teknisk endring, bidrar til realnedgang på om lag 1,4 milliarder kroner.
Rent teknisk forklarer departementet at reduksjonen i bevilgningsbehovet til kontingenten fra saldert budsjett 2024 til forslaget til statsbudsjett for 2025, skyldes en endret kronekurs og en utregning på grunnlag av bruttonasjonalproduktet (BNP) til Norge relativt til samlet BNP for EU-landene.
Legger om budsjettmodell
Kunnskapsdepartementet trekker også fram at den anslåtte realnedgangen i FoU-bevilgninger for 2025 må ses i sammenheng med innføringen av bruttobudsjettering med tilsagnsfullmakter for Forskningsrådet.
— Omleggingen av budsjetteringsmodell for Forskningsrådet bidrar med en realnedgang i FoU-anslaget på om lag 0,6 mrd. kroner, opplyser departementet.
Det reduserte bevilgningsbehovet er en teknisk endring som følge av omleggingen og innebærer ikke en reduksjon fra 2024 til 2025 i forskningsfinansiering gjennom Forskningsrådet, ifølge departementet.
Det samlede beløpet foreslår å bevilge til Forskningsrådet i 2025 består av det Forskningsrådet forventer å utbetale til forpliktede prosjekter, samt prosjekter som får tildeling og samtidig har behov for midler i 2025. Hva Forskningsrådet kan tildele av nye prosjekter fremgår i beløpet for tilsagnsfullmakten, opplyser departementet