Hva med å slå sammen bokhandel og bibliotek?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge har kjøpt tilbake sine bokhandler. De har offensivt posisjonert seg tilbake som eier av disse viktige akademiske møteplassene på Kongsberg, Ringerike, Drammen, Bø, Porsgrunn og på Notodden. Det er godt nytt både for studenter og ansatte.

Samtidig er det ikke konstruktivt å argumentere for at det er manglende forståelse for den brede kompetansen og miljøbyggende funksjonen den tradisjonelle bokhandelen har som gjør at denne institusjonen er under press. Det er neppe tilfelle at administrasjonen, f.eks. ved HVL eller andre steder «ser på bøker og bokhandel som veldig lite viktig». På godt og vondt vil nok ikke verken Nokut eller regjeringen (om det etter hvert skulle bli de som tar det endelige vedtaket) nekte en høgskole universitetsstatus fordi de ikke har en bokhandel.

studentvelferd

Har kjøpt tilbake campus-bokhandel

Institusjonene i høyere utdanning er presset på mange fronter. Kostnadene til nybygg er grundig debattert i Khrono, og både veksten vi ønsker oss og tilrettelegging for mer studenttilpasset og didaktisk spennende undervisning, trenger flere kvadratmeter. Styrene i studentsamskipnadene, når de selv har ansvaret for sine bokhandler, er nok også smertelig klar over at små fagbokhandler lever på en økonomisk knivsegg — og stilt opp mot behovet for å bruke penger på å bygge studentboliger, kan valget fortone seg som nokså opplagt.

Faglig ansatte trenger den plassen de tradisjonelt har hatt, og deler ikke gjerne med verken hverandre eller «fri stasjon» til samskipnadene, tror jeg.

Studentene selv — og faglige ansatte — er også indirekte med på å legge press på bokhandlene sine. Nå som er jeg tilbake i auditoriet etter 6 år som rektor, har jeg «arvet» en pensumliste som i sin helhet er digitalt tilgjengelig. Det er lettvint, fleksibelt og billig. Det kan tenkes at det påvirker kvaliteten, men jeg har ikke sett det dokumentert.

Fra tidligere emner jeg har undervist, husker jeg at mange av mine studenter ikke kjøpte bøker, og var om ikke stolte, så i alle fall fornøyde med det. Det kan ha forandret seg siden før jeg ble rektor, men antageligvis til det verre.

Debatt ● Henrik Tjore

Bokhandel på campus — er den tilpasset dagens bruk?

Jeg har møtt studenter som ikke har brukt ei krone i bokhandelen. Mange handler selvfølgelig på nett, men jeg har jo også sett at de tar frem ulovlig kopierte hefter eller «lefser» som de har skrevet ut fra PDF-er som sirkulerer på nettet. Det er heller ikke så uvanlig at de låner ett av de få eksemplarene som finnes av lærebøkene på biblioteket i eksamensinnspurten, om de er så heldig å ha siste utgave.

Hvor mange «ikke-brukere» skal et av studentsamskipnadens viktigste tilbud til studentene ha, før de må vurdere om det finnes andre tiltak som understøtter de samme målene om trivsel, læring og arbeidsmiljø i forskningsfronten?

I Molde er cirka 1000 av 4600 aktiverte studentkonti tilknyttet studenter som er registrert på helt eller hovedsakelig digitale programmer. Det er fantastisk med tanke på å innfri forventningene til desentralisert og fleksibel utdanning — samtidig som vi selvfølgelig gjerne vil oppfyllet alles ønske om en levende campus. 

Jeg tror at noe av løsningen for bokhandlene — eller rettere sagt for studentsamskipnadenes formål om å tilby service og et attraktivt studentmiljø for våre studenter — er å finne nettopp på biblioteket. Det tror jeg tilrettelegges best med et mye tettere samarbeid med bibliotekene og bibliotekarene — eller rett og slett til og med en komplett integrasjon.

Mange av institusjonene har arkitektonisk og miljømessig veldig flotte biblioteker, med store (om enn kanskje noe foreldede) boksamlinger og trivelige lokaler. Studentene trives med å oppholde seg der, de kan har kollokvier eller sitter bare sammen med andre og leser. Der kan de til og med ta lunsjpausa si eller treffes på kvelden. De mest progressive institusjonene (dvs. alle?) har biblioteker som er åpne 24/7 eller i det meste «meråpent» med fleksibilitet for studentene. Under Covid hadde vi mye besøk av studenter fra andre læresteder, som bodde hjemme fordi deres campus var stengt mens Høgskolen i Molde kunne holde åpent. Da søkte de seg til biblioteket vårt.

høgskulen på vestlandet

Reagerer på at bokhandel kan forsvinne: — Det føles rart
å måtte forsvare en campusbokhandel

Det må selvfølgelig utredes grundig hvordan dette skal gjøres, og det finnes helt sikkert fallgruver. Det finnes også muligheter.

Ideelt sett har ikke de fleste programmene på høgskoler og universiteter «pensum» i intuitiv forstand. Vurderingssituasjonen måler vel først og fremst læringsutbyttet — ikke hva eller hvordan studentene har studert for å tilegne seg det?

Det finnes selvfølgelig unntak — og de fleste emnene er vel et sted langs aksen som strekker seg fra at tekst er pensum, til at teksten er et av flere hjelpemidler for å tilegne seg en annen ferdighet eller kunnskaper. Med forbehold om at dette er et fag hvis didaktikk jeg overholde ikke kjenner, har jeg tenkt slikt at om man studerer sosiologi og har kunnskap og forståelse av Goffmans essayer som læringsutbyttmål, og studentene derfor skal vurderes etter hvor godt de har forstått disse, da har jeg forståelse for at studentene må lese disse bøkene. Da kan de ikke bytte noen av dem med en annen klassisk teoretiker som behandler samme tema.

For en grunnleggende innføring i samfunnsøkonomisk matematikk derimot, ser det ut til å finnes mer enn 100 alternative bøker som gir den samme innføringen i brøkregning, funksjoner, derivasjon og mengdelære. Disse bøkene finnes enkelt eller vanskelig tilgjengelige, nye og brukte og til varierende pris. De passer også i ulik grad til studentene som kommer til et emne med ulike forutsetninger for forkunnskaper. 

Den perfekte bokhandelen, altså den som er for studentens langsiktige beste, har altså et større utvalg enn dagens, og betydelig mer vidtfavnende enn «pensum»-litteraturen. Det innebærer en forsterking av referansebibliotekarkompetansen på campus, dersom vi tror at den perfekte bokhandelen har ansatte som i tillegg til pensumlistene, kan veilede og forklare for studentene, hva som er fordeler eller ulemper med ulike faglige tilnærminger. 

Debatt ● eigil hole lønning

Krigen om boka

Den perfekte bokhandelen har kanskje også utlån? I så fall nærmer vi oss en situasjon der biblioteket og bokhandelen kunne vært slått sammen — eller i det minste holde til i de samme lokalene? Da ville det kunne være et kunnskapsmessig kraftsenter, og hvorfor ikke rett og slett kalle det et «kunnskapssenter»? 

På 90-tallet hadde den amerikanske bokhandlerkjeden Barnes & Noble en kombinert kafé og bokhandel-konsept. Det kan om jeg ikke husker feil ha vært i samarbeid med Starbucks, som jeg også ser at vår egen samskipnad i Molde allerede er vertskap for. Nå er vel dette kanskje blitt en dinosaur, men kan det likevel være verdt å vurdere? Om studentsamskipnaden(e) etablerte kunnskapssenter på campus sammen med sine egne kantiner, slik at studentene kunne få både utvalget og veiledningene, kjøpe og låne i det samme sosiale rommet, da kunne man fortsette å «redde boka» fra det digitale, og redde bokhandelen fra Amazon.com og piratkopiering. 

Det ville dessuten gi desentralisert utdanning tilbake den servicen til studentene som de noen steder er i ferd med å miste i dag, i og med at de kommersielle vilkårene for å drive en liten (uavhengig) bokhandel ikke lenger er til stede. En ekstra dimensjon er at et kunnskapssenter selv på en liten campus også ville kunne være et tilbud til innbyggerne på studiestedet, og dermed bidra til mer liv på campus, flere studenter på forelesning og kunnskap til alle, i det minste om hva den lokale høyskolen eller universitetscampusen representerer. 

Debatt ● Steinar Westlie Kristoffersen

Hva bremser «festen» vi ønsker oss i desentralisert utdanning?