Debatt ● Steinar Kristoffersen

Hva med å slå sammen bokhandel og bibliotek?

Hvor mange «ikke-brukere» skal et av studentsamskipnadens viktigste tilbud til studentene ha, før de må vurdere om det finnes andre løsninger? Hva med å tenke nytt om kunnskapssenteret på campus?

Hva er den perfekte bokhandelen, altså den som er for studentens langsiktige beste, spør Steinar Kristoffersen seg. Her er han på møte i UHR sammen med tidligere rektorkollega Klaus Mohn (UiS).
Steinar Kristoffersen
Professor i IT og digitalisering, tidligere rektor Høgskolen I Molde Steinar Kristoffersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge har kjøpt tilbake sine bokhandler. De har offensivt posisjonert seg tilbake som eier av disse viktige akademiske møteplassene på Kongsberg, Ringerike, Drammen, Bø, Porsgrunn og på Notodden. Det er godt nytt både for studenter og ansatte.

Samtidig er det ikke konstruktivt å argumentere for at det er manglende forståelse for den brede kompetansen og miljøbyggende funksjonen den tradisjonelle bokhandelen har som gjør at denne institusjonen er under press. Det er neppe tilfelle at administrasjonen, f.eks. ved HVL eller andre steder «ser på bøker og bokhandel som veldig lite viktig». På godt og vondt vil nok ikke verken Nokut eller regjeringen (om det etter hvert skulle bli de som tar det endelige vedtaket) nekte en høgskole universitetsstatus fordi de ikke har en bokhandel.

Institusjonene i høyere utdanning er presset på mange fronter. Kostnadene til nybygg er grundig debattert i Khrono, og både veksten vi ønsker oss og tilrettelegging for mer studenttilpasset og didaktisk spennende undervisning, trenger flere kvadratmeter. Styrene i studentsamskipnadene, når de selv har ansvaret for sine bokhandler, er nok også smertelig klar over at små fagbokhandler lever på en økonomisk knivsegg — og stilt opp mot behovet for å bruke penger på å bygge studentboliger, kan valget fortone seg som nokså opplagt.

Faglig ansatte trenger den plassen de tradisjonelt har hatt, og deler ikke gjerne med verken hverandre eller «fri stasjon» til samskipnadene, tror jeg.

På godt og vondt vil nok ikke verken Nokut eller regjeringen nekte en høgskole universitetsstatus fordi de ikke har en bokhandel.

Steinar Kristoffersen

Studentene selv — og faglige ansatte — er også indirekte med på å legge press på bokhandlene sine. Nå som er jeg tilbake i auditoriet etter 6 år som rektor, har jeg «arvet» en pensumliste som i sin helhet er digitalt tilgjengelig. Det er lettvint, fleksibelt og billig. Det kan tenkes at det påvirker kvaliteten, men jeg har ikke sett det dokumentert.

Fra tidligere emner jeg har undervist, husker jeg at mange av mine studenter ikke kjøpte bøker, og var om ikke stolte, så i alle fall fornøyde med det. Det kan ha forandret seg siden før jeg ble rektor, men antageligvis til det verre.

Jeg har møtt studenter som ikke har brukt ei krone i bokhandelen. Mange handler selvfølgelig på nett, men jeg har jo også sett at de tar frem ulovlig kopierte hefter eller «lefser» som de har skrevet ut fra PDF-er som sirkulerer på nettet. Det er heller ikke så uvanlig at de låner ett av de få eksemplarene som finnes av lærebøkene på biblioteket i eksamensinnspurten, om de er så heldig å ha siste utgave.

Hvor mange «ikke-brukere» skal et av studentsamskipnadens viktigste tilbud til studentene ha, før de må vurdere om det finnes andre tiltak som understøtter de samme målene om trivsel, læring og arbeidsmiljø i forskningsfronten?

I Molde er cirka 1000 av 4600 aktiverte studentkonti tilknyttet studenter som er registrert på helt eller hovedsakelig digitale programmer. Det er fantastisk med tanke på å innfri forventningene til desentralisert og fleksibel utdanning — samtidig som vi selvfølgelig gjerne vil oppfyllet alles ønske om en levende campus. 

Jeg tror at noe av løsningen for bokhandlene — eller rettere sagt for studentsamskipnadenes formål om å tilby service og et attraktivt studentmiljø for våre studenter — er å finne nettopp på biblioteket. Det tror jeg tilrettelegges best med et mye tettere samarbeid med bibliotekene og bibliotekarene — eller rett og slett til og med en komplett integrasjon.

Mange av institusjonene har arkitektonisk og miljømessig veldig flotte biblioteker, med store (om enn kanskje noe foreldede) boksamlinger og trivelige lokaler. Studentene trives med å oppholde seg der, de kan har kollokvier eller sitter bare sammen med andre og leser. Der kan de til og med ta lunsjpausa si eller treffes på kvelden. De mest progressive institusjonene (dvs. alle?) har biblioteker som er åpne 24/7 eller i det meste «meråpent» med fleksibilitet for studentene. Under Covid hadde vi mye besøk av studenter fra andre læresteder, som bodde hjemme fordi deres campus var stengt mens Høgskolen i Molde kunne holde åpent. Da søkte de seg til biblioteket vårt.

Det må selvfølgelig utredes grundig hvordan dette skal gjøres, og det finnes helt sikkert fallgruver. Det finnes også muligheter.

Ideelt sett har ikke de fleste programmene på høgskoler og universiteter «pensum» i intuitiv forstand. Vurderingssituasjonen måler vel først og fremst læringsutbyttet — ikke hva eller hvordan studentene har studert for å tilegne seg det?

Det finnes selvfølgelig unntak — og de fleste emnene er vel et sted langs aksen som strekker seg fra at tekst er pensum, til at teksten er et av flere hjelpemidler for å tilegne seg en annen ferdighet eller kunnskaper. Med forbehold om at dette er et fag hvis didaktikk jeg overholde ikke kjenner, har jeg tenkt slikt at om man studerer sosiologi og har kunnskap og forståelse av Goffmans essayer som læringsutbyttmål, og studentene derfor skal vurderes etter hvor godt de har forstått disse, da har jeg forståelse for at studentene må lese disse bøkene. Da kan de ikke bytte noen av dem med en annen klassisk teoretiker som behandler samme tema.

Den perfekte bokhandelen har kanskje også utlån?

Steinar Kristoffersen

For en grunnleggende innføring i samfunnsøkonomisk matematikk derimot, ser det ut til å finnes mer enn 100 alternative bøker som gir den samme innføringen i brøkregning, funksjoner, derivasjon og mengdelære. Disse bøkene finnes enkelt eller vanskelig tilgjengelige, nye og brukte og til varierende pris. De passer også i ulik grad til studentene som kommer til et emne med ulike forutsetninger for forkunnskaper. 

Den perfekte bokhandelen, altså den som er for studentens langsiktige beste, har altså et større utvalg enn dagens, og betydelig mer vidtfavnende enn «pensum»-litteraturen. Det innebærer en forsterking av referansebibliotekarkompetansen på campus, dersom vi tror at den perfekte bokhandelen har ansatte som i tillegg til pensumlistene, kan veilede og forklare for studentene, hva som er fordeler eller ulemper med ulike faglige tilnærminger. 

Den perfekte bokhandelen har kanskje også utlån? I så fall nærmer vi oss en situasjon der biblioteket og bokhandelen kunne vært slått sammen — eller i det minste holde til i de samme lokalene? Da ville det kunne være et kunnskapsmessig kraftsenter, og hvorfor ikke rett og slett kalle det et «kunnskapssenter»? 

På 90-tallet hadde den amerikanske bokhandlerkjeden Barnes & Noble en kombinert kafé og bokhandel-konsept. Det kan om jeg ikke husker feil ha vært i samarbeid med Starbucks, som jeg også ser at vår egen samskipnad i Molde allerede er vertskap for. Nå er vel dette kanskje blitt en dinosaur, men kan det likevel være verdt å vurdere? Om studentsamskipnaden(e) etablerte kunnskapssenter på campus sammen med sine egne kantiner, slik at studentene kunne få både utvalget og veiledningene, kjøpe og låne i det samme sosiale rommet, da kunne man fortsette å «redde boka» fra det digitale, og redde bokhandelen fra Amazon.com og piratkopiering. 

Det ville dessuten gi desentralisert utdanning tilbake den servicen til studentene som de noen steder er i ferd med å miste i dag, i og med at de kommersielle vilkårene for å drive en liten (uavhengig) bokhandel ikke lenger er til stede. En ekstra dimensjon er at et kunnskapssenter selv på en liten campus også ville kunne være et tilbud til innbyggerne på studiestedet, og dermed bidra til mer liv på campus, flere studenter på forelesning og kunnskap til alle, i det minste om hva den lokale høyskolen eller universitetscampusen representerer. 

debatt bokhandel meninger bibliotek steinar kristoffersen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS