Debatt ● eigil hole lønning

Krigen om boka

Høgskulen på Vestlandet – vonleg snart eit universitet – burde kanskje sjå seg sjølv i spegelen og ta ei vurdering på om ei slik krigføring mot boka, sjølve symbolet på kunnskap, er noko dei er tente med.

Ingen av dei mange akademikarane eg har kontakta har visst om at denne filialen skal leggjast ned, men alle eg har snakka med har reagert med vantru på avgjersla, skriv Eigil Hole Lønning om at Akademika ved Høgskulen på Vestlandet sin campus i Bergen kan gå inn i sitt siste studieår.
Eigil Hole Lønning
Stipendiat Eigil Hole Lønning
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sumar kunne ein lesa i siste nytt om arealsituasjonen på Høgskulen på Vestlandet. Her kom det fram at kontora ikkje skulle vera åstad for private effektar. I tillegg vart tilsette «talde som geitekillingar» (gjerne utanfor kjernetid) — i eit forsøk på å få oversikt over kontorbruk og for å danna datagrunnlag for framtidig kontorutvikling. 

Mest interessant – tykkjer eg - var det at me som tilsette fekk melding om at me ikkje måtte kjøpa inn for mange bøker eller ha for mange bøker på kontora. Situasjonen har så langt skapt reaksjonar blant mange tilsette, og fleire undrar seg om kva for prioriteringar som rår ved eigen institusjon. 

No held saka fram med å overraska, for no har det vorte slutta at bokhandelen Akademika vert kasta ut frå campus Bergen innan utgangen av inneverande studieår. Campusen husa i fjor 10.000 studentar og over tusen tilsette. Slik eg forstår det har slutninga kome frå administrativt hald igjen. Argument for å fjerna bokhandelen ved institusjonen synast mellom anna å vera at den ikkje vert brukt nok, at det er digital litteratur som er framtida, og at arealet dei har i dag kan nyttast meir effektivt med bakgrunn i dei nemnde grunnane. 

Lat oss sjå litt på verdien av ein bokhandel i sektoren. Kvifor treng me ein bokhandel ved ein høgre utdanningsinstitusjon?

Bokhandlar ved universitet og høgskular vert flittig brukt av studentar heile året, og særleg ved studie- og semesterstart, i eksamensperiodar for meir erfarne studentar, og ikkje minst i avhandlingsarbeidet til dei endå meir erfarne. Eg trur ikkje eg er den einaste Khrono-lesaren som minnast tida som fersk student og kor lettande det var å treffa ein sentral og synleg bokhandel som kunne hjelpa meg med det meste av det eg trengde til å ta fatt på studietida, eller i innspurten på graden kor fleksibel tilgang på litteratur var avgjerande. At eg då fekk høve til å kjøpa denne litteraturen, og ikkje korttidslåna den, var også trygt i ein turbulent akademisk fase. 

Eg undrast over kor ein har det frå, at studentar ikkje nyttar bokhandelen nok eller at dei føretrekk digital litteratur. Tilsette ved Akademika fortel meg at særs mykje tid går med til støtte av studentar til alt frå bestillingar av litteratur til spesifikke prosjekt, organisering av bokpakker og meir. Og når det kjem til mediepreferansar for litteratur syner ei undersøking gjort av Akademika sjølv (på eit utval av 1523 studentar) at så få som 0,9% prosent av studentane føretrekk alt av litteraturen sin heildigital. Så mange som 82,3 prosent av studentane svarar at dei har preferansar for om lag 50 prosent papirlitteratur (33,1 prosent av svara), 75 prosent papirlitteratur (33,7 prosent av svara) eller 100 prosent papirlitteratur (15,5 prosent av svara). 

Reint pedagogisk er det dessutan mykje som støttar oppunder lesemedium som er frie for alle distraksjonane til dømes ei datamaskin fører med seg (det kan eg sjølv skriva under på). Ein kan undrast om ein har brukt same metode for å undersøkja bruksfrekvens ved Akademika som ein brukte for å undersøkja kontorbruk.

I tillegg til å yta naudsynt hjelp til studentar både jamt i året og i pressperiodar er funksjonen til bokhandelen særs viktig for undervisarar og forskarar gjennom heile året. Gjennom planlegging og tilretteleggingsarbeid støttar og hjelper bokhandelen undervisarar med innkjøp og organisering av pensum. Til dette er det ikkje nok med ein liten kiosk kor ein kan henta ut bøker. Det trengst plass til både organisering av bøker samt eit fagmiljø som kan handtera desse oppgåvene i samarbeid. I tillegg – og dette ligg hjarta mitt nærast – tilbyr Akademika heilt uvurderleg hjelp til forskarar og undervisarar når det kjem til å finna alt frå det nyaste til det eldste av litteratur som er mogleg å finna, og bestilla dette inn. Dette vert ofte gjort i form av fjernbestillingar som kan vera utfordrande sjølv for ein røynd akademikar, og spisskompetansen til dei tilsette kjem godt med i dette både når det kjem til å finna litteraturen samt den beste prisen. Om ikkje funnet av god litteratur appellerer til avgjersletakarane, så burde i alle fall prisen gjera det. At bokbestillingane deira i tillegg kan førast direkte til forskingsprosjektmidlar eller andre godkjende budsjettpostar ved høgskulen, av dei tilsette på Akademika, gjer den administrative byrden til dei vitskapleg tilsette mykje lettare.

At noko som tilbyr slik verdi til samtlege fagmiljø no skal fjernast på bakgrunn av det som til sjuande og sist er spørsmål om arealeffektivitet fordrar eit nytt spørsmål: Kva meiner dei som står bak denne avgjersla at kan tilby meir verdi på dei få kvadratmeterane som Akademika på Kronstad i dag nyttar? Og vidare: går me verkeleg i retning universitetsstatus medan me samstundes skal kasta ut vår einaste bokhandel, og kven har vorte høyrd og inkludert i prosessen fram til denne slutninga? Ingen av dei mange akademikarane eg har kontakta har visst om at denne filialen skal leggjast ned, men alle eg har snakka med har reagert med vantru på avgjersla.

Året er 2023. Det burde ikkje vera naudsynt å måtta forsvara boka si rolle og eksistens i akademia. Det er ikkje til hjelp at både restriksjonar på bøker i bokhyllene eller fjerning av bokhandelen kjem av arealadministrative vurderingar. Tvert om syner dette at administrative avgjersler som påverkar det faglege vert tekne tilsynelatande utan kjennskap til korleis studenttilvære, forsking og undervisning utspeler seg, og det vitnar om effektivitetslogikkar som går rett i strupen på kjerneverksemda til universitet og høgskular. Høgskulen på Vestlandet – vonleg snart eit universitet – burde kanskje sjå seg sjølv i spegelen og ta ei vurdering på om ei slik krigføring mot boka, sjølve symbolet på kunnskap, er noko dei er tente med. Men kanarifuglen har for lengst segna om i kunnskapsgruva dersom det er slik at me skal effektivisera vekk tilgang på litteratur.

(Khrono sin debattjournalist Glenn Mangerøy er i permisjon frå ei stilling i Vigmostad & Bjørke, som eig Akademika. Mangerøy har difor ikkje vore involvert i arbeidet med dette innlegget.) red.

høgskulen på vestlandet akademika debatt meninger lærebøker bøker bokhandel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS