Debatt ● Steinar  Westlie Kristoffersen

Hva bremser «festen» vi ønsker oss i desentralisert utdanning?

Vi trenger enda tydeligere kommunikasjon om hvilket ansvar utdanningsinstitusjonene har for å tilpasse sine tilbud til det som studentene og arbeidslivet etterspør, skriver tidligere rektor.

Desentralisert utdanning er en gyllen mulighet til positiv utvikling, mener Steinar Kristoffersen. Her er han sammen med tidligere statsråd Ola Borden Moe.
Steinar Westlie Kristoffersen
Professor og tidligere rektor, Høgskolen i Molde, og prosjektleder, Møre og Romsdal fylkeskommune Steinar Westlie Kristoffersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Næringsminister Jan Christian Vestre besøkte nylig Kristiansund, og uttrykte støtte til at det blir etablert en kunnskapspark der. Regjeringen vil bidra til at det blir bedre kontakt mellom utdanningsinstitusjonene, anvendt forskning og næringslivet i regionen. Høgskolesenteret i Kristiansund (HIKSU) kan ende opp med å påta seg flere oppgaver i den forbindelse. HIKSUs bevilgning er tidligere brukt blant annet til å etablere desentraliserte tilbud på Nordmøre. Den har gjort det mer overkommelig for høgskolene å tilby gradsprogrammer i Kristiansund.

Fylkeskommunen har gjennom sin rolle som en av eierne i HIKSU bidratt til et høyere utdanningsnivå, kompetansemiljøer og FoU for Nordmøre. Nå må ikke kunnskapsparkinitiativet føre til at funksjonen som HIKSU tidligere har hatt i utdanningssystemet, kommer i bakgrunnen. Her må kanskje utdanningsinstitusjonene nå ta en mer sentral rolle.

Antageligvis må UH-institusjonene selv i fremtiden uansett være betydelig mer offensive. Det ser allerede ut til at vi får fallende søkertall til høyere utdanning i fremtiden. Noen ekstremt etterspurte kompetanseområde, f.eks. sykepleie, får i år altfor lave søkertall. Høyere kostnader og lave søkertall går dårlig overens. Det politiske signalet om å satse betydelig mer på digitalisering, desentralisert og fleksibel utdanning tilpasset arbeidslivets behov forsterkes også stadig.

Større forbedringer krever aller først tiltak fra politisk ledelse sentralt. Så må utdanningsinstitusjonene revidere sine handlingsplaner slik at de sammenfaller med det som er vedtatt strategi, både nasjonalt, regionalt og for de enkelte institusjonene.

Vi trenger enda tydeligere kommunikasjon om hvilket ansvar utdanningsinstitusjonene har for å tilpasse sine tilbud til det som studentene og arbeidslivet etterspør. Etterspørselen svinger overraskende mye på kort tid. Likevel ser det ut til å være mulig å identifisere noen trender. Det er derimot ikke lett å koble dem til ressurser som skal stå for utviklingen av de nye programmene.

Institusjonene må få finansiering for de oppdragene som de blir gitt. Dersom regionalt arbeidsliv har et kritisk kompetansebehov som det i et samfunnsøkonomisk perspektiv anses nødvendig å løse, virker det urimelig at institusjonene ikke kan opprette studier som passer. Det kan være så enkelt at det er for få studenter som både i realiteten trengs og som søker til at det er økonomisk bærekraftig for institusjonene, helt uavhengig av at kompetansen er svært viktig. Institusjonene er tryggere når de satser på programmer med mange studenter, uavhengig av hva arbeidsmarkedet etterspør. Studieplasser er et godt utløsende virkemiddel, men effekten av tilsiktet øremerking er ikke alltid langvarig.

Fagmiljøene i UH-sektoren må kunne tilpasse sin rekruttering, og kunngjøre stillinger slik at man tiltrekker seg kompetanse tilpasset samfunnsoppdraget. Fleksible programmer, desentralisert undervisning eller digital kompetanse i formidling blir lettere å få til dersom ansettelser gjøres med det som en betingelse. Om vitenskapelig ansatte blir rekruttert og insentiveres tydeligst for å sanke publiseringspoeng, er det vanskelig å lykkes. Alle pålagte oppgaver må sidestilles i arbeidsplanen.

Desentralisert utdanning var i fjor som det blir i år, et tema i Arendalsuka. Det har i flere ti-år allerede vært et sentralt tema i utviklingen av høyere utdanning. I NOU 2020:3 (s. 106) vises det til at «Samfunnsbygging og regional utvikling har stått sentralt i utbyggingen av universitets- og høyskolesektoren i Norge. Etableringen av Universitetet i Tromsø i 1968 og distriktshøyskolene på 1970-tallet er eksempler på det.»

I debatten om å re-etablere utdanningene i Nesna, understreket Ola Borten Moe behovet for fleksibilitet og fulgte opp med å si at «Det er ikke et alternativ å ikke utdanne de lærerne vi har behov for», underforstått at denne tilnærmingen også gir økt kapasitet. Tidligere har sentralisering ofte vært svaret på disse utfordringene. Sammen med den har byråkratisering og standardisering også vært virkemidler for kvalitet. Spørsmålet er om vi ikke nå mer systematisk må undersøke sammenhengen mellom de-/sentralisering og utdanningskvalitet.

Fleksible programmer, desentralisert undervisning eller digital kompetanse i formidling blir lettere å få til dersom ansettelser gjøres med det som en betingelse.

Steinar Westlie Kristoffersen

En uformell opptelling viser at under en halv prosent av tilbudene i Samordna Opptak er desentraliserte. Nye faglige tilbud som er tilpasset etterspørselen fra arbeidsgivere og studenter viser seg krevende å få på plass.

Institusjonene har på godt og vondt omstendelige beslutningsprosesser for faglig utvikling. Kvalitet kan sammen med økonomi, opplagt være en faktor når institusjonene er forsiktige med å opprette desentraliserte tilbud. Det kan også være at de ikke opplever oppfordringen til desentralisering og fleksibilitet som en styringsmessig desentralisering, men tvert imot. Noen frykter kanskje at dagens politiske agenda i realiteten betyr at kontrollen med programmene og deres innhold flyttes bort fra institusjonene og over til arbeidslivet eller staten.

Forståelsen av hva som trengs for å endre høyere forskningsbasert utdanning må bli bedre blant alle som vil delta, for at de skal kunne bidra aktivt for å utvikle tilbudene. Antageligvis er et forpliktende samarbeid mellom flere av tilbyderne innen UH et meget godt initiativ. Synliggjøring, samordning og felles instrastruktur for studentene som etter hvert antageligvis vil forholde seg mye mer dynamisk og flytende til flere ulike utdanningsinstitusjoner, vil da kunne bli betydelig bedre enn i dag

Den regionale rollen til fylkeskommunene som kompetansepolitiske aktører er i støpeskjeen. Mange av dem er midt i et arbeid med å utvikle egne kompetansestrategier.

I oppstartsmeldingen for Møre og Romsdals kompetansestrategiutvikling forutsettes det et forpliktende samarbeid som er langt bredere enn bare mellom institusjonene, for å skape regional vekst og utvikling. Partene i arbeidslivet, næringslivet selv, klyngene og offentlige etater er invitert med for å bidra til utvikling av nye utdanningstilbud og etter- og videreutdanning, og dimensjonering av programmene.

Det er lett å forstå at UH-sektoren ikke ønsker en utvikling der stadig flere stiller sine krav til FoU og undervisning, særlig hvis de altfor lettvint knyttes til arbeidslivets opplevde behov. Institusjonene bør likevel nettopp derfor i ekstra stor grad bidra til at denne diskusjonen ikke blir polarisert. Nå bør vi heller sammen se på om dette er en gylden mulighet for positiv utvikling, omstilling og vekst UH-sektoren, både for tradisjonell campus-basert undervisning, desentraliserte og fleksible programmer, og den nødvendige digitaliseringen for å gi alle som ønsker seg det, pedagogiske tilbud med tilstrekkelig effektivitet og høy kvalitet.

regional utdanning steinar kristoffersen meninger desentralisert utdanning debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.
Powered by Labrador CMS