Debatt ● Ingvild Reymert

Mangel på studentboliger kan gå ut over studiekvaliteten

Den nye kunnskapsministeren bør bygge flere studentboliger for å bedre studieøkonomien, skriver instituttleder.

Rektor ved OsloMet Christen Krogh åpner studieåret på scene foran studenter
Hos mange av de som starter på studiene i disse dager må studietiden konkurrere med deltidsjobben for å få økonomien til å gå opp. Verst er situasjonen i Oslo, der er leiekostnadene høyest, og kampen om studentboligene mest intens, skriver kronikkforfatteren. Her åpner rektor Christen Krogh ved OsloMet studieåret på St. Hanshaugen i Oslo.
Ingvild Reymert
Instituttleder ved Handelshøyskolen, OsloMet Ingvild Reymert
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentene går i minus hver måned, og økende leiepriser gjør økonomien deres verre. Mange studenter jobber mye ved siden av studiene og som undervisere er vi redde for at for mye jobbing tar bort fokus fra studiene. Flere studentboliger kan bedre studieøkonomien, men når skal vi innse at mangel på studentboliger påvirker studentenes økonomi og økonomien påvirker studiene?

Forrige uke ønsket vi på OsloMet flere tusen av spente studenter velkommen. Det er studenter som skal bruke de kommende årene på å bli siviløkonomer, ingeniører, sykepleiere, lærere og utvikle ferdigheter samfunnet vårt trenger. Studentene vi møter er engasjerte, motiverte og ivrige etter læring.

Dessverre må tid til å kunne fordype seg i studiene ofte konkurrere med deltidsjobber, tilkallingsvakter og helgejobber. Flertallet av studentene jobber ved siden av studiene, og mange jobber mye. Det er ikke nødvendigvis negativt å ha en deltidsjobb. Tvert imot, spesielt hvis den er relevant, kan en deltidsjobb bidra til å forbedre læringsopplevelsen og gi studentene nyttig arbeidserfaring vi ikke kan gi dem. Problemet oppstår når arbeidsmengden blir for stor og begynner å påvirke studiene negativt. Som undervisere ved landets universiteter og høyskoler, merker vi ofte at mange studenter jobber for mye, og at arbeidet går utover studiene deres. Studentene har jobber som kolliderer med forelesninger, påtar seg for mye jobb som forhindrer dem fra å levere gode nok oppgaver, eller får ikke tilstrekkelig tid til å lese pensum. Det er åpenbart at for mange påvirker omfattende arbeid studiene negativt.

Selv om vi forsøker å oppmuntre studentene til å bruke tilstrekkelig tid på studiene, hjelper det lite når de når de må bruke like mye eller mer tid på jobben. I fjor avdekket en undersøkelse at studentene i gjennomsnitt går 6000 kroner i minus hver måned. Mange studenter jobber derfor ikke bare fordi de har lyst, ønsker seg ekstra arbeidserfaring, eller for å kunne kjøpe seg litt ekstra, men fordi de må ha pengene for å få endene til å møtes. De økende leiekostnadene vi har sett det siste året gjør ikke situasjonen bedre siden boligutgifter er studentenes største utgiftspost.

Verst er situasjonen i Oslo, der er leiekostnadene høyest, og kampen om studentboligene mest intens. I Oslo er antall studentboliger per student lavest, og køene for å få en studentbolig er lengst. Nylig rapporterte VG om en student som ikke hadde råd til å bo i Oslo. Dette er ikke overraskende, men det er kanskje mer overraskende at det er så mange studenter som ennå bor her.

Som instituttleder for nesten 2000 studenter er jeg opptatt av at studentene våre skal bruke nok tid på studiene. Å ta en bachelor- eller master i økonomi og administrasjon, offentlig administrasjon og styring, entreprenørskap eller kulturledelse krever sitt. Skal studentene komme seg gjennom studiene må de møte forberedt på forelesning, lese pensum, gjøre oppgaver, diskutere pensum i studentgrupper og være godt forberedt når de møter til eksamen. Men da må de også ha økonomi til å sette av den tiden studiene krever. Blant det viktigste den nye kunnskapsministeren kan gjøre, er å bygge flere studentboliger for å bedre studieøkonomien. Slik situasjonen er i dag, er jeg bekymret for at studentenes dårlige økonomi kan påvirke studiekvaliteten.

Byggingen av studentboliger er ikke bare kunnskapsministerens ansvar, men også lokalpolitikernes. Studentboliger derfor være et prioritert tema for alle som stiller til valg i årets kommunevalg. Spesielt i Oslo bør alle partier ha studentboliger blant sine tre viktigste saker. Kommunen spiller en avgjørende rolle for å bygge flere studentboliger. De kan både finne passende tomter og prioritere studentboliger i reguleringsplanene.

meninger debatt studentøkonomi studentboliger oslomet ingvild reymert
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS