Debatt ● Anne Britt Djuve og Oddgeir Osland

Høyere utdanning for halve landet

Regjeringens politikk er ikke by og land, hand i hand. Det er en systematisk omfordelingspolitikk som ikke bare prioriterer kompetanse i distriktene over byområdene, men også har en nokså tvilsom sosial profil.

Oddmund Hoel med mikrofon
Statsråd Oddmund Hoel snakket om «hele landet og spesielt distriktene» da han presenterte statsbudsjettet for sektoren. — Men regjeringens høyere utdanningspolitikk er ikke for hele landet, mener kronikkforfatterne. — I hvert fall ikke for Groruddalen og Søndre Nordstrand.
Anne Britt Djuve
Instituttleder, Institutt for sosialfag Anne Britt Djuve
Oddgeir Osland
Dekan, Fakultet for samfunnsvitenskap Oddgeir Osland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da statsråd Oddmund Hoel holdt pressekonferanse om statsbudsjettet for høyere utdanning og forskning var omkvedet «hele landet og spesielt distriktene». Men regjeringens høyere utdanningspolitikk er ikke for hele landet — den er i hvert fall ikke for Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Det merkes godt på OsloMet, en institusjon hvis betydning i hovedstadsområdet knapt kan overvurderes. Vi er, med våre over 20 000 studenter, en levekårsutjevnende institusjon. På et fakultet som vårt kommer halvparten fra de sørøstlige bydelene, og over 1/3 har etnisk minoritetsbakgrunn. Svært mange er førstegenerasjons studenter, og kommer fra moderate økonomiske kår. 

Vi er en integreringsmaskin, og en utdanningsmaskin for næringsliv og offentlig sektor. 

Men god utdanning koster — også i Oslo. Med den demografien våre studenter har, burde en investere minst like mye i hver student i Oslo som andre steder. Riktig nok har vi studenter med høyere karaktersnitt enn mange andre steder, og vi har studenter som har sprengt mange barrierer, men noe gjenstår. Det akademiske språket viser seg å være en betydelig barriere for mange førstegenerasjons­studenter, og enda mer krevende kan det bli dersom morsmålet er noe annet enn norsk. Da er skrivetrening og tilbakemelding avgjørende. 

Dette er kostbart. Men det er en investering mot frafall, for integrasjon og deltakelse, og for å gi hele landet — også der det bor flest folk — et godt tilbud.

Vi undres over hvorfor staten skal investere mindre i utdanningen til de store ungdomskullene som vokser opp i sørlige og østlige bydeler i Oslo (...).

Anne-Britt Djuve og Oddgeir Osland

Vi merker godt regjeringens budsjettkutt. Denne regjeringen har økt kuttene i basisbevilgninger under benevnelsen ‘inndraging av midler til andre satsinger’. Den systematiske oversikten over hva disse satsinger er, har vi ikke sett, det er ikke akkurat åpenhet som preger politikken, men vi konstaterer at bevilgningene til institusjoner i distriktene har økt. 

Det er nokså uklart om dette har bidratt til økt rekruttering til høyere utdanning — men det har med stor sannsynlighet bidratt til en sysselsettingseffekt — og romsligere rammer for utdanning på noen utdanningsinstitusjoner enn andre. 

Allerede nå viser offisiell statistikk at innen sosialfaglige utdanninger er det stor variasjon i antall studenter per faglige årsverk — på Institutt for sosialfag ved OsloMet var det i 2023 17,78 studenter per faglige årsverk. Ved Institutt for velferd og deltakelse ved Høgskulen på Vestlandet var det 13,16 studenter per årsverk, ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet var det 13,17 studenter per årsverk. Dette gir ganske andre rammer for undervisningskvalitet enn det vi er vant til.

Dette er ikke by og land, hand i hand. Dette er en systematisk omfordelingspolitikk som ikke bare prioriterer kompetanse i distriktene over byområdene, men også har en nokså tvilsom sosial profil. 

Vi undres over hvorfor staten skal investere mindre i utdanningen til de store ungdomskullene som vokser opp i sørlige og østlige bydeler i Oslo, enn de gjør i utdanningen til ungdommer som vokser opp andre steder i landet — eller på vestkanten i Oslo (disse studerer i større grad ved Universitetet i Oslo, som har en nokså annen økonomisk situasjon enn det OsloMet har). 

Vi tror dette på sikt vil kunne ha svært negative effekter på sosial mobilitet og integrering, og det er på fullstendig kollisjonskurs med offisielle målsettinger om å redusere betydningen av sosial arv, og å levere likeverdige tjenester til alle innbyggere. Hvis regjeringen mener noe med disse målsettingene er det på tide å vise det.

oslomet økonomi den økonomiske nedturen regjeringen debatt anne britt djuve integrering oddgeir osland meninger distriktspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS