Debatt ● Oddgeir Osland

Lik tilgang til høyere utdanning?

I hvilken grad speiler rekrutteringen av studenter til høyere utdanningsinstitusjoner mangfoldet i samfunnet vårt? Spørsmålet er påtrengende, ikke minst i den kulturelle smeltedigelen som Oslo-regionen er, skriver Oddgeir Osland.

Halvparten av søkerne til bachelor-utdanningene innen sosial- og bibliotekfag og økonomisk administrative fag ved OsloMet har foreldre som ikke har høyere utdanning, skriver artikkelforfatteren.
Oddgeir Osland
Dekan, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet Oddgeir Osland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nå foreligger noen oppdaterte svar for OsloMet. På oppdrag fra Fakultet for samfunnsvitenskap har Senter for profesjonsstudier gjort analyser av rekrutteringen til våre bachelor- og masterutdanninger i perioden 2017-2020. Undersøkelsen er, etter det vi kjenner til, den første som viser hvilke bydeler i Oslo og hvilke regioner innen Akershus studentene har vokst opp i. Et av de mest påfallende og oppløftende funnene er den brede rekrutteringen til noen av de store bachelorutdanningene våre.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det gjelder særlig bachelorutdanningene på Handelshøyskolen OsloMet. Dette er svært attraktive utdanninger, med relativt høyt karaktersnitt på søkerne som kommer inn (bare Norges Handelshøyskole har høyere snitt). Samtidig rekrutter vi bredt fra alle bydeler i Oslo og regioner i Akershus. En tredjedel av dem vi rekrutterer er første- eller andre generasjonsborgere i landet vårt.

Noen har begynt å omtale OsloMet som universitetet for førstegenerasjonsstuderende. Våre data støtter en slik selvforståelse: halvparten av søkerne til bachelor-utdanningene våre innen sosial- og bibliotekfag og økonomisk administrative fag har foreldre som ikke har høyere utdanning. I tillegg dokumenterer undersøkelsen at viktige utdanninger ved OsloMet rekrutterer fra hele by-regionen, ikke minst gjelder dette fra sør-østlige bydeler som i medier og mentale bilder ellers ofte blir assosiert med levekårsutfordringer og manglende integrering i utdanning og arbeidsliv: På de store utdanningene våre kommer 15-20 prosent fra bydelene sør og øst i Oslo, med Nedre Romerike som en god nummer to med rundt 10 prosent.

Samme rekrutteringsprofil gjelder sentrale utdanninger som sosialt arbeid og barnevern, der kulturell kompetanse ervervet gjennom oppvekstmiljøet trolig vil være en viktig ressurs i det krevende arbeidslivet de skal ut i. Kjønnsfordelingen er fortsatt svært skjev, med 12 % menn blant studenter i sosialt arbeid og 22 % menn i barnevernutdanningen, men særlig det siste tallet er såpass høyt at det bør anspore til nye tiltak for å endre kjønnsbalansen.

Den sosiale bakgrunnen er helt annerledes for andre utdanninger, som journalistikk og mediefag, der foreldrene jevnt over har høyere inntekt og opp mot ¾ har foreldre med høyere utdanning. På samme måte som innen bibliotek og arkivvitenskap, har disse utdanningene historisk sett og fortsatt i dag preg av å være nasjonale utdanninger, med større studentandeler med oppvekst utenfor Oslo-regionen. Variasjonen gir oss imidlertid grunnlag for å bore mer i hvordan vi kan øke attraktiviteten til slike utdanninger også for første- og andregenerasjonsborgere.

Noen av oss har hatt gleden av å bli kjent med Hvor er mine brødre i deres arbeid for å øke rekrutteringen av flerkulturelle menn til omsorgsyrker rettet mot barn og unge @hvorerminebrodre Noe av det som har gjort sterkt inntrykk er hvor lang reisen fra Holmlia til Pilestredet (og altså OsloMet) kunne oppleves. Vår analyse viser at mange likevel har tilbakelagt den. Forhåpentligvis har vi som utdanningsinstitusjon medvirket til å gjøre den mentale reisen kortere, slik at det hele etter hvert bare er en halvtimes tur med kollektivtransport. Sannsynligvis står vi overfor positive, selvforsterkende prosesser, når mange nok har tatt turen sammen.

Mye gjenstår fortsatt på mange utdanningsprogrammer. Og vi vet mer om hva vi bør gjøre når vi har gjort slike analyser for hele OsloMet. Men vi kan konstatere at viktige utdanningsprogrammer både oppleves som og faktisk er tilgjengelige for ungdommer fra hele by-regionen.

Det bør gi rom for ettertanke. Det gjelder ikke minst i departementale korridorer der oppmerksomheten noe envist har vært rettet mot økt tilgjengelighet til høyere utdanning gjennom digitale tilbud og styrket finansiering av utdanningstilbudet i distriktene.

Mye tyder på at investeringer i kortreist, gratis høyere utdanning i Oslo-regionen er noe av det mest fornuftige våre folkevalgte kan bruke ressurser på. I alt pratet om internasjonal kunnskapsøkonomi og distriktspolitikk gjelder det å ikke glemme at for mange dyktige ungdommer som er motiverte for studier, er en kort tur med kollektivtransport som fører en til et studiested med mange kjente som sammen tar eierskap til lokalene, nettopp den lave terskelen som kan gjøre det meste mulig. Dette mulighetsrommet kan nasjonale myndigheter være med å utvide. Da bør slike analyser og vurderinger som vi har gjort være sentrale element i diskusjonen og beslutningene om dimensjonering og finansiering av høyere utdanning.

oslomet rekruttering debatt mangfold mangfold i akademia meninger oddgeir osland
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS