utdanning

Dei som hermar etter mor og far har størst sjanse for å gjennomføre studiet 

Unge med lege- og juristforeldre følgjer oftast i fotspora til foreldra i val av utdanning, viser ein ny rapport om ulikskap i høgare utdanning.

Fleire unge kvinner enn menn, og fleire frå sentrale strøk enn i distrikta vel å ta høgare utdanning.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

Sosial og økonomisk bakgrunn, kjønn og kvar du veks opp har framleis stor innverknad på dei unge sine utdanningsval og prestasjonar i utdanningsløpet. Det går fram av ein rapport som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har laga for Kunnskapsdepartementet.

Dokumentet er eit bidrag til stortingsmeldinga om sosial utjamning og mobilitet som etter planen skal leggast fram våren 2025.

Notatet viser mellom anna at unge av foreldre med høgare utdanning statistisk sett har større sjanse for å ta, og greie å gjennomføre, høgare utdanning.

 Og vidare:

  • Unge frå sentrale strøk er meir tilbøyelege til å studere enn dei som veks opp i distrikta. 
  • Ungdomane i distrikta vel helst kortare og profesjonsretta utdanningar. Dei frå sentrale strøk har større sjanse for å hamne på juss, medisin og lengre ingeniørutdanningar.
  • Unge norskfødde med innvandrarforeldre vel i større grad å ta høgare utdanning enn resten av befolkninga.
  • Unge kvinner vel i større grad enn menn å ta høgare utdanning.

Gjer som foreldra

Rapporten peikar samstundes på eit anna, kanskje mindre kjent utviklingstrekk:

Blant unge som vel å ta høgare utdanning, og som har foreldre med høgare utdanning, hermar mange etter mor og far.

— At utdanningsnivået til foreldra er avgjerande for barnas utdanningsval og kor godt dei gjer det i skulen, er ikkje noko nytt. Mindre kjent er det kanskje at sjansane for å fullføre ein grad er større dersom ein tar ei utdanning som liknar på den foreldra har tatt, seier prosjektleiar Herdis Hølleland i HK-dir.

Tendensen er særleg tydeleg i dei lengre profesjonsutdanningane juss og medisin. 

Generelt viser forskinga som er blitt gjort at unge som ikkje har foreldre med høgare utdanning i større grad vel kortare utdanningar sjølv.

Jobbing og klasse

Rapporten baserer seg på ei samanstilling av eksisterande statistikk, analysar og forsking.

Den viser også til meir kjende forhold som kan føre til det sosiologane kallar reproduksjon av sosiale klassar og ulikskap:

For studentar som jobbar mykje ved sida av studia er det mindre sannsynleg at dei greier å gjennomføre ei høgare utdanning. Dei som jobbar 10 timar eller meir, brukar markant mindre tid på studia, går det fram av SSB-statistikk som HK-dir-rapporten har lagt til grunn. Med 20 timar jobbing aukar risikoen for å droppe ut.

— Noreg vektlegg eit ope utdanningssystem, med gode ordningar for studiestøtte og lik rett til for det meste gratis utdanning. Samstundes er studentøkonomien blitt trongare. Det gjer det aktuelt å sjå på sosial bakgrunn i høgare utdanning no, seier Hølleland. 

Regjeringa vil desentralisere

Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), som har bestilt utgreiinga frå HK-dir, seier i ein kommentar på e-post at han er opptatt av at høgare utdanning skal vere tilgjengeleg for folk over heile landet, uavhengig av sosial bakgrunn.

Forskings- og høgare utdanningsminister, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), seier regjeringa vil satse på desentraliserte utdanningar der folk bur.

«Rapporten viser at det framleis er nokre tydelege skiljeliner her når det gjeld kva val unge tar i høgare utdanning. Ikkje overraskande er det meir sannsynleg at unge som har foreldre med høgare utdanning, sjølv både vel og gjennomfører høgare utdanning. Vi ser òg at unge frå sentrale strøk er meir tilbøyelege til å studere enn unge som veks opp i distrikta. Unge frå distrikta vel i større grad kortare og profesjonsretta utdanningar. 

Regjeringa satsar på gode, desentraliserte utdanningar nært der folk bur, og denne rapporten gir eit godt kunnskapsgrunnlag for det vidare arbeidet med å sikre tilgang til utdanning for alle», skriv Hoel.



nyheter utdanning kd høgere utdanning studenter hk-dir herdis hølleland oddmund hoel klasse
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS