Årets navn i akademia 2022

Her er de nominerte til Årets navn i akademia 2022

Politiker, politi, rektorer, arrangementer, mange vitenskapelig ansatte og et utvalg på årets liste.

Publisert Oppdatert

— Dette er like morsomt hvert år, og jeg er glad for at vi har fått mange navn å velge mellom i år også, sier Tove Lie, redaktør i Khrono og leder i juryen for Årets navn i akademia. Hun har akkurat gått gjennom lista over innsendte nominerte.

Det er tredje gang prisen deles ut, og i år har Khronos lesere og andre interesserte sendt inn totalt 23 navn på kandidater.

— Det er mange gode kandidater og begrunnelser for nominasjonene, sier Lie, som sammen med resten av juryen skal plukket ut tre finalister blant de nominerte.

Flere gjengangere

Fakta

Her er juryen

Her er juryen
  • Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
  • Minda Holm, forsker Nupi
  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

Vinneren blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo, 15.desember.

Det er kommet inn om lag samme antall kandidater som i fjor. Det er stor spredning i feltet, og det er mange som har vært tydelige i flere debatter i år. Blant dem er Mari Norbakk ved Chr. Michelsen Institutt, som har forsket på arbeidsmigrasjon til Qatar, June B. Doornich, som har engasjert seg samfunnsdebatten med sin kompetanse på økonomiske sanksjoner (og spesielt i Russland), og Marie Smith-Solbakken, som etter mange års forskning har stått bak en større dokumentarserie på TV2 om de etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken.

Lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Asbjørn Rachlew, er også blant årets nominerte.

Han har viet mye tid til avhørsmetoder i politiet og arbeidet har fått konsekvenser og ført til endringer både nasjonalt og internasjonalt.

Rachlew har også vært sakkyndig i flere saker som har med barn å gjøre, blant annet Kevin-saken og Drapet i akebakken, en sak fra 1994 der politiet fikk tre gutter på fire-fem og seks år til å tilstå drapet på sin venninne Silje. Saken er nå gjenopptatt.

Samtidig er det også noen gjengangere på lista. En av dem er rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

«Jeg ser han var i finalen i fjor, men jeg regner med at det ikke er en diskvalifikasjon», skriver innsenderen, som legger vekt på at Mohn er synlig, deltar uredd i debatter, og er høyt respektert både i og utenfor universitetet.

Dobbeltstemme på Kierulf

En annen gjenganger er Anine Kierulf. Hun er nominert både for sin egen rolle i akademia og som leder i Kierulf-utvalget, som leverte sin rapport om den akademiske ytringsfriheten i år.

Det ble også sendt inn forslag om statsråd Ola Borten Moe i fjor, og i år er han nominert av flere innsendere. Nominasjonen kommer blant annet for statsrådens uredde inntreden i akademia, og debatten han har reist om forskningens rolle i storsamfunnet.

  • Annelise Ly, førsteamanuensis i interkulturell kommunikasjon ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH
    «Hun utfordrer og oppmuntrer studentene (og «publikum») til å utvikle seg og å vokse til en bedre utgave av seg selv i profesjonell setting. I dag er hun engasjert og ettertraktet foredragsholder. Hun hjelper organisasjoner til å forstå mangfolds kompetanse og hjelper ledere til å bli bedre mangfolds ledere.»
  • Ingrid Eftedal, tidligere seniorforsker og forskningsgruppeleder
    Ingrid Eftedal ble sagt opp to ganger fra forskerjobben sin ved NTNU. Nå er hun nominert til Årets navn for 2022 «for å ha gitt etterlengtet og nødvendig fokus på faste midlertidige forskere. Denne ansatt-gruppen og deres svake stillingsvern har gått under radaren i altfor mange år», skriver en av dem som har nominert henne.
  • Eystein Jansen, professor Universitetet i Bergen
    Jansen er nylig valgt som en av fem visepresidenter i European Research Councils (ERC) til å overta ansvaret for aktiviteter innen fysikalsk vitenskap. Han etablerte også Bjerknessenteret. I nominasjonsteksten heter det blant annet: «Jansen har engasjert seg i et bredt spekter av diskusjoner både i Norge og internasjonalt. Hans momenter har alltid en faglig forankring knyttet til systematiske analyser av aktuelle problemstillinger. Han er en sympatisk og faglig sterk deltaker i diskusjonene med saklige momenter i kraft av sine meninger og forslag til handlinger. Han har gjort seg bemerket i debatter i og utenfor akademia.»
  • Ola Borten Moe, forsknings- og høyere utdanningsminister
    Nominasjon 1: «Ikke minst i kraft av sine handlinger har statsråden gjort seg bemerket og reist den viktige debatten om forskningens plass og finansieringsbehov i storsamfunnet vårt. Med den første statsråden som aktivt motarbeider forskningssektoren (karakteristikken kom fra en fremtredende professor i et møte), har norsk akademia blitt tvunget til å finne seg selv på en helt annen måte enn tidligere.»
  • Nominasjon 2: «Ut fra de angitte kriterier er det relativt opplagt hvem årets navn bør bli. Statsråd Ola Borten Moe har til de grader formet debatten i universitets og høyskolesektoren dette året. Han har rystet sektoren i sine grunnvoller». Innsenderne legger også vekt på kontroversielle utsagn og meninger, har han utfordret sektoren på en måte det er svært lenge siden noen har gjort. «Jeg legger til grunn at dette ikke er noen hedersbetegnelse i betydningen «vi er så glade i deg», men en erkjennelse av hvem som har satt dagsorden dette året. Samtidig er det mange som ikke vil like en slik kåring, men det vil i alle fall være en ærlig tildeling i forhold til kriteriene.»
  • Frode Thorsen, dekan Fakultet for kunst, musikk og design, UiB
    «Frode Thorsen, dekan ved KMD, bør bli årets navn. Som instituttleder og dekan har Frode jobbet for et nytt Griegakademi i over 20 år! Han er fast bestemt og har fått med en rekke kulturprofiler til å uttale seg om saken.»
  • Lytring v/ Anki Gerhardsen
    «Lytring eies av Nord Universitet og Nordlandsforskning. Debattene streames og kan høres på P2. Herlig konsept for forskningsformidling».
  • Alexander Refsum Jensenius, professor i musikkteknologi, UiO
    «I tillegg til å være en fremgangsrik forsker og forskningsleder er han en god formidler og en utrettelig ambassadør for god forskningspraksis og åpen forskning» heter det blant annet i det innsendte forslaget.
  • Gunnar Skirbekk, professor og filosof, UiB
    Nominasjonen: «En utrettelig forsker og formidler. Han gjør kanskje ikke så mye ut av seg, og det synes jeg er et poeng.»
  • June Borge Doornich, Handelshøyskolen, Nord universitet
    Nominasjonen: «Dr. June B Doornich forsker på økonomiske sanksjoner med særskilt kompetanse på Russland. Denne forskningen brakte henne inn i den nasjonale debatten om økonomiske sanksjoner mot Russland, da Norge innførte det etter at krigen mot Ukraina brøt ut. Med sin deltakelse i samfunnsdebatten har hun fremmet en mer balansert forståelse for effekten av økonomiske sanksjoner mot nasjoner … un har vist mot og kapasitet til å formidle og debattere et fagområde i en kritisk og sårbar verdenskrise».
  • Stein-Erik Lauritzen, professor emeritus, UiB
    «Stein-Erik Lauritzen, professor emeritus, er den eneste norske professoren med spesialfelt huler og grotter, speleolog. Har gitt ut bøker og artikler, bidratt i internasjonal sammenheng.»
  • Kierulf-utvalget
    «Når jeg tenker tilbake på 2022, er det utvilsomt Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet jeg husker best som igangsetter av stort engasjement og debatt i ulike spalter, bl.a. hos Khrono. Utvalget klarte å løfte debatten fra rapporten ut til debattsider, podkaster, intervjuer, reportasjer — og både nasjonale og institusjonelle seminarer»
  • Atle Grønn, professor, UiO
    «Fra posisjonen som professor i et (relativt smalt) humaniora-fag har Atle Grønn formidlet kunnskap og analyse av Ukraina og Russland og bidratt til å opplyse en bred norsk offentlighet i vår tids største krise i våre nærområder i Europa. Grønn er en av de mest siterte forskerne innen norsk humaniora, ifølge Retriever. Grønn har også kommentert sjakk (og koblingen til Russland) i en årrekke, og særlig årets sjakk-VM, og dermed vist humanioras relevans på kreative måter»
  • Mari Norbakk, post.doc Chr. Michelsens Institutt
    «Mari Norbakk (f.1988) er antropolog og post-doc på Chr.Michelsen Institutt (CMI). Hennes forskning på arbeidsmigrasjon til Qatar har gjort henne til en ettertraktet ekspert i det offentlige ordskiftet om migrantarbeidernes rettigheter, fotball VM, eventuell boikott og skeives rettigheter i Qatar.(...)I dette offentlige ordskiftet har hun inntatt modige standpunkt og hun har klart å påvirke posisjon og retning på den faktiske politikken som har blitt ført.
  • Marie Smith-Solbakken, professor, Universitetet i Stavanger
    «Historieprofessor Marie Smith-Solbakken har gjennom forskningen sin utfordret den offisielle sannheten om Alexander Kielland-ulykken. 123 personer omkom i Norges største arbeidsulykke da Alexander Kielland-plattformen veltet i Nordsjøen 27. mars 1980. Gjennom forskningen har Marie Smith-Solbakken blitt en tydelig og synlig profil i offentligheten. Hun har stått støtt i dette arbeidet til tross for motstand hun har møtt og utfordringene med å nøste opp i ulykken etter 40 år.»
  • Johan Roppen, professor og rektor Høgskulen i Volda
    «Eg nominerer utifrå kriteriet: 'som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022'. Roppen har vore rektor ved HVO gjennom snart to perioder. Han har sørga for at HVO framleis er ein sjølvstendig høgskule, og no i 2022 også at HVO framleis er ein akademisk institusjon med vald leiing. (...) Roppen har løfta og delteke i fleire debattar regionalt og nasjonalt. Nynorsk, formidling, kriterium for universitetsstatus m.m. » heter det blant annet i nominasjonen
  • Marit Kolby, ernæringsbiolog, Oslo Nye Høyskole
    Fra nominasjonen: «Grunnen til at hun fortjener å bli årets navn er at hun har, som en liten David, stilt spørsmål ved det profilerte leger og Helsedirektoratet promoterer. Disse store Goliat- kjempene har enorm makt, som ikke ønsker debatt og innblanding fra andre. Hun etterlyser evidensbaserte argumenter, som minimerer risiko for politiske, økonomiske, religiøse og psykologiske bias. (...) Hun er med på å redusere stress, skyld og skam, og er med på å drive kunnskapsbasen fremover.»
  • Klimarealistene
    «Foreningen er ikke redd for å stille seg kritisk til de rådende oppfatningene om hva som er svaret på de store og vanskelige klimaspørsmålene i vår tid.»
  • Anine Kierulf, førsteamanuensis, UiO
    Nominasjonen: «Hun har i utgangspunktet vært aktuell i alle år, men i år kom selveste Kierulf-rapporten, med forslag til ytringsvettregler og en kritisk gjennomgang av akademisk frihet og ytringsfrihet. Utrettelig stiller hun opp og er tilgjengelig for å oppdra både akademia og andre i å styrke og være bevisst på viktigheten av ytringsfrihet».
  • Ellen Lexrød Hovlid, professor Høgskulen i Volda
    Nominasjonen: «Hovlid skapte stort engasjement rundt stipendiatenes stilling, et tema som engasjerer mye, da hun skrev innlegget Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende stipendiater. Dette skapte en større debatt og mye oppmerksomhet rundt doktorgradsarbeid og stipendiatenes stilling i akademia.»
  • Lars Gule, førsteamanuensis, OsloMet
    Nominasjonen: «Lars Gule har vært en synlig og fremtredende samfunnsdebattant i mange år, men i år gikk han av og sluttet før tiden, med en avskjedshilsen som satte spor og skapte debatt. Mange kjente seg igjen i uttalelsene om håpløse og stadig mer krevende arbeidsforhold for vitenskapelig ansatte i akademia og hans utspill om at det er for mange som går på universitetene som ikke burde være der.»
  • Sofie Høgestøl
    Nominasjonen: «En tydelig stemme som tar formidling på alvor, blant annet som USA-ekspert og med egen podkast, og som også har fortalt åpent om hvordan hun håndterer dysleksi. Høgestøl satt også i Kierulf-utvalget om akademisk frihet».

Juryen består i tillegg til redaktør Tove Lie, av professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet, leder Karianne Bjellås Gilje i Bergesenstiftelsen, og forsker Minda Holm ved Nupi.

De skal ha sitt første jurymøte om kort tid. Khrono-journalist Espen Løkeland-Stai er sekretær for juryen. Tre finalister vil bli presentert i tiden framover og 15. desember deles prisen ut på et arrangement i Khronos lokaler i Oslo, som også blir strømmet.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

CECILIE HELLESTVEIT

Hun er Årets navn i akademia

Fakta

Nominerte til Årets navn i akademia 2022

I tilfeldig rekkefølge:

  • Annelise Ly
  • Asbjørn Rachlew
  • Klaus Mohn
  • Ingrid Eftedal
  • Eystein Jansen
  • Ola Borten Moe
  • Frode Thorsen
  • Lytring v/Anki Gerhardsen
  • Alexander Refsum Jensenius
  • Gunnar Skirbekk
  • June Borge Doomich
  • Stein-Erik Lauritzen
  • Kierulf-utvalget
  • Atle Grønn
  • Mari Norbakk
  • Marie Smith-Solbakken
  • Johan Roppen
  • Marit Kolby
  • Klimarealistene
  • Anine Kierulf
  • Ellen Lexrød Hovlid
  • Lars Gule
  • Sofie Høgestøl
Powered by Labrador CMS