jussutdanning

Han reformerte politietaten. No bør det vera jussen sin tur, meiner Asbjørn Rachlew

Påtalemakta må få sjanse til å granska seg sjølve, seier politioverbetjent og forskar Asbjørn Rachlew. Han vil ha øyremerkte doktorgradsstipend slik at juristar lettare kan seia stopp når ei etterforsking er på ville vegar.

Asbjørn Rachlew fryktar at det kan verta ein tøff haust. Fleire kjende kriminalsaker som ligg minst 20 år attende i tid er igjen på dagsorden.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Espen Løkeland-Stai
Foto:
Publisert Sist oppdatert

— Når me hadde ein mistenkt, var det min jobb å få han til å tilstå.

Dette har Asbjørn Rachlew sagt fleire gongar. No er han politioverbetjent, underviser ved Politihøgskolen og forskar ved Norsk senter for menneskerettigheter, men midt på 1990-talet var han etterforskar i Oslo. Dette var tida då ein hadde fleire kriminalsaker som framleis vert omtala: Bjugn-saka, drapet på Birgitte Tengs, saka med den fem år gamle jenta som vart funnen drepen i Trondheim, og deretter Baneheia-saka.

Særleg Tengs-saka vart viktig for både Rachlew og for norsk politi. Meir om det seinare. Men no meiner Rachlew at også juristane og påtalemakta må få ei fagleg oppdatering.

«Målet må være å utvikle en metodikk som hjelper juristene til å identifisere de straffesakene der politiets tanker har låst seg», skreiv han i ein kronikk i VG i førre veke.

Vart interessert i professorrapport

I 1995 vart Birgitte Tengs funnen drepen på Karmøy. Jenta var 17 år. Fetteren hennar tilstod, trekte tilståinga, vart dømd — og seinare frikjend. Dette var saka som gjorde at den unge Rachlew interesserte seg for avhøyr i straffesaker.

På denne tida var det ikkje noko opplæring i dette, eller noko fag ein tok som ein del av politiutdanninga, men ferskingane lærte av dei røynde. Den beste av dei beste var Stian Elle, som leia avhøyra av fetteren. Men det vart òg han som fekk kritikk etterpå, har Politiforum skildra.

Rachlew var ein slik fersking, og ville verta like god som nettopp Elle. Men Rachlew interesserte seg òg for den sakkunnige rapporten i Tengs-saka, skriven av professoren Gisli Gudjonsson. Her fekk politiarbeidet som var gjort sterk kritikk. Fetteren si tilståing var falsk, konkluderte professoren. Han har særleg jobba med avhøyrsmetodar for å unngå justismord, og med leiande spørsmål og dei fysiske og psykiske forholda når ein avhøyrer både mistenkte, vitne og sakkunnige.

Resten er eigentleg historie: Det vart mastergrad på Rachlew, eit kursopplegg om avhøyrsmetodikk som no er integrert for dei som tek politiutdanning, så doktorgrad og forskarstilling.

Meiner juristane må få tid

Men sjølv om politiet, dei som gjennomfører avhøyr av mistenkte og sikta personar, i dag har ein heilt annan inngangsvinkel enn ein hadde for 25 år sidan, har ikkje utviklinga vore den same for påtalemakta, altså juristane.

— Me opplever at påtalemakta ikkje innvilgar seg sjølve å satsa på endring og metodeutvikling. Eg trur juristane kvir seg, dei veit at saksbunkane er dobbelt så store når dei kjem att. Men eg synest dei bør få denne tida. Det er viktig for rettsstaten, seier Rachlew.

Han seier at i alvorlege straffesaker er politijuristane saman med polititenestemennene når ein mellom anna skal drøfta kva ein skal spørja den mistenkte om.

— Paradigmeskiftet me hadde, dreia seg konkret om avhøyr. Men den same tenkinga må prega heile etterforskinga. Det er òg juristane som skal vurdera om politiet sine bevis er gode nok, så det er tvingande naudsynt at dei har same innsikt i vitnepsykologi, seier Rachlew.

Han ville verta den beste politimannen og den beste til å gjennomføra avhøyr. I dag er Asbjørn Rachlew undervisar og forskar, med særleg fokus på nettopp avhøyr.

Vil ha øyremerkte stipend

Per i dag er det ikkje noko fag for jusstudentar som ønskjer å læra noko om avhøyr og bevisvurdering.

— Det er tilbod om eit par valfag, både i rettspsykologi og i bevisvurdering. Men det er inga grunnleggande forsking på korleis juristane går fram når dei vurderer bevis. Før ein har fått på plass ein felles metode vil det heller ikkje kunne verta eit reelt fag. Ein manglar forsking, seier Rachlew.

I kronikken i VG oppmodar han justisministeren til å oppretta eit doktorgradsstipend.

— Ein må ha grunnforsking òg. Her er det gjort noko, mellom anna på avhøyr av barn, men det er ingen som har gått ned i påtalemakta sitt arbeid.

— Det er politiet som gjennomfører avhøyr. Kvifor må juristane då kunne noko om dette?

— Samfunnet generelt tenkjer at det er politiet som har feila når ein ser på nokre av dei omtala sakene. Men politiet er eitt av fleire ledd, påtalemakta er òg eit ledd i ei kjede. Dei må få høve til å granska seg sjølve, seier Rachlew, og legg til:

— Dei beste endringane kjem frå innsida.

Juristar som kan menneskerettar

Noreg har fått kritikk frå Den europeiske menneskerettsdomstolen fordi sikta vert sitjande for lenge i isolasjon før dei vert fengsla. Òg lengda på varetektsfengsling kan ein stilla spørsmål ved, meiner Rachlew.

— Før kalla ein det brev og besøksforbod. Men ein kan kalla det det det er: Full isolasjon, seier Rachlew i ein fersk episode av VG sin Krimpodden.

Fleire av dei sikta i dei mykje omtala sakene frå 1990-talet, mellom andre Stein Inge Johannessen, som Rachlew skreiv om i avhandlinga si, sat lenge slik.

— No byrja eg å grina, seier Rachlew i same podkastepisode.

Han vert stille før han fortel om Johannessen, som tilstod eit drap han ikkje hadde gjort, etter å ha site seks månader i isolasjon. Han vart redda då drapsmannen sjølv tilstod, like før saka mot Johannessen skulle opp i retten.

Etter at Johannessen vart rusfri reiste han rundt saman med Rachlew og fortalde om kor gale det kan gå, og om kor viktig det er å ikkje legga meiningar og det ein trur inn i spørsmåla.

Dei siste åra har Noreg kome langt når det gjeld menneskerettar, seier Rachlew.

— Men avgjerdslene frå Den europeiske menneskerettsdomstolen er så viktig at påtalemakta ikkje kan skriva ei einaste sak utan at dei har eit klart bilete av kva gjeldande rett er.

Difor bør det tilsetjast fleire juristar som har nettopp menneskerettar som spesialfelt, meiner han.

Kompleksiteten

Ei av dei siste sakene Rachlew har gått inn i, er saka som i NRK sin dokumentar fekk namnet Drapet i akebakken. Tre gutar på fire, fem og seks år tilstod.

— Tilståinga er ikkje verd papiret ho er skrive på, har Rachlew sagt fleire gongar.

Han har òg sagt at han håpar at frekvensen på saker der politiet sine tankar har låst seg vil vera lågare framover - sjølv om det truleg vil skje igjen.

Viggo Kristiansen har fått saka si opp på nytt, og statsadvokaten har kome med si, førebels hemmelege, innstilling. Også saka i Trondheim, der Silje Marie Redergård vart drepen, skal etterforskast på nytt. I Tengs-saka sikta politiet i fjor ein mann for drap, og i år vart same mann sikta for det uoppklarte drapet på Tina Jørgensen i 2000.

— Kan ein seia noko overordna om kva som gjekk gale i desse sakene?

— Det handlar om manglande kritisk forsking, om at ein ikkje har fått noko opplæring og om psykologi. Det handlar òg om manglande forståing av kompleksiteten. Ein ville ikkje sendt ein kirurg inn for å operera utan av vedkomande var utdanna både lege og deretter spesialist, men ein har teke for gitt av politi og påtalemakta kan jobben sin, seier Rachlew til Khrono.

Han er òg oppteken av hemmeleghald og av at det lenge ikkje vart teke opptak av avhøyr. Dette gjer at det ikkje er mogleg å få innsyn i kva som faktisk har gått føre seg.

— Lova seier at politiet skal gå ut og finna gjerningspersonen. Å etterforska med objektivitet er umogleg, ein klarar ikkje å lata som at ein trur at den som er sikta ikkje har gjort det, seier Rachlew.

Han meiner kritisk forsking er nøkkelen.

— Då vert faget anerkjent. Elles vert det berre som eit handverk.

nyheter birgitte tengs politi politihøgskolen asbjørn rachlew jussutdanning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS