Etterlyser rutiner for å ivareta forskere som trakasseres og hetses

— Jeg blir frustrert av at diskusjonene om hets og trusler mot forskere alltid koker ned til at det er trist at det skjer, og at vi må gjøre noe med kommentarfelt og debattkultur. Jeg savner arbeidsgiverperspektivet her, sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO).

I forbindelse med årets klimatoppmøte har NRK spurt 224 klimaforskere ved 15 forskjellige institusjoner over hele landet om nettopp trusler og hets. 35,3 prosent svarer at de har fått ubehagelige tilbakemeldinger etter å ha uttalt seg om klimaforskning, og 31,3 prosent svarer at tilbakemeldingene har ført til at de har kjent på ubehag ved å ytre seg offentlig.

Havnet på e-postliste

Sofie Høgestøl etterlyser bedre rutiner for å støtte og ivareta forskere som blir utsatt for trakassering og hets.

— Det er mye fokus på det vi ikke kan gjøre noe med, men jeg mener diskusjonen bør dreies over til det vi kan gjøre noe med, nemlig å sikre arbeidstaker. Jeg mener det er ekstremt viktig at arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst. Det er deres oppgave å sikre det psykososiale arbeidsmiljøet, sier Høgestøl.

Hun anser seg selv som heldig som «har fått relativt lite hets», men forteller om en tankevekkende hendelse i forbindelse med presidentvalget i USA for to år siden.

— Jeg havnet på e-postlisten til en fyr som sender ganske truende e-poster. Kort tid etter at jeg fikk den første tok sikkerhetsavdelingen i NRK kontakt med meg helt uoppfordret og fortalte at dette er en person de holder et øye med, og at han ikke anses som en sikkerhetsrisiko. Da hadde de sett navnet mitt på mottakerlisten av en e-post som også hadde gått til endel NRK-profiler.

— Det var betryggende at de kontaktet meg såpass raskt, men samtidig ble jeg usikker på hvem jeg skulle henvendt meg til ved universitetet for å få samme oppfølging.

UiO: — Har rutiner, kan bli bedre

Om det til nå har vært uklart for ansatte ved UiO hvor en skal henvende seg når en mottar hets og trusler, så vil det straks bli meget bedre, ifølge rektor Svein Stølen.

— Vi holder nå på å oppdatere rutinene for trusselhåndtering, og skal også snart lansere en ny nettside med ressurser for de som utsettes for trusler, lederne til ansatte som er utsatt for trusler og en egen varslingskanal, sier Stølen.

Arbeidet med de nye rutinene startet etter tiårsmarkeringen av 22.juli.

— I etterkant av markeringen hadde vi et møte med Senter for ekstremismeforskning her ved UiO som utfordret oss på om vi var gode nok på å håndtere trusler og hets. Konklusjonen vår er at de rutinene vi har nok kan bli bedre, og det tror jeg også de vil bli når de nye sidene og rutinene nå rulles ut i løpet av noen dager.

Krevende å følge opp alle ansatte

Stølen forteller at han underveis i arbeidet var nervøs for at UiO ikke skulle ha et reflektert nok forhold til tematikken i hele organisasjonen, men at det viste seg å være mindre utfordrende enn fryktet. Det viktigste er god og oppmerksom personalledelse og god oppfølging på instituttnivå.

— UiO er en stor organisasjon, og når debattene blir opphetet er det helt essensielt med god personalledelse. Jeg prøver selv å bidra med oppmerksomhet. Senest for et par uker siden ble jeg gjort oppmerksom på en kronikk som skulle publiseres, og som kunne føre til reaksjoner. I slike tilfeller tar jeg kontakt med instituttleder eller dekan for å forsikre meg om at de er på. Jeg ser at dekaner har en tilsvarende tilnærming og de har tydelige forventninger til instituttlederne. Dette er ikke noe som kan løses sentralt, men det forventes at det løses lokalt.

— Samtidig er det ingen trivialitet å følge opp alle ansatte ved UiO. Det er krevende, og det er også derfor vi nå ordner dette skjemaet hvor folk enkelt kan melde inn eventuelle trusler, sier UiO-rektoren.

— Enkeltpersoner blir ikke alltid tatt på alvor

Lederen av Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo, forteller at de har vært opptatt av sikkerhet fra dag én ettersom de «er et senter som forsker på ekstreme miljøer, og miljøer som er tilbøyelige til å bruke trusler, trakassering og i verste fall vold».

— Vi har laget oss en rutine for hva våre ansatte skal gjøre hvis de blir utsatt for truende eller ubehagelige situasjoner. De har en e-postadresse de kan varsle til, samt telefonnummer til ledelsen ved senteret, politiet og sikkerhetsavdelingen ved UiO. Dermed vet de hvor de skal henvende seg og hva de skal gjøre hvis det havner i en truende eller ubehagelig situasjon, sier Bjørgo.

Videre har også senteret rutiner for når de skal koble på politi og sikkerhetsavdeling. Og hvordan en anmeldelse skal gjennomføres.

— Vi har opplevd at det ikke alltid blir tatt på alvor når enkeltpersoner anmelder til politiet, så hos oss er det universitetet som leverer anmeldelsen. Det er ikke alltid de som tar imot anmeldelsene ser dimensjonene i det. Når en forsker blir trakassert er det et angrep på en grunnleggende samfunnsinstitusjon, ikke bare noen som slenger med leppen på Facebook, sier Bjørgo.

UiT: — Ledelsen skal bidra til å håndtere krevende situasjoner

Ved Universitetet i Tromsø oppfordrer de sine ansatte til å varsle om hets og trakassering via varslingsportalen.

— Grensen for hva den enkelte forsker/ansatte/student anser som «hets» kan variere. For UiT som arbeidsgiver og studiested er det tilstrekkelig at den enkelte ansatte eller student mener seg utsatt for utilbørlig atferd, for at den enkelte kan si ifra, og at UiT tar henvendelsen på alvor, skriver prorektor for forskning ved UiT, Camilla Brekke, i en e-post.

— I tillegg til slike initiativ fra den enkelte, skal ledere og fagmiljøer drøfte og bidra til å håndtere krevende situasjoner som kan oppstå, for eksempel ut fra medieomtale eller knyttet til enkeltsaker.