Årets navn i akademia 2022

Her er de nominerte til Årets navn i akademia 2022

Politiker, politi, rektorer, arrangementer, mange vitenskapelig ansatte og et utvalg på årets liste.

Nominert: Ingrid Eftedal, midlertidig ansatt forsker: Hun har gitt etterlengtet og nødvendig fokus på faste midlertidige forskere. Denne ansatt-gruppen og deres svake stillingsvern har gått under radaren i for mange år.
Nominert: Asbjørn Rachlew, avhørsekspert: Hans arbeid når det gjelder avhørsmetoder innen politietaten har kanskje ikke vært like mye fremme i år som tidligere. Men – han har også vært i media dette året og pekt på bekymringsfulle sider ved politiets etterforskningsarbeid, bl.a. i kjølvannet av Kevin-saken der han frykter at norsk politi har gjort samme feil.   Hans arbeid i tilknytning til politiets avhørsmetoder har også fått innvirkning på hvordan påtalemakten jobber, ikke minst når det gjelder bevisvurdering. At det har vært gjort mye bra arbeid innen både politietaten og påtalemakten opp gjennom tidene gjør ikke Rachlews arbeid mindre viktig. Det at resultatene av hans forskning på politiets metodebruk også har fått oppmerksomhet og ført til endringer mer internasjonalt gir ennå større grunn til at han bør hedres som årets akademiker.
Nominert: Eystein Jansen, Universitetet i Bergen:   Prof. Jansen er nylig valgt som en av fem vise-presidenter i European Research Councils (ERC) til å overta ansvaret  for aktiviteter innen fysikalsk vitenskap. Jansen har vært medlem av ERCs Scientific Council siden 2019.   Han er Professor ved UiB innen palaeoclimatology, et meget aktuelt tema innen dagens klimadiskusjoner. Jansen har bygget opp dette fagmiljøet ved UiB gjennom sin innsats der fra 1993. Da etablerte han Bjerknes Senteret. Senteret utviklet seg til et verdensledende senter innen klimadynamikk. Prof. Jansen er velkjent internasjonalt og har for å nevne noen få av hans meritter, mottatt flere priser, bl annet Meltzer prisen for eksellent vitenskap og Brøgger prisen for livslangt bidrag til geologisk vitenskap. Han er medlem av Det Norske Vitenskapsakademiet og har ledet arbeidet med de 5. vurderingsrapportene fra  Intergovernmental Panel of Climate Change (IPCC) .   Jansen har engasjert seg i et bredt spekter av diskusjoner både i Norge og internasjonalt. Hans momenter har alltid en faglig forankring knyttet til systematiske analyser av aktuelle problemstillinger. Han er en sympatisk og faglig sterk deltaker i diskusjonene med saklige momenter i kraft av sine meninger og forslag til handlinger. Han har gjort seg bemerket i debatter i og utenfor akademia. Han er ganske forskjellig fra de spissformulerte diskusjonene vi ofte hører i media. Jeg tror han bringer diskusjonene han deltar i nærmere konstruktive løsninger enn de spissformulerte diskusjonene vi ofte hører i dag. Derfor foreslår jeg han som en verdig og sterk kandidat til Årets navn.
Nominert: Ola Borten Moe, statsråd for forskning og høyere utdanning: Ikke minst i kraft av sine handlinger har statsråden gjort seg bemerket og reist den viktige debatten om forskningens plass og finansieringsbehov i storsamfunnet vårt. Med den første statsråden som aktivt motarbeider forskningssektoren (karakteristikken kom fra en fremtredende professor i et møte), har norsk akademia blitt tvunget til å finne seg selv på en helt annen måte enn tidligere. Tore Burheim: Ut fra den angitte kriterier er det relativt opplagt hvem årets navn bør bli. Statsråd Ola Borten Moe har til de grader formet debatten i universitets og høyskolesektoren dette året. Han har rystet sektoren i sime grunnvoller. Borte Moe er åpenbart ikke noen populær mann, men både i form av spissformuleringer, uredde framtoning, handlekraft («for mye møllers tran»?), og kontroversielle utsagn og meninger, har han utfordret sektoren på en måte det er svært lenge siden noen har gjort. Jeg legger til grunn at dette ikke er noen hedersbetegnelse i betydningen «vi er så glade i deg», men en erkjennelse av hvem som har satt dagsorden dette året. Samtidig er det mange som ikke vil like en slik kåring, men det vil i alle fall være en ærlig tildeling i forhold til kriteriene.  
Nominert: Frode Thorsen, dekan ved KMD: Som instituttleder og dekan har Frode jobbet for et nytt Griegakademi i over 20 år! Han er fast bestemt og har fått med en rekke kulturprofiler til å uttale seg om saken. Det er ekstremt viktig for alle ved universitetet at Frode legger inn den innsatsen han gjør og får med seg så mange til å spille på lag med alle tilknyttet Griegakademiet. Hans evne til å samle ulike stemmer på universitetet gjør at vi alle jobber for samme sak. Aldri før har det vært så viktig som nå og saken som kommer frem i Kontekst får virkelig frem bredden av engasjerte.
Nominert: Arrangementet Lytring: Jeg foreslår Lytring med Anki Gerhardsen i spissen som årets navn. Lytring eies av Nord Universitet og Nordlandsforskning. Debattene streames og kan høres på P2. Herlig konsept for forskningsformidling.  Konseptet har også en flott visuell innpakning, med at kunstnere inviteres til å lage "plakaten"
Nominert: Alexander Refsum Jensenius, professor i musikkvitenskap ved UiO. I tillegg til å være en fremgangsrik forsker og forskningsleder er han en god formidler og en utrettelig ambassadør for god forskningspraksis og åpen forskning.
Nominert: Gunnar Skirbekk, professor emeritus i vitenskapsfilosofi, Universitetet i Bergen: Utrettelig forsker og formidler. Gjør kanskje ikke så mye ut av seg, og det synes jeg er et poeng.
Nominert: Dr. June B Doornich, forsker på økonomiske sanksjoner med særskilt kompetanse på Russland: Forskningen bragte henne inn i den nasjonale debatten om økonomiske sanksjoner mot Russland, da Norge innførte det etter at krigen mot Ukraina brøt ut. Etter at hun skrev en kronikk i Dagens Næringsliv i mars i år, ble hun meget ettertraktet av ulike mediehus og fremsto som en nasjonal faglig ekspert på fagområdet. Dr. Doornich har vært svært tilgjengelig for media om dette omdiskuterte temaet og møtte til debatter både på tv og i radio og på nett, for å fremme et forskningsbasert kunnskapssyn på håndteringen fra landets ledelse. Med sin deltakelse i samfunnsdebatten har hun fremmet en mer balansert forståelse for effekten av økonomiske sanksjoner mot nasjoner. Hun har rettet sin formidling både til næringsliv, politikk og allmennheten gjennom NRK og andre nasjonale nyhetskanaler. Doornich ble blant annet en naturlig del av ekspertpanelet til NRK om krigen i Ukraina. Her besvarte hun alle typer spørsmål fra alle samfunnslag om økonomiske sanksjoner og i tillegg Russlands eksport av olje og gass til Europa, et tema som hun har flere års forskningsbakgrunn fra. Med sitt engasjement har hun vært bevisst sin kompetanse og viktigheten av å innfri samfunnsoppdraget til universitetene til å formidle forskning samt å bidra i dagsaktuelle debatter. Hun har med dette gjort seg bemerket ved å forme en viktig debatt som har hatt betydning for storsamfunnet i 2022. Hun ble tildelt Formidlingsprisen 2022 ved Nord universitet for sin iherdige innsats for sin viktige deltakelse i denne spente internasjonale situasjonen. I juryens begrunnelse sto det blant annet at Doornich har gjort seg bemerket på nasjonalt nivå som en av landets fremste fagkyndige innenfor økonomiske sanksjoner og mekanismene bak krigens innvirkning på Russlands og Vestens økonomi. På måten hun har besvart allmenhetens spørsmål om krigen, har hun vist mot og kapasitet til å formidle og debattere et fagområde i en kritisk og sårbar verdenskrise. Dr. June Borge Doornich er en ung og uredd kvinne som i tillegg til å være prodekan for utdanning ved Handelshøgskolen Nord universitet, både forsker og bruker mye ressurser på å formidle sin faglige kompetanse til allmennheten. Hun fortjener prisen Årets Navn i Akademia.
Nominert: Stein-Erik Lauritzen, professor emeritus. Han er den eneste norske professoren med spesialfelt huler og grotter, speleolog. Har gitt ut bøker og artikler, bidratt i internasjonal sammenheng. Veldig bra artikkel i år i Norsk grotteblad, om allmenningens forbannelse. Også i nyutkommet bok «Nordland blir til». Han har kartlagt mange grotter, funnet levninger og er del av prosjektgrupper - som det omsider er bevilger penger til, så han har gitt prosjektlederskapet til andre, da han nå er emeritus og 72 år, men inngår i gruppene og deltar i feltarbeide. Er også involvert i prosjekter med naturforvalterne, og er en ivrig bidragsyter for å bevare og lære bort riktig bruk. Marmorslottet i Nordland er også et av hans hjertebarn.Det er mye karst i Nordland, så det er også der han bruker mye av sin fagkunnskap. Er tilknyttet universitet i Bergen, men bor nå i Horten. Er også dr i kjemi. Det er jo så mange ulike fagfelt og mange har mye større popularitet enn andre. Men selv de små har stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt, men ikke like lett å få engasjement hos allmenheten. De må likevel ikke bli glemt.
Nominert: Kierulf-utvalget: Når jeg tenker tilbake på 2022, er det utvilsomt Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet jeg husker best som igangsetter av stort engasjement og debatt i ulike spalter, bl.a. hos Khrono. Utvalget klarte å løfte debatten fra rapporten ut til debattsider, podcasts, intervjuer, reportasjer – og både nasjonale og institusjonelle seminarer. Temaet som er belyst, akademisk ytringsfrihet, er høyst kjærkommen i UH-sektoren – og ikke minst direkte relevant for å i det hele tatt kunne bli nominert til Årets navn 2023, 2024 osv. – nemlig muligheten til å kunne ytre seg fritt som akademiker i samfunnsdebatten.
Nominert: Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger: Mohn var i finalen i fjor, men jeg regner med at det ikke er en diskvalifikasjon. Klaus Mohn er uten sammenligning den beste rektor Universitetet i Stavanger har hatt. Han er synlig, deltar uredd i debatter, og er høyt respektert både i og utenfor universitetet. Med sin bakgrunn kommuniserer han like godt med akademikere som med næringsliv og offentlig sektor. Han har bygd opp tillit til UiS og hevet dets omdømme mange hakk. Klaus Mohn er en glimrende formidler gjennom aviskronikker og sosiale media. Han er et selvstendig tenkende menneske, og går ofte i rette med den fossile industrien som UiS er tuftet på, og hvor han selv har arbeidet. Han har gått i bresjen for å utvikle nye strategier som tar UiS i en mer bærekraftig retning. Som brobygger mellom akademia, politikk og innbyggere, har han stått sentralt i utviklingen av Kåkånomics, Nordens største og morsomste økonomifestival som hvert år arrangeres i Stavanger.Klaus Mohn
Nominert: Atle Grønn, professor: Fra posisjonen som professor i et (relativt smalt) humaniora-fag har Atle Grønn formidlet kunnskap og analyse av Ukraina og Russland og bidratt til å opplyse en bred norsk offentlighet i vår tids største krise i våre nærområder i Europa. Grønn er en av de mest siterte forskerne innen norsk humaniora, ifølge Retriver. Grønn har også kommentert sjakk (og koblingen til Russland) i en årrekke, og særlig årets sjakk-VM, og dermed vist humanioras relevans på kreative måter. Grønn har også skapt engasjement blant studenter, både i sin egen Russisk-undervisning, etableringen av emne i ukraisk, og ved å trekke inn personligheter som Harald Eia, og Hans Olav Lahlum på campus. Alte Grønn nomineres følgelig fordi  han evner å kombinere innsats innen forskning, undervisning og formidling på en forbilledlig måte.
Nominert: Mari Norbakk: Mari Norbakk (f.1988) er antropolog og post-doc på Chr.Michelsen Institutt (CMI). Hennes forskning på arbeidsmigrasjon til Qatar har gjort henne til en ettertraktet ekspert i det offentlige ordskiftet om migrantarbeidernes rettigheter, fotball VM, eventuell boikott og skeives rettigheter i Qatar. Hun har blitt et populært intervjuobjekt blant (sports) journalister i nasjonale og lokale aviser, samt TV og radio (se fullstendig liste under). I tillegg har hun gått i dialog med Norges Fotballforbund både gjennom offentlige seminarer og i personlig dialog blant annet med Ståle Solbakken som er landslagstrener for det norske herrelaget. I dette offentlige ordskiftet har hun inntatt modige standpunkt og hun har klart å påvirke posisjon og retning på den faktiske politikken som har blitt ført. I starten av debatten (som startet høsten 2021 og som har skutt fart i 2022) dreide det seg om en eventuell boikott av fotball-VM der hennes viktigste bidrag var å nyansere bildet. De som tok til orde for boikott viste til et tallgrunnlag om migrantarbeidere og menneskerettighetsbrudd som først ble sirkulert av The Guardian og sa videre at dialog med qatarske myndigheter ikke har ført frem. Her mente Norbakk bestemt at tallgrunnlaget de baserte seg på var feil og at det er en uriktig påstand at dialog ikke har ført frem. En modig og klok stemme fra et ungt forskertalent i en kontekst der hun risikerer å bli kritisert for å forsvare en stat som er kjent for å ikke respektere menneskerettighetene. Konsekvensen av denne debatten ble at Norge ikke boikottet, men lanserte kampanjen «Human rights on and off the pitch». I etterkant av dette oppstod en ny debatt rundt sikkerheten til skeive supportere under fotball-VM. Lise Klaveness, president i Norges Fotballforbund, holdt en brennende tale på FIFA kongressen der hun kritiserte det faktum at Qatar hadde blitt tildelt VM. Hun og andre vestlige organisasjoner oppfordret Qatar til å oppheve de strenge anti-homofililovene under fotball-VM. Norbakk har pekte på at dette kan gjøre situasjonen for de skeive i Qatar verre og at en slik tilnærming fremmer homonasjonalisme. Dette har hun gjort gjennom intervjuer med nasjonale medier og offentlige seminarer. Norbakk har videre vært et bindeledd mellom Norges fotballforbund og skeive aktivister fra Qatar, noe som har resultert i at Norges fotballforbund har endret mening. Prisen for engasjementet har vært høy og Norbakk har mottatt hets fra islamofobe aktører, mest via private meldinger og noe av dette offentlig via for eksempel Human Rights Service.
Nominert: Historieprofessor Marie Smith-Solbakken: Gjennom forskningen sin har hun utfordret den offisielle sannheten om Alexander Kielland-ulykken. 123 personer omkom i Norges største arbeidsulykke da Alexander Kielland-plattformen veltet i Nordsjøen 27. mars 1980.   Gjennom forskningen har Marie Smith-Solbakken blitt en tydelig og synlig profil i offentligheten. Hun har stått støtt i dette arbeidet til tross for motstand hun har møtt og utfordringene med å nøste opp i ulykken etter 40 år. Smith-Solbakken startet på det massive forskingsarbeidet med Alexander Kielland-ulykken i 2013.  Hun og forskergruppen reiste rundt til overlevende, pårørende, redningspersonell, byråkrater og politikere. Mange hadde da ikke snakket om ulykken siden den hendte. De som hadde prøvd, følte seg avfeid, fortalte Marie Smith-Solbakken i et intervju med Morgenbladet i april 2022, Forklaringa på Alexander Kielland-ulykka får enda ein spiker i kista. Et resultat av forskningen hennes er minnearkivet med 300 stemmer fra berørte, pårørende og de som opplevde ulykken. Gjennom disse pårørendefortellingene løfter Smith-Solbakken stemmer som tidligere ikke har vært hørt, fram i offentligheten.   Dette gir ny innsikt rundt den offisielle fortellingen – som tidligere har vært presentert av myndigheter og personer med makt.   I år har Smith-Solbakken og forskergruppen også fått Eva Joly med på laget for å granske franske kilder. Marie Smith-Solbakken har skrevet flere bøker om ulykken, blant annet «Plattformen som ikke kunne synke», og vært svært aktiv i media. Hun har skrevet kronikker, deltatt i intervjuer, i debatter, vært konsulent for NRKs dramaserie «Lykkeland» sesong 2  og TV2-dokumentarserie «Katastrofen Kielland», som ble vist ved årsskiftet. I 2022 er hun omtalt i norske medier over 60 ganger, ifølge presseklipptjenesten Infomedia. Omtalen har vært både i riksmedier, lokalmedier og fagpresse. I august i år ble hun tildelt Universitetsfondets pris for formidling om Kielland-ulykken. Marie Smith-Solbakken er fagansvarlig redaktør i Store Norske leksikon for fem områder: «Biografier innenfor petroleum», «Norsk oljehistorie», «Petroleumshistorie», «Petroleumsselskaper» og «Ulykker i petroleumsbransjen». Hun har også formidlingssamarbeid med flere museer.   Hun har også et stort engasjement for sine studenter og har en spennende, variert og engasjerende inngang til samfunnsfaget. Hun får svært gode tilbakemeldinger på undervisningen sin og har også stilt sitt forskningsmateriale på Kielland-ulykken til disposisjon for studentgrupper til FOU-oppgaver og veiledet dem i arbeidet. Hun viser sine studenter at samfunnsfag er et viktig fag og at perspektivet en velger har mye å si for hvordan en skal forholde seg til forskningsmateriale.   Marie Smith-Solbakken har også jobbet internasjonalt med andre forskningsmiljø i etterkant av ulykkene med Ocean Ranger og Piper Alpha, to andre store og alvorlige ulykker med oljeinstallasjoner.
Nominert: Johan Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda: Roppen har vore rektor ved HVO gjennom snart to perioder. Han har sørga for at HVO framleis er ein sjølvstendig høgskule, og no i 2022 også at HVO framleis er ein akademisk institusjon med vald leiing. Det er viktig for regionen å ha ein høgare utdanningsinstitusjon, og Roppen har løfta og delteke i fleire debattar regionalt og nasjonalt. Nynorsk, formidling, kriterium for universitetsstatus m.m. Ei viktig sak som eg vil framheve er Roppen sitt langsiktige arbeid for større kjønnsbalanse blant dei toppkompetente ved HVO. Dette har han jobba for i begge rektorperiodene, mellom anna gjennom å tildele professor-/dosentstipend. I 2022 har dette langsiktige arbeidet gitt utteljing, og HVO har sidan førre rapportering til HK-dir fått 5 nye kvinnelege toppkompetente (sak kjem på nettsidene til HVO). Fleire kvinnelege toppkompetente (utover vanlege kriterium) er viktig ved ein utdanningsinstitusjon med stor del kvinnelege studentar, men få kvinnelege toppkompetente; og i ein kommune med landets tredje dårlegaste kvinnerepresentasjon i kommunestyret.
Nominert: Marit Kolby, ernæringsfysiolog: Grunnen til at hun fortjener å bli årets navn er at hun har, som en liten David, stilt spørsmål ved det profilerte leger og helsedirektoratet promoterer. Disse store Goliat- kjempene har enorm makt, som ikke ønsker debatt og innblanding fra andre.  Hun etterlyser evidensbaserte argumenter, som minimerer risiko for politiske, økonomiske, religiøse og psykologiske bias. Hun stiller spørsmål ved at helse har blitt eminensbasert- basert på å bekrefte hypoteser/ meningene til noen med makt, i stedet for å teste med mulighet for å kunne falsifisere hypoteser. Hun etterlyser at teorier og hypoteser blir oppdatert i tråd med økt kunnskapsbase, feks basert på hormoner, i stedet for å fortsette å fremme hypoteser som baser seg på observasjoner før relevante hormonets oppdagelser.  Kolby jobber med fokus på matens betydning for både kropp og sinn. Og dermed er hun med på å lete etter løsninger som ikke legger skylden for sykdom på enkeltindivid. Dette er både avgjørende i den vitenskapelige aktiviteten, og avgjørende for å ikke gjøre skade i helse/vitenskapens navn. Hun er med på å redusere stress, skyld og skam, og er med på å drive kunnskapsbasen fremover. Foto: ONH/Thomas Strømstad
Nominert: Klimarealistene: Foreningen er ikke redd for å stille seg kritisk til de rådende oppfatningene om hva som er svaret på de store og vanskelige klimaspørsmålene i vår tid.
Nominert: Lars Gule: Hans utspill om at det er for mange som går på universitet som ikke burde være der, og håpløse arbeidsforhold for de vitenskapelig ansatte, mener han som går av litt før tida nå. Mange som kjente seg igjen i saken. Han har også vært profilert i mange år, uten at det skal ha så mye å si. Men jeg synes vi kan ha han på en longlist. Her er lenke til saken:
Nominert: Ellen Lexrød Hovlid, professor ved Høgskulen i Volda: Hun skapte stort engasjement rundt stipendiatenes stilling og generelt er det et tema som engasjerer mye i Khrono.
Nominert: Anine Kierulf: Kierulf har i utgangspunktet vært aktuell hvert år, men i år kom jo selveste rapporten, med forslag til ytringsvettregler. Hun har tidligere refset kolleger som er for "smålige" og slemme med hverandre i akademia.
Nominert: Annelise Ly, førsteamanuensis i interkulturell kommunikasjon ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH): Hun er en engasjert foreleser og foredragsholder. I tillegg mener jeg at hun er en utmerket representant av Akademiet, NHH, både på arbeidsplassen og i samfunnet. Hun er en renommé kvinne og forsker med flerkulturelt bakgrunn.   Hun er blant de første (og så langt eneste kvinnen) som har fått utmerkelsen merittert underviser ved NHH. I dag er hun nestleder for det Pedagogiske akademiet som har som mål å fremme og utvikle kvaliteten i undervisningen ved NHH. Forskningen hennes er innen interkulturell business kommunikasjon og har hovedsakelig fokus på hvordan kommunikasjon og kulturelle forskjeller påvirker samarbeid og inkludering på arbeidsplassen. Annelise har undervist ved NHH i over 10 år og utmerker seg som underviser. Hun har fått gode studentevalueringer, forsket på fagområdet sitt og publisert flere artikler om temaet. Annelise er en begavet underviser som brenner for hennes fagfelt. Hun er flink til å formidle hennes forskning og sørger for at pedagogikk fag og interkulturell kommunikasjon er tilgjengelig for alle. Som underviser er hun både fleksibel og tilpasningsdyktig (f.eks. de 2 årene Norge var nedstengt pga. Covid-19).   Etter å ha vært med på hennes undervisning eller lest hennes artikler er man nødt til å reflektere og justere seg selv. Hun utfordrer og oppmuntrer studentene (og «publikum») til å utvikle seg og å vokse til en bedre utgave av seg selv i profesjonell setting. I dag er hun engasjert og ettertraktet foredragsholder. Hun hjelper organisasjoner til å forstå mangfolds kompetanse og hjelper ledere til å bli bedre mangfolds ledere. Hun har vært invitert i mange podcast og snakket om interkulturell kommunikasjon.   Til slutt vil jeg si at Annelise er underviseren jeg skulle ønske jeg hadde, når jeg studerte.
Nominert: Sofie Høgestøl, forsker i rettsvitenskap: En tydelig stemme som tar formidling på alvor, blant annet som USA-ekspert og med egen podkast. Og som har fortalt åpent om hvordan hun håndterer dysleksi.
Henrik Brattli Vold
Tekst og grafikk
Publisert Sist oppdatert

— Dette er like morsomt hvert år, og jeg er glad for at vi har fått mange navn å velge mellom i år også, sier Tove Lie, redaktør i Khrono og leder i juryen for Årets navn i akademia. Hun har akkurat gått gjennom lista over innsendte nominerte.

Det er tredje gang prisen deles ut, og i år har Khronos lesere og andre interesserte sendt inn totalt 23 navn på kandidater.

— Det er mange gode kandidater og begrunnelser for nominasjonene, sier Lie, som sammen med resten av juryen skal plukket ut tre finalister blant de nominerte.

Flere gjengangere

FAKTA

Her er juryen

  • Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
  • Minda Holm, forsker Nupi
  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

Vinneren blir offentliggjort i et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo, 15.desember.

Det er kommet inn om lag samme antall kandidater som i fjor. Det er stor spredning i feltet, og det er mange som har vært tydelige i flere debatter i år. Blant dem er Mari Norbakk ved Chr. Michelsen Institutt, som har forsket på arbeidsmigrasjon til Qatar, June B. Doornich, som har engasjert seg samfunnsdebatten med sin kompetanse på økonomiske sanksjoner (og spesielt i Russland), og Marie Smith-Solbakken, som etter mange års forskning har stått bak en større dokumentarserie på TV2 om de etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken.

Lærer ved Politihøgskolen og forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Asbjørn Rachlew, er også blant årets nominerte.

Han har viet mye tid til avhørsmetoder i politiet og arbeidet har fått konsekvenser og ført til endringer både nasjonalt og internasjonalt.

Rachlew har også vært sakkyndig i flere saker som har med barn å gjøre, blant annet Kevin-saken og Drapet i akebakken, en sak fra 1994 der politiet fikk tre gutter på fire-fem og seks år til å tilstå drapet på sin venninne Silje. Saken er nå gjenopptatt.

Samtidig er det også noen gjengangere på lista. En av dem er rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

«Jeg ser han var i finalen i fjor, men jeg regner med at det ikke er en diskvalifikasjon», skriver innsenderen, som legger vekt på at Mohn er synlig, deltar uredd i debatter, og er høyt respektert både i og utenfor universitetet.

Dobbeltstemme på Kierulf

En annen gjenganger er Anine Kierulf. Hun er nominert både for sin egen rolle i akademia og som leder i Kierulf-utvalget, som leverte sin rapport om den akademiske ytringsfriheten i år.

Det ble også sendt inn forslag om statsråd Ola Borten Moe i fjor, og i år er han nominert av flere innsendere. Nominasjonen kommer blant annet for statsrådens uredde inntreden i akademia, og debatten han har reist om forskningens rolle i storsamfunnet.

  • Annelise Ly, førsteamanuensis i interkulturell kommunikasjon ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH
    «Hun utfordrer og oppmuntrer studentene (og «publikum») til å utvikle seg og å vokse til en bedre utgave av seg selv i profesjonell setting. I dag er hun engasjert og ettertraktet foredragsholder. Hun hjelper organisasjoner til å forstå mangfolds kompetanse og hjelper ledere til å bli bedre mangfolds ledere.»
  • Ingrid Eftedal, tidligere seniorforsker og forskningsgruppeleder
    Ingrid Eftedal ble sagt opp to ganger fra forskerjobben sin ved NTNU. Nå er hun nominert til Årets navn for 2022 «for å ha gitt etterlengtet og nødvendig fokus på faste midlertidige forskere. Denne ansatt-gruppen og deres svake stillingsvern har gått under radaren i altfor mange år», skriver en av dem som har nominert henne.
  • Eystein Jansen, professor Universitetet i Bergen
    Jansen er nylig valgt som en av fem visepresidenter i European Research Councils (ERC) til å overta ansvaret for aktiviteter innen fysikalsk vitenskap. Han etablerte også Bjerknessenteret. I nominasjonsteksten heter det blant annet: «Jansen har engasjert seg i et bredt spekter av diskusjoner både i Norge og internasjonalt. Hans momenter har alltid en faglig forankring knyttet til systematiske analyser av aktuelle problemstillinger. Han er en sympatisk og faglig sterk deltaker i diskusjonene med saklige momenter i kraft av sine meninger og forslag til handlinger. Han har gjort seg bemerket i debatter i og utenfor akademia.»
  • Ola Borten Moe, forsknings- og høyere utdanningsminister
    Nominasjon 1: «Ikke minst i kraft av sine handlinger har statsråden gjort seg bemerket og reist den viktige debatten om forskningens plass og finansieringsbehov i storsamfunnet vårt. Med den første statsråden som aktivt motarbeider forskningssektoren (karakteristikken kom fra en fremtredende professor i et møte), har norsk akademia blitt tvunget til å finne seg selv på en helt annen måte enn tidligere.»
  • Nominasjon 2: «Ut fra de angitte kriterier er det relativt opplagt hvem årets navn bør bli. Statsråd Ola Borten Moe har til de grader formet debatten i universitets og høyskolesektoren dette året. Han har rystet sektoren i sine grunnvoller». Innsenderne legger også vekt på kontroversielle utsagn og meninger, har han utfordret sektoren på en måte det er svært lenge siden noen har gjort. «Jeg legger til grunn at dette ikke er noen hedersbetegnelse i betydningen «vi er så glade i deg», men en erkjennelse av hvem som har satt dagsorden dette året. Samtidig er det mange som ikke vil like en slik kåring, men det vil i alle fall være en ærlig tildeling i forhold til kriteriene.»
  • Frode Thorsen, dekan Fakultet for kunst, musikk og design, UiB
    «Frode Thorsen, dekan ved KMD, bør bli årets navn. Som instituttleder og dekan har Frode jobbet for et nytt Griegakademi i over 20 år! Han er fast bestemt og har fått med en rekke kulturprofiler til å uttale seg om saken.»
  • Lytring v/ Anki Gerhardsen
    «Lytring eies av Nord Universitet og Nordlandsforskning. Debattene streames og kan høres på P2. Herlig konsept for forskningsformidling».
  • Alexander Refsum Jensenius, professor i musikkteknologi, UiO
    «I tillegg til å være en fremgangsrik forsker og forskningsleder er han en god formidler og en utrettelig ambassadør for god forskningspraksis og åpen forskning» heter det blant annet i det innsendte forslaget.
  • Gunnar Skirbekk, professor og filosof, UiB
    Nominasjonen: «En utrettelig forsker og formidler. Han gjør kanskje ikke så mye ut av seg, og det synes jeg er et poeng.»
  • June Borge Doornich, Handelshøyskolen, Nord universitet
    Nominasjonen: «Dr. June B Doornich forsker på økonomiske sanksjoner med særskilt kompetanse på Russland. Denne forskningen brakte henne inn i den nasjonale debatten om økonomiske sanksjoner mot Russland, da Norge innførte det etter at krigen mot Ukraina brøt ut. Med sin deltakelse i samfunnsdebatten har hun fremmet en mer balansert forståelse for effekten av økonomiske sanksjoner mot nasjoner … un har vist mot og kapasitet til å formidle og debattere et fagområde i en kritisk og sårbar verdenskrise».
  • Stein-Erik Lauritzen, professor emeritus, UiB
    «Stein-Erik Lauritzen, professor emeritus, er den eneste norske professoren med spesialfelt huler og grotter, speleolog. Har gitt ut bøker og artikler, bidratt i internasjonal sammenheng.»
  • Kierulf-utvalget
    «Når jeg tenker tilbake på 2022, er det utvilsomt Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet jeg husker best som igangsetter av stort engasjement og debatt i ulike spalter, bl.a. hos Khrono. Utvalget klarte å løfte debatten fra rapporten ut til debattsider, podkaster, intervjuer, reportasjer — og både nasjonale og institusjonelle seminarer»
  • Atle Grønn, professor, UiO
    «Fra posisjonen som professor i et (relativt smalt) humaniora-fag har Atle Grønn formidlet kunnskap og analyse av Ukraina og Russland og bidratt til å opplyse en bred norsk offentlighet i vår tids største krise i våre nærområder i Europa. Grønn er en av de mest siterte forskerne innen norsk humaniora, ifølge Retriever. Grønn har også kommentert sjakk (og koblingen til Russland) i en årrekke, og særlig årets sjakk-VM, og dermed vist humanioras relevans på kreative måter»
  • Mari Norbakk, post.doc Chr. Michelsens Institutt
    «Mari Norbakk (f.1988) er antropolog og post-doc på Chr.Michelsen Institutt (CMI). Hennes forskning på arbeidsmigrasjon til Qatar har gjort henne til en ettertraktet ekspert i det offentlige ordskiftet om migrantarbeidernes rettigheter, fotball VM, eventuell boikott og skeives rettigheter i Qatar.(...)I dette offentlige ordskiftet har hun inntatt modige standpunkt og hun har klart å påvirke posisjon og retning på den faktiske politikken som har blitt ført.
  • Marie Smith-Solbakken, professor, Universitetet i Stavanger
    «Historieprofessor Marie Smith-Solbakken har gjennom forskningen sin utfordret den offisielle sannheten om Alexander Kielland-ulykken. 123 personer omkom i Norges største arbeidsulykke da Alexander Kielland-plattformen veltet i Nordsjøen 27. mars 1980. Gjennom forskningen har Marie Smith-Solbakken blitt en tydelig og synlig profil i offentligheten. Hun har stått støtt i dette arbeidet til tross for motstand hun har møtt og utfordringene med å nøste opp i ulykken etter 40 år.»
  • Johan Roppen, professor og rektor Høgskulen i Volda
    «Eg nominerer utifrå kriteriet: 'som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022'. Roppen har vore rektor ved HVO gjennom snart to perioder. Han har sørga for at HVO framleis er ein sjølvstendig høgskule, og no i 2022 også at HVO framleis er ein akademisk institusjon med vald leiing. (...) Roppen har løfta og delteke i fleire debattar regionalt og nasjonalt. Nynorsk, formidling, kriterium for universitetsstatus m.m. » heter det blant annet i nominasjonen
  • Marit Kolby, ernæringsbiolog, Oslo Nye Høyskole
    Fra nominasjonen: «Grunnen til at hun fortjener å bli årets navn er at hun har, som en liten David, stilt spørsmål ved det profilerte leger og Helsedirektoratet promoterer. Disse store Goliat- kjempene har enorm makt, som ikke ønsker debatt og innblanding fra andre. Hun etterlyser evidensbaserte argumenter, som minimerer risiko for politiske, økonomiske, religiøse og psykologiske bias. (...) Hun er med på å redusere stress, skyld og skam, og er med på å drive kunnskapsbasen fremover.»
  • Klimarealistene
    «Foreningen er ikke redd for å stille seg kritisk til de rådende oppfatningene om hva som er svaret på de store og vanskelige klimaspørsmålene i vår tid.»
  • Anine Kierulf, førsteamanuensis, UiO
    Nominasjonen: «Hun har i utgangspunktet vært aktuell i alle år, men i år kom selveste Kierulf-rapporten, med forslag til ytringsvettregler og en kritisk gjennomgang av akademisk frihet og ytringsfrihet. Utrettelig stiller hun opp og er tilgjengelig for å oppdra både akademia og andre i å styrke og være bevisst på viktigheten av ytringsfrihet».
  • Ellen Lexrød Hovlid, professor Høgskulen i Volda
    Nominasjonen: «Hovlid skapte stort engasjement rundt stipendiatenes stilling, et tema som engasjerer mye, da hun skrev innlegget Gråtende stipendiater er vanligere enn ikke-gråtende stipendiater. Dette skapte en større debatt og mye oppmerksomhet rundt doktorgradsarbeid og stipendiatenes stilling i akademia.»
  • Lars Gule, førsteamanuensis, OsloMet
    Nominasjonen: «Lars Gule har vært en synlig og fremtredende samfunnsdebattant i mange år, men i år gikk han av og sluttet før tiden, med en avskjedshilsen som satte spor og skapte debatt. Mange kjente seg igjen i uttalelsene om håpløse og stadig mer krevende arbeidsforhold for vitenskapelig ansatte i akademia og hans utspill om at det er for mange som går på universitetene som ikke burde være der.»
  • Sofie Høgestøl
    Nominasjonen: «En tydelig stemme som tar formidling på alvor, blant annet som USA-ekspert og med egen podkast, og som også har fortalt åpent om hvordan hun håndterer dysleksi. Høgestøl satt også i Kierulf-utvalget om akademisk frihet».

Juryen består i tillegg til redaktør Tove Lie, av professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet, leder Karianne Bjellås Gilje i Bergesenstiftelsen, og forsker Minda Holm ved Nupi.

De skal ha sitt første jurymøte om kort tid. Khrono-journalist Espen Løkeland-Stai er sekretær for juryen. Tre finalister vil bli presentert i tiden framover og 15. desember deles prisen ut på et arrangement i Khronos lokaler i Oslo, som også blir strømmet.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2022.»

CECILIE HELLESTVEIT

Hun er Årets navn i akademia

FAKTA

Nominerte til Årets navn i akademia 2022

I tilfeldig rekkefølge:

  • Annelise Ly
  • Asbjørn Rachlew
  • Klaus Mohn
  • Ingrid Eftedal
  • Eystein Jansen
  • Ola Borten Moe
  • Frode Thorsen
  • Lytring v/Anki Gerhardsen
  • Alexander Refsum Jensenius
  • Gunnar Skirbekk
  • June Borge Doomich
  • Stein-Erik Lauritzen
  • Kierulf-utvalget
  • Atle Grønn
  • Mari Norbakk
  • Marie Smith-Solbakken
  • Johan Roppen
  • Marit Kolby
  • Klimarealistene
  • Anine Kierulf
  • Ellen Lexrød Hovlid
  • Lars Gule
  • Sofie Høgestøl
kierulf-utvalget mohn anine kierulf nyheter kåring klaus mohn årets navn i akademia 2022 ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS