utenlandsstudier

Norske studenter i utlandet:— Har grunn til å føle seg lurt av norske myndigheter

— Vi har en fastlegeordning som holder på å knele og et helsevesen med for få fagfolk, sier stortingsrepresentant og kritiserer det han mener er firkantet behandling av norske studenter i utlandet.

— Vi skal være trygge på at de som blir ferdig utdannet innenfor helsevesenet vårt kan det de skal kunne, men man kan ikke endre spillereglene midtveis i et studieløp, sier Tellef Inge Mørland (Ap).
— Vi skal være trygge på at de som blir ferdig utdannet innenfor helsevesenet vårt kan det de skal kunne, men man kan ikke endre spillereglene midtveis i et studieløp, sier Tellef Inge Mørland (Ap).
Publisert

Brussel (Khrono): — Vi skal være trygge på at de som blir ferdig utdannet innenfor helsevesenet vårt kan det de skal, men man bør ikke endre spillereglene midtveis i et studieløp. De som ikke har begynt på et studie vet hva de går til, men de som er midt i studiene har grunn til å føle seg lurt av norske myndigheter når slike situasjoner oppstår.

Ordene kommer fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap).

Mørland, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er kritisk til behandlingen av mange norske studenter som tar helsefaglig utdanning i andre land.

— Det er et stort paradoks, sier han og fortsetter:

— I veldig mange sammenhenger oppfordrer myndighetene studenter til å ta hele eller deler av utdannelsen i utlandet, så ser man at flere av dem som har reist ut og tatt en utdannelse, sitter igjen med skjegget i postkassa. De sitter med all risiko selv.

Flere er rammet av endret praksis

Bakgrunnen for uttalelsen er flere saker de siste årene rundt studenter som har studert i utlandet, for så å få problemer når de kommer hjem til Norge.

Som Khrono har omtalt i flere saker har Høyesterett fått to saker i fanget der studenter har gått til sak mot staten etter at reglene for å få lisens og autorisasjon er blitt endret underveis i studieløpet.

Tellef Inge Mørland (Ap) har stilt spørsmål i Stortinget om studenter i Danmark.
Tellef Inge Mørland (Ap) har stilt spørsmål i Stortinget om studenter i Danmark.
  • Det ene gjelder psykologer utdannet i Ungarn, som fikk avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge etter at reglene ble endret i 2016.
  • Den andre gjelder tannleger utdannet i Danmark, for dem ble reglene endret samme år. I flere tiår hadde studiene, som er finansiert av Norge, gitt rett til å jobbe i Norge. Så kom avslagene, uten forvarsel.

Det siste året har også to andre saker fått oppmerksomhet.

  • I fjor ble praksis endret for fysioterapeuter utdannet i Danmark. Tidligere gjorde en nordisk overenskomst at de fikk autorisasjon i Norge etter tre og et halvt år med studier i Danmark. Nå får de krav om ett år med turnus i Norge, i likhet med studenter i Norge, til tross for en lengre utdanning.
  • En annen gruppe som har fått mye oppmerksomhet er leger utdannet i Danmark. Etter at de er ferdig med turnus i Danmark må de i ny turnus når de kommer hjem til Norge.

Ba om svar fra helse- og omsorgsminister Høie

Den doble legeturnusen for de som har studert medisin i Danmark er blitt karakterisert som «sløseri av ressurser», av Norsk medisinstudentforening. Den har også vært tema i Stortinget.

I forbindelse med behandlingen av revidert statsbudsjett, behandlet Stortinget et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å be regjeringen «utrede en ordning for at legestudenter som har gått igjennom dansk turnustjeneste (KBU), ikke trenger å gå hele LIS1-tjenesten i Norge, for å unngå doble turnustjenester».

Forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet.

I januar stilte også Mørland spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie om hvorvidt han ville gjøre en ny vurdering av hvorvidt den danske turnusen kan godkjennes som en del av den norske. Høie viste da til yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS-avtalen og la til at de vurderte at det kunne ha negative konsekvenser for den norske ordningen.

Mørland har også stilt Høie spørsmål om fysioterapeutene utdannet i Danmark, som fikk praksis endret midt i studieløpet. Han ville vite om statsråden vil bidra til å få på plass en overgangsordning for disse, samt hvordan han ville «sørge for bedre forutsigbarhet for studenter som tar helsefaglig utdanning i utlandet, når det gjelder norsk godkjenning av utdannelsen».

Dette er yrker der vi virkelig trenger flere fagfolk, så møter de et system som er fryktelig uforutsigbart.

Tellef Inge Mørland

Høie gjorde det klart at de ikke ville ta initiativ til å etablere en egen overgangsordningen for dem, og svarte blant annet at «utenlandsstudenter innen helsefag må derfor ta høyde for at det er en risiko for at godkjenningspraksisen kan endres etter at man har tatt sitt utdanningsvalg».

— Presser de ressursene vi har

Mørland viser til at mange av dem som har møtt ny praksis har vært studenter innen helsefag.

— Dette er yrker der vi virkelig trenger flere fagfolk, så møter de et system som er fryktelig uforutsigbart. Når man har utfordret helseministeren på det har regjeringen heller ikke vært villig til å få på plass overgangsordninger, sier han.

Stortingsrepresentanten mener det ikke holder å be studentene ta høyde for at det er en risiko for at reglene kan bli endret.

— Hadde det vært land fjernt i Asia eller Sør-Amerika, ville man kanskje i større grad tatt høyde for at man i Norge ikke var godt nok kjent med hva slags utdanning de tar, men det er snakk om naboland man plutselig ikke lenger får godkjent utdanningen fra.

Han mener det er et paradoks at en ber legestudentene i Danmark ta dobbelt turnus når det samtidig er vanskelig for mange å få praksisplass i Norge.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Vi har en fastlegeordning som holder på å knele og et helsevesen med for få fagfolk, så er vi så firkanta at en ber disse om å ta en betydelig del av utdanningsløpet sitt på nytt igjen i Norge og dermed presser de ressursene vi har når det gjelder å utdanne folk til viktige jobber i helsevesenet, sier Mørland.

Vil ha overgangsordning for studentene

Khrono kunne forrige uke fortelle om Helene Bårdsen, som studerte i Danmark da praksis for fysioterapistudenter ble endret. Hun må nå ta turnus uten lønn, med 8500 kroner fra Nav.

— Jeg skjønner veldig godt at det er fortvilende økonomisk for de studentene som havner i denne situasjonen. De har allerede et betydelig studielån de må betale tilbake på et tidspunkt, sier Mørland.

Han mener en burde ha fått på plass en overgangsordning både for disse og for andre som rammes av at praksis endres underveis i studieløpet.

— Når man ikke var klar over det da man reiste ut for å ta utdanningen, synes jeg veldig synd på de studentene som har havnet i en slik situasjon. Det er uforskyldt og de har hatt all grunn til å tro at dette skulle gå fint da de startet utdanningsløpet, som i mange tilfeller har vært i Danmark, selv om vi jo også har sett det med ELTE-studentene i Ungarn, sier han og fortsetter:

— Vi er jo interessert i at de utdanningene som tas i utlandet skal holde den kvaliteten vi forventer, slik at pasientene får behandling av godt kvalifisert helsepersonell. Men regjeringa har vist liten fleksibilitet i å finne gode overgangsordninger for studenter i den typen løp. Særlig når det er land vi ellers har mye samhandling med.

Powered by Labrador CMS