autorisasjon
Reglene ble endret da Helene var midt i utdanningen. Nå må hun ta turnus uten lønn
Hun startet en dansk utdanning som ga autorisasjon i Norge. Så ble reglene endret. Nå må hun jobbe uten lønn, med 8500 kroner i måneden fra Nav.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Det kommer til å drives rovdrift på desperate studenter i min situasjon.
Advarselen kommer fra Helene Bårdsen. Til høsten er det fire år siden hun tok fatt på utdanningen i fysioterapi ved Professionshøjskolen Absalon i Danmark. Alt lå til rette for at hun etter tre og et halvt år med studier kunne reise hjem til Norge og starte arbeidshverdagen som fysioterapeut.
Da hun reiste ut var praksis klar. En nordisk overenskomst sikret at nyutdannede fysioterapeuter i Danmark fikk autorisasjon i Norge.
Så snudde det.
— En ren tilfeldighet at vi fikk vite det
Varselet ble publisert på Helsedirektoratets nettside da Bårdsen var halvveis ut i utdanningsløpet. Den såkalte Arjeplog-avtalen om nordisk godkjenning av yrkeskvalifikasjoner var revidert. Direktoratet oppfordret ferdigutdannede fysioterapeuter med utdanning fra et annet nordisk land om å søke om autorisasjon snarest mulig.
Meldingen ble aldri sendt ut til de norske studentene som var underveis i studieløpet.
— Det var ved en ren tilfeldighet at vi fikk vite det, forteller Bårdsen til Khrono.
Fysioterapeutens historie er tidligere omtalt i Fædrelandsvennen.
For Bårdsen skulle det få store konsekvenser. Da den nordiske avtalen ble avviklet og reglene ble endret fra februar 2020, skulle utdanningen vurderes opp mot yrkeskvalifikasjonsdirektivet i EØS-avtalen.
Fysioterapeututdanningen er ikke harmonisert gjennom EØS, og da Bårdsen tidligere i år kom hjem til Lillesand med en ferdig utdanning fra Danmark i bagasjen, fikk hun en kalddusj som svar fra Helsedirektoratet da hun søkte om autorisasjon. Først måtte hun ta ett års turnustjeneste i Norge.
Det skulle ikke bare bli enkelt.
Flere rammet av endrede regler
Fysioterapeutstudentene i Danmark er ikke alene om å ha fått regler for autorisasjon endret midt under utdanningen.
Høyesterett har fått to saker i fanget der dette er bakteppet. Det ene gjelder psykologer utdannet i Ungarn, som fikk avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge etter at reglene ble endret i 2016. Den andre gjelder tannleger utdannet i Danmark, for dem ble reglene endret samme år.
Bårdsen viser til at også leger utdannet i Danmark har opplevd å få reglene endret, slik at de nå må jobbe dobbelt turnustjeneste.
Hun legger ikke skjul på at endringen for fysioterapeuter har vært frustrerende og at hun ser det som urimelig.
— Du får støtte fra Lånekassen, du reiser ut, starter på utdanningen, så kommer det nye krav underveis. Når du kommer hjem er det ingen der til å støtte deg, du må klare deg selv.
Må ordne med turnusplass
Så hva endret seg?
Det er ikke strid om kvaliteten på den danske utdanningen, men det er en viktig forskjell mellom den danske og den norske utdanningen. I Danmark kan du få autorisasjon og gå rett ut i jobb som fysioterapeut etter tre og et halvt år. I løpet av utdanningen har du også praksis.
I Norge er selve utdanningen på tre år, også denne med praksis, etter dette må du ta ett år i turnustjeneste før du kan få autorisasjonen.
Fram til i fjor var de tre og et halvt årene med utdanningen i Danmark nok til å få autorisasjon i Norge. I avslaget på autorisasjon får Bårdsen beskjed om at hun må gjennomføre ett år i turnustjeneste, på linje med de som har studert i Norge, selv om den danske utdanningen er et halvt år lenger.
Om hun vil komme i gang med turnustjenesten må hun skaffe turnusplass selv. Seks måneder skal gjennomføres i spesialhelsetjenesten, de andre seks månedene i den kommunale helsetjenesten.
Lever av støtte fra Nav
Når Khrono snakker med Bårdsen på telefon fra Lillesand er hun i gang med den første delen av turnustjenesten, i spesialhelsetjenesten. Det var alt annet enn lett å skaffe seg plass, forteller hun. Bårdsen vet fortsatt ikke hva hun skal gjøre i den andre delen av turnusen.
Bårdsen sier hun har ringt rundt til en rekke steder for å høre om hun kan ha turnustjeneste hos dem.
— Alt er fylt opp av de som har studert i Norge, sier hun.
De vil ikke ta ansvar for det de har satt i gang. Det er vi som sitter igjen med svarteper, uten noen form for støtte.
Helene Bårdsen
Da hun til slutt fikk et ja var det med beskjed om at de ikke hadde råd til å gi henne lønn.
— Jeg får litt støtte fra Nav, 8500 kroner i arbeidstreningsstøtte. Det er det jeg skal leve av, sier hun.
Hadde hun studert i Norge ville hun ha vært sikret turnusplass fra høsten etter at hun var ferdig med studiene. I turnustjenesten ville hun hatt krav på minimum nitti prosent av minstelønn for fysioterapeuter, årslønn for fysioterapeuter i turnustjeneste ligger nå på 370.260 kroner.
Skulle Bårdsen søkt om å ta del i denne turnusordningen, måtte hun ha ventet ett og et halvt år etter studiene før hun kunne ha startet med turnustjenesten, sier hun.
Staten endret autorisasjonspraksis
Bårdsen understreker at hun ser viktigheten av turnustjeneste, det er måten det er gjort på hun ikke skjønner. De fikk som sagt aldri beskjed om at reglene var endret, og det var ingen overgangsordning for de som var i gang med studiene da reglene ble endret, slik det heller ikke har vært i andre saker der reglene er blitt endret.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I starten av juli øynet hun likevel et slags håp. Det kom en melding fra Helsedirektoratet om at de endrer autorisasjonspraksis for søkere med helsefaglig utdanning fra EØS-land. Endringen kom som følge av uttalelse fra Efta-domstolen i de to nevnte sakene som nå er på vei til Høyesterett.
«Personer med helsefaglig utdanning fra et EØS-land kan nå søke om autorisasjon selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv,» meldte direktoratet.
Men det gjelder ikke alle. Det vil trolig ha størst betydning for leger og tannleger, melder direktoratet.
Så hva med fysioterapeutene utdannet i Danmark.
På spørsmål om det vil få konsekvenser for dem, skriver avdelingsdirektør Cathrine Marie Sedeniussen i Helsedirektoratet dette i en e-post til Khrono:
— Denne praksisendringen gjelder for EØS-utdannede som ikke har fulle yrkesrettigheter i utdanningslandet, slik at EØS-regelverket ikke kan benyttes ved søknad om autorisasjon i Norge. Vi kan ikke se at dette vil medføre noen særskilte endringer ved behandling av søknader fra danskutdannede fysioterapeuter.
Har ikke oversikt over hvor de studerer
Sedeniussen viser i samme e-post til at endringen «medfører at man ved søknad om autorisasjon får en individuell vurdering av om man kvalifiserer for norsk autorisasjon etter helsepersonelloven dersom EØS-regelverket ikke kan benyttes».
Hun legger til at de ikke kan si noe om utfallet av vurderingene.
Men hvorfor ga de aldri beskjed til studentene om at reglene ville bli endret?
— Vi har ikke noen oversikt over hvor de norske studentene studerer i utlandet, de kommer til oss først når de er ferdige med utdanningen og skal søke om autorisasjon. Men vi har vanligvis en dialog med ANSA om informasjon til deres medlemmer om slike endringer. ANSA har tatt kontakt med oss, og vi vil gå i dialog med dem om å informere også om denne endringen, skriver avdelingsdirektøren.
Tidligere i år fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie saken til de danskutdannede fysioterapeutene i fanget, i form av dette spørsmålet fra stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap):
Vi kan ikke se at dette vil medføre noen særskilte endringer ved behandling av søknader fra danskutdannede fysioterapeuter.
Cathrine Marie Sedeniussen
«Vil statsråden bidra til å få på plass en overgangsordning for norske fysioterapistudenter i Danmark, som underveis i sitt utdanningsløp har fått endret sine krav for å oppnå autorisasjon i Norge, og hvordan vil han sørge for bedre forutsigbarhet for studenter som tar helsefaglig utdanning i utlandet, når det gjelder norsk godkjenning av utdannelsen?»
Høie kan ikke love overgangsordning
Høie bekrefter i sitt svar at det ikke ble etablert overgangsordninger, men skriver at «det tok i overkant av et år fra det ble offentliggjort at avtalen var endret til endringene trådde i kraft».
«Jeg har forståelse for at dette kan oppleves urimelig for den enkelte,» skriver han om de som fikk forutsetningene endret fra de startet studiene.
«Det er godkjenningspraksisen på det tidspunktet kandidater søker om godkjenning som er gjeldende for den aktuelle søknaden», skriver Høie, og legger til at «utenlandsstudenter innen helsefag må derfor ta høyde for at det er en risiko for at godkjenningspraksisen kan endres etter at man har tatt sitt utdanningsvalg».
Det vil ikke komme noen overgangsordning «på nåværende tidspunkt», slår han fast.
Bårdsen synes det er en for passiv holdning.
— De vil ikke ta ansvar for det de har satt i gang. Det er vi som sitter igjen med svarteper, uten noen form for støtte. Det er merkelig at Norge støtter oss gjennom Lånekasse, at vi kommer inn på linje med danske studenter og at de i neste runde trekker seg, uten forvarsel og uten å gi noe igjen. Jeg skulle ønske det i det minste var en rådgiver vi kunne ha forholdt seg til.
Det er et tap for Norge, mener hun.
— Det er bra at folk reiser ut og lærer på en annen måte, det styrker det faglige nivået i møte mellom kollegaer. Det er synd at muligheten praktisk talt forsvinner, for det er ingen som kommer til å velge dette nå, sier hun.
