Nederlag og seier for staten i Efta-domstolen, nå går tannpinen til Høyesterett

Brussel (Khrono): — Efta-domstolen slår fast at disse tannlegene har rettigheter etter EØS-avtalen, uavhengig av hvordan man tolker direktivet. Norge har dermed brutt EØS-avtalen.

Dét sier advokat Tone Christin Galaasen i Den norske tannlegeforening til Khrono etter at Efta-domstolen rett før påske kom med sin dom over hvordan EØS-regelverket skal tolkes i en strid om godkjenning av dansk tannlegeutdanning i Norge.

Saken er nå på vei til Høyesterett i Norge, etter å først ha rullet gjennom tingretten og lagmannsretten.

Selv om det er tannlegeutdanningen som står i sentrum for denne striden, rører den ved tolkninger av EØS-avtalen som har betydning langt utover tannlegekontorene.

Kjernen i saken er godkjenning av yrkesutdanninger tatt i andre land.

Efta-domstolen slår blant annet fast at staten har en plikt til å vurdere kunnskap og utdanning individuelt.

Endret praksis uten forvarsel

Bakteppet for denne konkrete striden er en praksis som har gått over flere tiår der norske studenter har reist til Aarhus og København for å utdanne seg til tannleger. De har reist ut med velsignelse fra den norske staten, som årlig har betalt for sju studieplasser forbeholdt norske studenter ved de danske universitetene.

Med fem års utdanning fra Danmark i bagasjen har de reist hjem til Norge for å jobbe som tannlege. Vel hjemme har de fått lisens, og senere autorisasjon, fra norske myndigheter.

Så lang, alt vel.

Saken som skal opp i Høyesterett startet da de første avslagene kom i 2016. Uten forvarsel var praksisen endret. Mens norske myndigheter fortsatt betalte for utdanningen.

En av dem som fikk avslag klagde det inn. Avslaget ble opprettholdt, og hun tok saken til tingretten, med støtte fra Tannlegeforeningen. Hun tapte og anket saken til Lagmannsretten. Der fikk hun medhold. Lagmannsretten slo også fast at hun hadde rett på erstatning for tapt arbeidsinntekt.

Denne gangen var det statens tur til å anke. Saken ble sendt til Høyesterett.

Strid rundt dansk attest

Vi har omtalt detaljene rundt denne saken i Khrono tidligere og skal ikke gjenta alt her. Efta-domstolen har dessuten ikke kommet med noen dom i selve saken, de har kommet med en såkalt rådgivende uttalelse rundt tolkninger av EØS-avtalen, etter spørsmål fra Høyesterett.

Det er disse vi skal sette tennene i her.

• Les hele historien her: Nå skal Høyesterett bore i norsk autorisasjonspine

Så hvorfor endret staten praksis og hvorfor tar de saken til Høyesterett?

Bakgrunnen er en ordning danskene innførte i 2007. Med denne må du ha en egen attest som gir det de kaller rett til selvstendig virke. I både Norge og Danmark får du autorisasjon for å jobbe som tannlege etter fem år med tannlegestudier.

Les også

Striden om de norske ELTE-studentene: Dette sier Efta-domstolen

For å få attesten for rett til selvstendig virke må du jobbe i ett år under en annen tannlege med rett til selvstendig virke. Attesten er ikke obligatorisk, uten den kan du jobbe som tannlege hele livet, du kan bare ikke starte din egen klinikk.

Norge har ikke et slikt krav. Den norske staten bestrider dessuten ikke kvaliteten ved den femårige danske utdanningen. Så hvorfor ikke gi autorisasjon i Norge etter fem år i Danmark, slik de gjorde tidligere?

Hva skal til for automatisk godkjenning?

Staten har kort sagt argumentert med at du ikke er ferdig med den danske utdanningen om du ikke har den danske attesten, selv om den femårige utdanningen der er på nivå med den norske.

Dette er noe av kjernen i det Høyesterett har spurt Efta-domstolen om.

En del av det domstolen har sett på handler om tolkningen av det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det er det samme direktivet som har stått i sentrum for striden rundt de norske psykologistudentene fra ELTE-universitetet i Budapest.

En viktig forskjell er at tannlege er en av utdanningene som er harmonisert innenfor EØS.

Spørsmålet er hva som skal til for at en slik utdanning tatt i ett EØS-land automatisk skal godkjennes i et annet. I et av spørsmålene til Efta-domstolen spør Høyesterett om direktivet skal forstås sånn at vertsstaten (i dette tilfellet Norge) skal kunne kreve at en søker kan slå i bordet med både selve kvalifikasjonsbeviset fra utdanningen og eventuelle attester som kreves i det landet der du har utdannet deg.

Høyesterett viser til formuleringen «hensiktsmessig» i direktivet og spør om det skal «forstås slik at vertsstaten må vurdere om det i et gitt tilfelle er hensiktsmessig å kreve de angitte attester».

Må ha attester for automatisk godkjenning

Svaret fra Efta-domstolen er tydelig.

For «å kunne dra nytte av den automatiske godkjenning» må en søker «være i besittelse av alle attester som ledsager kvalifikasjonsbeviset (...) i tråd med hjemstatens (Danmark, journ.anm) krav til det aktuelle yrket».

Med andre ord må du ifølge domstolen ha attesten for rett til selvstendig virke for at den danske utdanningen automatisk skal godkjennes i Norge, selv om Norge ikke har krav om en slik attest.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Denne delen av uttalelsen innkasseres som en seier av norske myndigheter. På spørsmål fra Khrono om hvordan de tolker uttalelsen sender Kaija Bjelland hos regjeringsadvokaten en skriftlig kommentar der det heter at Efta-domstolen har «bekreftet» at de har tolket yrkeskvalifikasjonsdirektivet rett og at «personer må være fullt kvalifisert i sitt hjemland før de kan få automatisk yrkesgodkjennelse».

— Det har vært viktig å få på plass, ettersom Agder lagmannsrett bygget sin dom på at statens tolkning var feil, skriver Bjelland.

Andre deler av uttalelsen er ikke like godt nytt for staten.

Har en plikt til individuell vurdering

I samme uttalelse slår domstolen i praksis fast at norske myndigheter ikke kan avvise den danske utdanningen bare fordi du mangler en bestemt attest de krever i Danmark.

Norske myndigheter har tvert imot en plikt til å vurdere utdanningen opp mot kravene som stilles i Norge.

Ifølge domstolen i Luxemburg må EØS-avtalen «tolkes slik at vertsstaten har en plikt til å foreta en individuell vurdering av den kunnskap og utdanning som dokumenteres ved en søkers yrkeskvalifikasjoner», også om søkeren ikke oppfyller kravene som trengs for en automatisk godkjenning.

Det heter videre at «vertsstatens individuelle vurdering av en søkers kunnskap og ferdigheter må innebære en sammenligning av alle søkerens diplomer, attester, andre kvalifikasjonsbevis og erfaring med sine egne krav for å utøve det aktuelle yrket».

Les også

– Absurd at de prøver å diskreditere en utdanning de selv finansierer

Til slutt slår de fast at «det faktum at en søker ikke har full adgang til yrket i hjemstaten, kan ikke være avgjørende for vurderingen av om søkeren kan gis adgang til samme yrke i vertsstaten».

Kommentaren fra regjeringsadvokatens kontor er kort når det gjelder denne delen av uttalelsen fra Efta-domstolen:

— Staten har merket seg at Efta-domstolen ser annerledes på anvendelsen av EØS-avtalens hoveddel i denne sakstypen, og vil vurdere hvilken betydning denne delen av uttalelsen kan ha for saken.

Advokat mener det styrker saken deres

Advokat Tone Christin Galaasen, som representerer tannlegen som står opp mot staten i Høyesterett, mener uttalelsen fra domstolen styrker deres sak. Hun forventer at det får konsekvenser.

— Efta-domstolen slår fast at Norge ikke kan stille andre og strengere krav til tannleger utdannet i Danmark, enn tannleger utdannet i Norge. Ikke minst slås det fast at disse tannlegene har en fullført utdanning, noe det etter vår oppfatning aldri har vært grunn til å stille spørsmål ved, sier hun og fortsetter:

— Når staten ikke lengre bestrider at disse tannlegene har like kvalifikasjoner som tannleger utdannet i Norge kan det heller ikke være i tvil om at de skal ha autorisasjon som tannleger i Norge.

At domstolen mener yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal tolkes dit at du trenger den nevnte attesten for at den danske utdanningen automatisk skal godkjennes i Norge, mener hun ikke er avgjørende for saken.

— Formålet med direktivet er å forenkle og fremme mobilitet, ikke å forhindre mobilitet, vi må se nærmere på Efta-domstolens vurderinger før vi kommenterer dette, men det er som sagt uansett ikke avgjørende for saken, sier hun om tolkningen av direktivet.

Hun mener det er grunn til å stille spørsmål ved denne delen av uttalelsen.

— Vi mener at avgjørelsen fra Efta-domstolen bærer preg av at staten fortsatt fremstiller faktum feil og i strid med det danske myndigheter har bekreftet om sin egen utdanning. Når denne postgraduate attesten ikke er obligatorisk og du kan jobbe et helt yrkesliv i Danmark uten den, så stiller vi spørsmål ved hvorfor man skal tolke direktivet på en måte som forhindrer mobilitet, sier hun.