Har senket inne­temperaturen med to grader

— Jeg fryser!

Curt Rice, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har uttalt seg om strømpriser før, og vært i Debatten på NRK1 for å etterlyse strømstøtte til universitet og høgskoler.

Med et estimat om at NMBU kommer til å få totalt hundre millioner mer i utgifter til strøm i 2022 og 2023, har universitetet satt i gang flere tiltak for å få ned utgiftene. Et av dem er å sette ned innetemperaturen fra 21 til 19 grader.

Kan spare flere millioner

NMBU er ikke alene.

Universitetet i Bergen (UiB) vurderer også å sette ned temperaturen, går det fram av sakspapirene til universitetsstyremøtet denne uken.

Redusert temperatur og redusert driftstid er de mest aktuelle tiltakene framover, heter det i saksframstillingen. En reduksjon i forbruket vil kunne gi en besparelse på mellom seks og åtte millioner kroner i året, dersom temperaturen settes ned i snitt to grader. Dersom driftstiden i bygg blir redusert med ti prosent, øker besparelsen til mellom 12 og 16 millioner.

— Vi har ikke bestemt noen eksakttemperatur vi skal ned til, sier eiendomsdirektør Kjartan Nesset.

— Det er heller ikke snakk om å sette ned temperaturen i alle bygg.

Nesset understreker at det ikke er snakk om å gå ned til under nedre grense. Den er på 19 grader, ifølge Arbeidstilsynets anbefaling.

les også:

Hevder solceller ved UiB kan kobles til tvangsarbeid i Kina

Skeptiske studenter

På Studentsenteret i Bergen blir ikke nyheten tatt spesielt godt imot.

— Så klart forstår jeg forslaget når strømmen er så mye dyrere. Men spørsmålet er om man kan omdistribuere midler. Hva er argumentasjonen for å sette ned temperaturen? Er det bare for å spare penger, eller kan man kanskje stramme inn på andre, litt mer overflødige områder av universitetsøkonomien, spør student Snorre Alvsvåg.

— Jeg husker at vi syns det var kaldt i fjor vinter. Så hvis det skal bli kaldere enn det, kan det bli litt ubehagelig, sier student Lisa Børven.

Forskning fra USA, gjengitt hos NRK, viser at kvinner jobber bedre når temperaturen er høy. Og Børven sier at dersom det blir kaldt nok, vil hun vurdere å sitte hjemme og jobbe — selv om hun helst ønsker å være på campus slik at hun kan møte medstudenter.

Maria Romarheim er ikke lenger student, men var innom Studentsenteret for å spise lunsj med en venninne tirsdag. Hun synes det høres mye ut å senke temperaturen med to grader.

— Det er veldig mange av universitetsbyggene som er gamle. Jeg har opplevd at man må ha med seg pledd til forelesningene for at man ikke skal skjelve eller hakke tenner.

— Men det kan jo bli dyrt dersom man velger å sitte hjemme og studere?

— Ikke dersom man sitter under dynen.

Kan bli kaldere i Innlandet

Skeptiske studenter til tross: Å senke innetemperaturen er noe som er diskutert flere steder. Ifølge BA blir dette vurdert for Bergen kommune, og Danmark har vedtatt å ha lavere temperatur i alle offentlige bygg, skriver VG.

Også Høgskolen i Innlandet vurderer å senke innetemperaturen, men eiendomsdirektør Jan Aasen understreker at det foreløpig ikke er besluttet noe.

— Vi er i en vurderingsfase. Men å ta ned temperaturen mot 19-20 grader er blant det vi har diskutert.

En nedgang vil merkes, sier Aasen, noen bygg har opp mot 23 grader innetemperatur i dag. Men:

— Vi vil prøve å skåne undervisningsrom, bibliotek og lesesaler.

Ved Universitetet i Oslo har de fortsatt ikke bestemt seg for hva de skal gjøre. Seksjonsleder for Bygningsteknikk, Paul Martin Lello, skriver i en e-post at de for tiden jobber med å vurdere ulike tiltak som kan gjennomføres på kort og mellomlang sikt for å redusere energiforbruk og begrense energikostnader.

Kan koste 200 millioner

I skrivende stund er strømprisen i Sør-Norge på mellom fire og fem kroner per kWh. Khrono har skrevet at for Universitetet i Oslo alene blir årets økning trolig 84 millioner kroner. For en måned siden var estimatet at universitetene i Sør-Norge kom til å få en økning på 200 millioner.

Men prisene har lagt seg på et jevnt høyere nivå. I saksframstillingen fra UiB kommer det fram at bare i løpet av august endret prognosene seg. Nå kan totalprisen bli en dobling sammenlignet med de siste årene.

I fjor var kostnaden 89 millioner, nå tror universitetsledelsen summen blir 170-180. Men den kan også bli 200 millioner. Estimatet for 2023 er at det kan gå med en kvart milliard kroner til strømutgifter.

Eiendomsdirektør Runar Gran ved Universitetet i Sørøst-Norge sier til Khrono at også han regner med rundt en dobling i år.

— Vi merker prisene godt. Det er en pågående sak om energieffektivisering også hos oss, men vi har foreløpig ikke vurdert å senke innetemperaturen.

Det har heller ikke Universitetet i Agder (UiA). Men eiendomsdirektør Aanon Grimnes sier at sak om strømsparing er høyst aktuell.

les også:

Linn (21) har stålkontroll: — Pastaskruer er billigere enn pastarør

Skifter vindu og sparer på kulde

Ved NMBU sitter rektor Curt Rice i et av de eldre byggene.

— Her må man være godt kledd, sier han.

Universitetet har flere tiltak for å få ned både energiforbruk og utgifter til strøm: Solcelleanlegg, fjernvarmeanlegg, renovering av gamle bygg og isetting av nye vindu.

— I tillegg sparer vi på nattkulde for å kjøle ned laboratorium. Dette er mulig i det nyeste bygget vårt, veterinærbygget, sier Rice.

Han sier at han ønsker et redusert energiforbruk.

— Slik sett kan det komme noe godt ut av situasjonen med høye strømpriser. Men de investeringene vi gjør, som å skifte gamle vinduer, krever planlegging. Nå går de pengene vi kan bruke til investering til høye strømpriser, sier Rice, og gjentar det han har sagt før: Det er mulig for regjeringen å gi akutt hjelp.

Ber styret tenke på studentene

I Bergen er studentene spente på hva universitetsstyret kommer til å vedta torsdag.

— Det viktigste i denne saken er at tiltaket er treffsikkert. At studentene skal få et dårligere læringsmiljø, når vi helst ønsker å ha et så attraktivt campus som mulig, er ikke en god ting, sier Aksel Haukom, leder for studentparlamentet ved UiB.

Han sier at studentene ønsker at temperaturen ikke settes ned alle steder.

— Jeg håper universitetsstyret kommer studentene i møte, og lander på en løsning som er til gode for studentene, og at studentene kan få være aktivt med og påvirke hvor disse tiltakene slår til mest, og hvordan vi likevel kan spare så mye strøm som mulig.

Haukom peker på det som var tema under pandemien: Mange studenter har ikke gode studieforhold hjemme.

— Når styret skal bestemme seg for strømsparetiltak bør dette med i beregningen.