Hevder solceller ved UiB kan kobles til tvangsarbeid i Kina

Universitetet i Bergen (UiB) kan ha brukt solcellepanel fra en region i Kina kjent for utbredt tvangsarbeid, skriver Dagbladet, som først omtalte saken.

Etter at iuguren Abdulwevi Ayup, som er fra provinsen Xinjiang, skrev om den mulige koblingen på Twitter, droppet UiB i juni å benytte seg av tjenester fra selskapet JA Solar,

De har fått levert 600 paneler av JA Solar og satt opp på tre bygg, skriver avisa.

UiB har droppet bedriften

Dagbladet viser til en rapport skrevet av Sheffield Hallam University, som beskriver hvordan JA Solar og den globale produksjonen av solcellepaneler blir produsert under tvang av Kinas iugurer i Xinjiang-provinsen, nord i nordvestlige Kina. Denne provinsen står for 40 prosent av den globale polysilisiumproduksjonen, ifølge det internasjonale energibyrået IEA.

Panelene skal ha blitt levert til universitetet vinteren 2021 og 2022.

Eiendomsdireketør Kjartan Nesset understreker at universitetet er en sterk pådriver for at menneskerettighetene blir godt ivaretatt og at de stiller strenge krav til leverandørene. De har vært medlem i Etisk handel siden 2013.

- Vi vil stadig forbedre oss og gjør det vi kan for å avdekke brudd. Vi gjennomfører stikkprøver blant leverandørene og når vi blir kjent med at noe ikke er slik det bør, gjennomfører vi tiltak og gjør det vi kan, sier han til Khrono.

Khrono omtalte nylig den omfattende satsingen på solcellepanel ved Universitetet i Bergen.

strømkrisa

Universitetenes utgifter til strøm har gått i taket

De er i full gang med å installere 10.000 solcellepanel på tak for å redusere energibruken. Fra før er 2.000 installert. Siden oppstarten i september i fjor, er det nå panel på 5–6 bygg. I løpet av en 4-årsperiode skal alle være på plass, totalt 12.000.

Eiendomsdirektøren opplyser at det ble foretatt 14 slike stikkprøver i 2021 uten at de fant noe kritikkverdig.

I dette tilfellet skal det, ifølge UiB, dreie seg om påstander om tvangsarbeid hos en underleverandør til en underleverandør til JA Solar. Rektor Margareth Hagen skriver på Facebook at dette er 4 ledd unna UiB.

I et intervju med Khrono opplyser Statsbygg at de stiller krav om at det kun skal være to ledd når en kontrakt blir inngått (se intervjuet lengre nede i artikkelen)

- Er dette noe dere vil innføre?

- Vi har konsentrert oss om å ta stikkprøver. Men i lys av erfaringene i denne saken, vil UiB skjerpe sine krav ytterligere, sier Kjartan Nesset.

Solcellene på takene til universitetet vil framover komme fra leverandører som oppfyller UiBs krav, forsikrer Nesset. UiBs rektor skriver på Facebook at dette vil innebære økte kostnader for UiB, men at det er en pris det er riktig å betale for å sikre at solcelleanleggene er produsert på forsvarlig måte.

- Det er veldig viktig for oss å holde vår sti ren og aksjonere når vi oppdager brudd, sier eiendomsdirektør Kjartan Nesset ved UiB.

Statsbygg: – Vi har streng kontroll

Flere andre universitetet har fått installert solcellepanel. Ett av dem er Universitetet i Sørøst-Norge. På Campus Vestfold, som er den største campusen, er det installert om lag 3500 kvadratmeter med solcellepanel. Her var det Statsbygg som stod for solcelle-prosjektet.

— Vi har streng kontroll på hvor vi kjøper fra. Vi har ikke produkter laget av barn eller som er produsert på ulovlig vis, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.

Statsbygg operer med et forbud mot for mange ledd før de inngår kontrakter. Det skal ikke være mer enn to ledd, og de stiller krav om å se hvordan innkjøp har foregått. Selv har de ikke hatt noen negative erfaringer med solcellepanel produsert under kritikkverdige forhold.

Innkjøp kan gjøres av en entreprenør som igjen benytter seg av en underentreprenør. Det er ikke sikkert de blir klar over uønskede innkjøp med en gang, men de oppdager dem etter hvert.

– Vi gjør det vi kan for å sikre etisk handel, men bransjen er litt Texas. Med kun to ledd har vi mulighet for å drive kontroll, sier Aschim.

De fem største universitetene er selvforvaltende og håndterer selv egen eiendomsmasse. Noen andre universiteter og høgskoler har Statsbygg forvaltningsansvaret for.

Får en sjanse til å forbedre seg

Ved innkjøp av stein har det vært noen saker hvor Statsbygg har kjøpt inn fra områder hvor det seg viste seg at arbeidsforholdene ikke var gode nok, forteller hun. Da tok Statsbygg affære og satte inn revisjon. Det vil si: Opplæring i HMS og bruk av verneutstyr.

— Det er ikke uvanlig at man kjøper stein fra Kina. Da vi sjekket steinbruddet, så vi at det ikke var god nok sikkerhet, de ansatte jobbet for lenge og sikkerhetsutstyr var dårlig. Da iverksatte vi opplæring.

— Så det blir ikke takk og farvel når dere oppdager at leverandør står bak uetisk handel?

— Nei, da får de beholde jobbene og kan igjen bli aktuelle for kjøpere i Europa ved at vi tar kontroll på situasjonen. Men det foregår helt klart tilfeller der noen spekulerer i arbeidsstokken sin fortsatt og da er det takk og farvel.

Kjøpt norsk

Solcellepanelene på Campus Vestfold er kjøpt norsk og produsert og levert av Vanco. Hege Njaa Aschim sier at det er et godt etablert firma, men kan ikke svare på om de har kjøpt deler fra andre land.

— Hvis vi for eksempel tar stein, så kan prisene være mye lavere andre steder enn i Norge. Da kan risikoen bli at arbeidsmiljø og sosiale forhold ikke er bra. Statsbyggs fordel, som stor aktør på vegne av offentligheten, er å gå foran og vise at det er mulig å holde litt tak i bransjen. Vi håper det kan bety at de som kommer etter oss kan gjøre bedre kjøp.

Statsbygg var også involvert da Høgskolen i Innlandet satset stort på solcellepanel på Studiested Evenstad for noen år siden. Kommunikasjonsdirektøren i Statsbygg sier det ikke er tvil om at kjøpene da ble gjort på alle mulige riktige måter.

— Bransjen er på alle fronter utsatt for folk som tar lettvinte veier for å tjene penger. Derfor er det viktig å holde øynene åpne. Skjer det en glipp, må det ryddes opp raskt, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Artikkelen ble oppdatert klokken 10.55 fredag med kommentarer fra UiB.