strømkrisen

Forlanger samme strømstøtte som næringslivet

NMBU-rektor Curt Rice frykter en ekstra strømregning på 100 millioner kroner. Han mener det er liten forskjell på næringslivet og offentlige institusjoner i spørsmålet om strømstøtte.

— Utover at vi ikke er næringsliv i tradisjonell forstand mener jeg det er små forskjeller mellom universiteter, høgskoler og offentlige institusjoner ellers når det gjelder strømkostnader, sier rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert

Universitet og høgskoler sitter med store ekstra strømkostnader som de ikke får ekstra dekning for. Det er ikke logisk, mener rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

— Utover at vi ikke er næringsliv i tradisjonell forstand, mener jeg det er små forskjeller i forhold til universiteter, høgskoler og offentlige institusjoner ellers når det gjelder strømkostnader. Da bør ikke støtten på grunn av høye priser begrenses bare til privat næringsliv, sier Rice.

Betalende kunder

I går var han i debatt med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe på NRK Kveldsnytt om strømkostnadene.

Rice mener næringslivet faktisk har bedre muligheter til å takle økte kraftpriser enn offentlige institusjoner som hans eget universitet.

— Privat næringsliv har faktisk betalende kunder som de kan dytte deler av sine økte kostnader over på. Det har ikke vi, med mindre Ola Borten Moe har tenkt å utfordre gratisprinsippet. Det har ikke andre i offentlig sektor heller, sier Rice.

100 millioner ekstra

Han mener med det at hans egen institusjon har færre alternativer når strømkostnadene vokser til rekordnivå.

— På kostnadssiden kan du si vi er i en sammenlignbar situasjon, mens på inntektssiden har vi færre eventuelle inntektskilder. Dette må bli en del av debatten, sier NMBU-rektoren.

— Men det å bare be om mer penger er vel ikke helt elegant?

— Vi får en regning i 2022 og 2023 på rundt 100 millioner kroner ekstra i strømutgifter. Dette er ikke lommepenger.

Nesten provoserende

— Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier at det ikke er snakk om å kompensere for disse utgiftene?

— Ja, og det er nesten provoserende når har uttaler at det er tilstrekkelig slakk i sektorens budsjetter til å tåle en slik utgiftsøkning. Tror han ikke at vi setter de pengene vi får i drift ? spør Curt Rice.

Han viser til at sektorens budsjettstørrelse ikke er noe mål på hvor godt de kan takle en strømkrise.

— At forsknings- og utdanningssektoren har et stort samlet budsjett betyr ikke at vi har et stort handlingsrom. Det var ikke noe inspirerende utspill, sier Rice.

Etterlyser plan

NMBU-rektoren etterlyser i tillegg til en løsning for strømkostnadene en plan for hvordan universiteter og høgskoler skal finansiere overgang til mer bærekraftig drift.

— Mer enn dekning for våre 100 millioner trenger vi en plan og finansiering til å komme oss gjennom det grønne skiftet. Det handler om solcellepaneler, bytting av vinduer fra 1901 og så videre. Dette er investeringer vi har spart penger til å gjøre. Men når det kommer 100 millioner ekstra over bordet i strømkostnader har vi ikke annet valg enn å kutte i den slags aktiviteter, sier Curt Rice.

NMBU-rektoren forklarer at hans institusjon driver forskning og utdanning som er svært relevant for å omstille Norge til et mer klimavennlig samfunn.

— Paradoksalt nok vil vi på grunn av høye strømpriser måtte kutte i denne typen aktivitet, noe som gjør at det vil gå enda saktere med å omstille Norge til et mer bærekraftig samfunn, sier Curt Rice.

Én milliard

Han mener det ikke finnes noe slakk til å takle store, ekstra strømregninger.

— Dersom NMBU får 100 millioner i økte strømkostnader i 2022 og 2023, har forsknings- og utdanningssektoren til sammen sikkert godt over en milliard i ekstrakostnader totalt. Mener Ola Borten Moe at vi har noe slikt gjemt under bordet? spør Rice.

— Hvordan vil du ta opp dette videre?

— Vel, jeg deltok i debatten i Kveldsnytt i går, og dersom jeg har forstått det riktig, er det budsjettkonferanse denne uken. I dag får vi hele forsknings- og utdanningskomitéen på besøk, da kommer jeg til å to opp dette med dem, sier Rice.

Han mener hele regjeringen må ta ansvar for disse kostnadene.

— Det er hele regjeringens ansvar å finne overgansordninger som gjør det mulig for oss å investere i tiltak for å redusere energiforbruket. Jeg har blandede følelser som rektor på Norge bærekraftsuniversitet så ønsker vi å redusere energiforbruket. Samtidig har vi et campus som er så gamle som fra 1859. Det er noen realiteter her som jeg er nødt å forholde meg til. Derfor forventer jeg at regjeringen melder seg på denne diskusjonen i offentlig sektor også.

curt rice kunnskapsdepartementet nyheter næringsliv strømstøtte ola borten moe strømpriser
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS