strømkrisen

Forlanger samme strømstøtte som næringslivet

NMBU-rektor Curt Rice frykter en ekstra strømregning på 100 millioner kroner. Han mener det er liten forskjell på næringslivet og offentlige institusjoner i spørsmålet om strømstøtte.

— Utover at vi ikke er næringsliv i tradisjonell forstand mener jeg det er små forskjeller mellom universiteter, høgskoler og offentlige institusjoner ellers når det gjelder strømkostnader, sier rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
— Utover at vi ikke er næringsliv i tradisjonell forstand mener jeg det er små forskjeller mellom universiteter, høgskoler og offentlige institusjoner ellers når det gjelder strømkostnader, sier rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Publisert

Universitet og høgskoler sitter med store ekstra strømkostnader som de ikke får ekstra dekning for. Det er ikke logisk, mener rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

— Utover at vi ikke er næringsliv i tradisjonell forstand, mener jeg det er små forskjeller i forhold til universiteter, høgskoler og offentlige institusjoner ellers når det gjelder strømkostnader. Da bør ikke støtten på grunn av høye priser begrenses bare til privat næringsliv, sier Rice.

Betalende kunder

I går var han i debatt med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe på NRK Kveldsnytt om strømkostnadene.

Rice mener næringslivet faktisk har bedre muligheter til å takle økte kraftpriser enn offentlige institusjoner som hans eget universitet.

— Privat næringsliv har faktisk betalende kunder som de kan dytte deler av sine økte kostnader over på. Det har ikke vi, med mindre Ola Borten Moe har tenkt å utfordre gratisprinsippet. Det har ikke andre i offentlig sektor heller, sier Rice.

100 millioner ekstra

Han mener med det at hans egen institusjon har færre alternativer når strømkostnadene vokser til rekordnivå.

— På kostnadssiden kan du si vi er i en sammenlignbar situasjon, mens på inntektssiden har vi færre eventuelle inntektskilder. Dette må bli en del av debatten, sier NMBU-rektoren.

— Men det å bare be om mer penger er vel ikke helt elegant?

— Vi får en regning i 2022 og 2023 på rundt 100 millioner kroner ekstra i strømutgifter. Dette er ikke lommepenger.

Nesten provoserende

— Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier at det ikke er snakk om å kompensere for disse utgiftene?

— Ja, og det er nesten provoserende når har uttaler at det er tilstrekkelig slakk i sektorens budsjetter til å tåle en slik utgiftsøkning. Tror han ikke at vi setter de pengene vi får i drift ? spør Curt Rice.

Han viser til at sektorens budsjettstørrelse ikke er noe mål på hvor godt de kan takle en strømkrise.

— At forsknings- og utdanningssektoren har et stort samlet budsjett betyr ikke at vi har et stort handlingsrom. Det var ikke noe inspirerende utspill, sier Rice.

Etterlyser plan

NMBU-rektoren etterlyser i tillegg til en løsning for strømkostnadene en plan for hvordan universiteter og høgskoler skal finansiere overgang til mer bærekraftig drift.

— Mer enn dekning for våre 100 millioner trenger vi en plan og finansiering til å komme oss gjennom det grønne skiftet. Det handler om solcellepaneler, bytting av vinduer fra 1901 og så videre. Dette er investeringer vi har spart penger til å gjøre. Men når det kommer 100 millioner ekstra over bordet i strømkostnader har vi ikke annet valg enn å kutte i den slags aktiviteter, sier Curt Rice.

NMBU-rektoren forklarer at hans institusjon driver forskning og utdanning som er svært relevant for å omstille Norge til et mer klimavennlig samfunn.

— Paradoksalt nok vil vi på grunn av høye strømpriser måtte kutte i denne typen aktivitet, noe som gjør at det vil gå enda saktere med å omstille Norge til et mer bærekraftig samfunn, sier Curt Rice.

Én milliard

Han mener det ikke finnes noe slakk til å takle store, ekstra strømregninger.

— Dersom NMBU får 100 millioner i økte strømkostnader i 2022 og 2023, har forsknings- og utdanningssektoren til sammen sikkert godt over en milliard i ekstrakostnader totalt. Mener Ola Borten Moe at vi har noe slikt gjemt under bordet? spør Rice.

— Hvordan vil du ta opp dette videre?

— Vel, jeg deltok i debatten i Kveldsnytt i går, og dersom jeg har forstått det riktig, er det budsjettkonferanse denne uken. I dag får vi hele forsknings- og utdanningskomitéen på besøk, da kommer jeg til å to opp dette med dem, sier Rice.

Han mener hele regjeringen må ta ansvar for disse kostnadene.

— Det er hele regjeringens ansvar å finne overgansordninger som gjør det mulig for oss å investere i tiltak for å redusere energiforbruket. Jeg har blandede følelser som rektor på Norge bærekraftsuniversitet så ønsker vi å redusere energiforbruket. Samtidig har vi et campus som er så gamle som fra 1859. Det er noen realiteter her som jeg er nødt å forholde meg til. Derfor forventer jeg at regjeringen melder seg på denne diskusjonen i offentlig sektor også.

Powered by Labrador CMS