Forlanger samme strømstøtte som næringslivet

Universitet og høgskoler sitter med store ekstra strømkostnader som de ikke får ekstra dekning for. Det er ikke logisk, mener rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

— Utover at vi ikke er næringsliv i tradisjonell forstand, mener jeg det er små forskjeller i forhold til universiteter, høgskoler og offentlige institusjoner ellers når det gjelder strømkostnader. Da bør ikke støtten på grunn av høye priser begrenses bare til privat næringsliv, sier Rice.

les også

Universitetenes utgifter til strøm har gått i taket

Betalende kunder

I går var han i debatt med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe på NRK Kveldsnytt om strømkostnadene.

Rice mener næringslivet faktisk har bedre muligheter til å takle økte kraftpriser enn offentlige institusjoner som hans eget universitet.

— Privat næringsliv har faktisk betalende kunder som de kan dytte deler av sine økte kostnader over på. Det har ikke vi, med mindre Ola Borten Moe har tenkt å utfordre gratisprinsippet. Det har ikke andre i offentlig sektor heller, sier Rice.

100 millioner ekstra

Han mener med det at hans egen institusjon har færre alternativer når strømkostnadene vokser til rekordnivå.

— På kostnadssiden kan du si vi er i en sammenlignbar situasjon, mens på inntektssiden har vi færre eventuelle inntektskilder. Dette må bli en del av debatten, sier NMBU-rektoren.

— Men det å bare be om mer penger er vel ikke helt elegant?

— Vi får en regning i 2022 og 2023 på rundt 100 millioner kroner ekstra i strømutgifter. Dette er ikke lommepenger.

les også

Studenter får strøm-stipend i ny krisepakke

Nesten provoserende

— Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier at det ikke er snakk om å kompensere for disse utgiftene?

— Ja, og det er nesten provoserende når har uttaler at det er tilstrekkelig slakk i sektorens budsjetter til å tåle en slik utgiftsøkning. Tror han ikke at vi setter de pengene vi får i drift ? spør Curt Rice.

Han viser til at sektorens budsjettstørrelse ikke er noe mål på hvor godt de kan takle en strømkrise.

— At forsknings- og utdanningssektoren har et stort samlet budsjett betyr ikke at vi har et stort handlingsrom. Det var ikke noe inspirerende utspill, sier Rice.

Etterlyser plan

NMBU-rektoren etterlyser i tillegg til en løsning for strømkostnadene en plan for hvordan universiteter og høgskoler skal finansiere overgang til mer bærekraftig drift.

— Mer enn dekning for våre 100 millioner trenger vi en plan og finansiering til å komme oss gjennom det grønne skiftet. Det handler om solcellepaneler, bytting av vinduer fra 1901 og så videre. Dette er investeringer vi har spart penger til å gjøre. Men når det kommer 100 millioner ekstra over bordet i strømkostnader har vi ikke annet valg enn å kutte i den slags aktiviteter, sier Curt Rice.

NMBU-rektoren forklarer at hans institusjon driver forskning og utdanning som er svært relevant for å omstille Norge til et mer klimavennlig samfunn.

— Paradoksalt nok vil vi på grunn av høye strømpriser måtte kutte i denne typen aktivitet, noe som gjør at det vil gå enda saktere med å omstille Norge til et mer bærekraftig samfunn, sier Curt Rice.

les også

Biovitenskap under lupen

Én milliard

Han mener det ikke finnes noe slakk til å takle store, ekstra strømregninger.

— Dersom NMBU får 100 millioner i økte strømkostnader i 2022 og 2023, har forsknings- og utdanningssektoren til sammen sikkert godt over en milliard i ekstrakostnader totalt. Mener Ola Borten Moe at vi har noe slikt gjemt under bordet? spør Rice.

— Hvordan vil du ta opp dette videre?

— Vel, jeg deltok i debatten i Kveldsnytt i går, og dersom jeg har forstått det riktig, er det budsjettkonferanse denne uken. I dag får vi hele forsknings- og utdanningskomitéen på besøk, da kommer jeg til å to opp dette med dem, sier Rice.

Han mener hele regjeringen må ta ansvar for disse kostnadene.

— Det er hele regjeringens ansvar å finne overgansordninger som gjør det mulig for oss å investere i tiltak for å redusere energiforbruket. Jeg har blandede følelser som rektor på Norge bærekraftsuniversitet så ønsker vi å redusere energiforbruket. Samtidig har vi et campus som er så gamle som fra 1859. Det er noen realiteter her som jeg er nødt å forholde meg til. Derfor forventer jeg at regjeringen melder seg på denne diskusjonen i offentlig sektor også.