studentøkonomi

Linn (21) har stålkontroll på økonomien. Men: — Merker at det har blitt dyrere

Det koster i snitt nesten 17.000 kroner i måneden å være student, ifølge tall fra Norsk studentorganisasjon. Selv med deltidsjobb og sommerjobb går student Linn Mårstig Raaen i minus hver måned.

Linn Mårstig Raaen velger løsvekt foran det motsatte, og kjøper pastaskruer istedenfor pastarør. Slik sparer hun en krone her og en krone der, noe som bidrar til at hun får endene til å møtes, tross en presset økonomisk studenthverdag.
Linn Mårstig Raaen velger løsvekt foran det motsatte, og kjøper pastaskruer istedenfor pastarør. Slik sparer hun en krone her og en krone der, noe som bidrar til at hun får endene til å møtes, tross en presset økonomisk studenthverdag.
Publisert

Dyrere strøm. Dyrere mat. Dyrere drivstoff. Studentøkonomien har aldri vært veldig romslig. Men hvordan merker studentene dette konkret på lommeboka?

På Rema 1000 Viken i Bergen treffer Khrono jusstudenten Linn Mårstig Raaen som er ute på den ukentlige innkjøpsrunden sin.

Fakta

Økonomitips til studenter

  • Lær deg å budsjettere
  • Skaff deg inntekt fra relevant arbeid
  • Skaff deg skattefri inntekt
  • Skaff deg høyrentekonto
  • Søk om maksimalt studielån
  • Bo rimelig
  • Investere i egen bolig om du kan
  • Vær litt gjerrig
  • Pass på ikke å tape stipend
  • Spar til du skal etablere deg
  • Studielån til egenkapital

    Kilde: Finanseksperten (les mer om hvert enkelt tips ved å følge lenken)

— Det er svært sjelden jeg avviker fra ukehandlingen. Hver mandag handler jeg inn det jeg trenger til den kommende uken, forteller Raaen.

Å velge de billigste alternativene i butikkhyllene er en relativt enkel måte å være økonomisk smart på. Det sier seg selv at det vil være gunstigere å kjøpe Rema 1000 sitt eget bringebærsyltetøy til 35 kroner kiloet istedenfor Nora sitt squeezysyltetøy av samme sort til 115 kroner kiloet.

— Men man må også se på de mindre forskjeller. En pakke med pastarør koster for eksempel 19 kroner. Klarer man seg med pastaskruer, er man nede i 17 kroner – selv om pastaen er fra det samme merket og inneholder nøyaktig det samme, forteller Raaen entusiastisk.

NSO: Voldsomt frustrerende

— Det er klart at det er voldsomt frustrerende når vi opplever at vi ikke blir tatt på alvor når vi snakker om studentenes sårbare økonomiske situasjon, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam.

For mens bo-, mat-, og strømutgifter stadig blir høyere, står studiestøtten mer eller mindre i ro.

Kravet som NSO har lagt mest vekt på de siste årene, har vært å få knyttet studiestøtten opp mot grunnbeløpet i folketrygden. Enkelt forklart vil det si at studiestøtten justeres i takt med prisveksten – eller nedgangen – i samfunnet.

Foreløpig er det lite som tyder på at politikerne kommer til å innfri dette kravet, mener studentleder Godal Dam.

— Men vi har fortsatt store forventninger. Det blir veldig spennende å se hva som kommer i statsbudsjettet senere i høst. En rekke partier, inkludert de som sitter i regjering nå, gikk til valg på å øke kjøpekraften til studentene. Det er frustrerende at politikerne ikke gjør mer for å etterleve valgløftene sine ovenfor studentene, sier Godal Dam.

Viktige valg på butikken

Linn Mårstig Raaen får ikke direkte økonomisk hjelp fra foreldrene når hun studerer, men for ordens skyld skal det nevnes at når hun er hjemme i Odda på besøk en gang i ny og ne, så hender det selvsagt at hun får med seg noen matvarer tilbake til Bergen.

— Utenom det så klarer jeg meg fint selv, sier 21-åringen.

Når hun er hjemme i Odda, tar Raaen vakter på et sykehjem. Utenom én ferieuke i sommer arbeidet hun 100 prosent på det samme sykehjemmet.

Raaen tjener rundt 70.000 kroner i året på sykehjemsjobben. I studieåret 2022-2023 er studiestøtten på 128.887 kroner. Dermed har Raaen en inntekt på litt under 200.000 på ett år, der en del av studiestøtten vel å merke skal tilbakebetales en gang i fremtiden.

200.000 kroner delt på 12 måneder er 16.666 kroner. Ifølge tall fra NSO koster det i dag 16.890 kroner i måneden å være student i dag. Raaen, som jobber fulltid hele sommeren, har deltidsjobb gjennom hele studieåret og velger pastaskruer foran pastarør, går altså i minus hver måned.

Linn Mårstig Raaen handler stort sett bare på butikken én gang i uken, og bruker sjelden mer enn 500 kroner i uken på mat.
Linn Mårstig Raaen handler stort sett bare på butikken én gang i uken, og bruker sjelden mer enn 500 kroner i uken på mat.

Vurdere å skaffe seg enda en jobb

— Et av NSOs fremste mål er at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av bakgrunn og økonomiske forutsetninger. Får at det skal bli en realitet, må studiestøtten økes, sier studentleder Godal Dam.

NSO-leder Maika Maria Godal Dam fortsetter å jobbe inn mot politikerne for å få gjennomslag for kravene.
NSO-leder Maika Maria Godal Dam fortsetter å jobbe inn mot politikerne for å få gjennomslag for kravene.

Hun får ikke uventet støtte fra student Linn Mårstig Raaen, som synes det er leit at studenters økonomiske situasjon ikke utvikler seg i takt med resten av priskonsumindeksen i samfunnet.

— Jeg merker det utrolig godt at alt har blitt mye dyrere det siste halvåret, og da må man liksom knipe enda litt mer til der det er mulig og jobbe enda mer. Jeg vurderer for eksempel å prøve å skaffe meg en deltidsjobb her i Bergen, forteller Raaen.

Forrige uke presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) studentenes levekårsundersøkelse for 2021, som viste at en gjennomsnittstudent i Norge i dag har en total arbeidsbelastning på rundt 50 timer, noe som tilsvarer en 133 prosent stilling.

— Arbeidsbelastningen er stor, og mange studenter bruker lengre tid på å fullføre studiene fordi de må jobbe mer. Det er det ingen som er tjent med, uttalte studentleder Godal Dam da levekårsrapporten ble lagt fram.

Uten deltidsjobb i Bergen, estimerer Linn Mårstig Raaen at studenttilværelsen hennes tilsvarer en vanlig 100 prosent stor stilling.

— Altså, det går jo fint. Men det er mange som jobber mye mer enn meg, poengterer Raaen.

Leieprisene øker

I Bergen leier Raaen en leilighet sammen med en kamerat, og de to betaler 6300 kroner hver i mnd. Legger man til strøm og internett, nærmer man seg fort den standardiserte månedlige utbetalingen på cirka 8600 kroner.

Ifølge Fjordkraft er et gjennomsnitlig strømforbruk for en leilighet 9000 kWh i året, altså 750 kWh i måneden. På Vestlandet var strømprisen fredag 26.august, da denne saken ble skrevet, over fire kroner per kilowattime. Sør i landet er prisen høgere, mens den midt og nord i landet koster rundt ti øre for en kilowattime. I sør må man trekke fra strømstøtte, men plusse på nettleie, for å se hva strømprisen til slutt blir.

— Det sier seg selv at de fleste må arbeide i tillegg til å studere, sier Raaen.

Andre steder er leieprisene både høyere og lavere enn i Bergen. Tall fra SSBs leiemarkedsundersøkelse for 2021 viser at gjennomsnittlig månedsleie for en toroms leilighet i Oslo var 12.300 kroner. I Bergen og Trondheim lå snittet på 9500. Ett år senere viser tall fra hybel.no og Utleiemegleren at Oslo-prisen har bikket 14.000 kroner.

Ikke bare kroner og øre

Ifølge NSO er det kommet signaler fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet at de ønsker å satse på studentboligbygging i årene som kommer, noe som forhåpentligvis kan avlaste det private leiemarkedet og redusere leieprisene.

— Men dette ene tiltaket vil ikke være nok i seg selv. Man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og dersom ikke studiestøtten knyttes til grunnbeløpet, vil studentenes kjøpekraft bare fortsette å falle, sier Godal Dam.

En tabell som NSO har utarbeidet, viser at studiestøtten har tapt seg enormt i forhold til folketrygden de siste 50 årene. I 1978 tilsvarte studiestøtten 1,54 G, og i 1994 var tallet 1,58. Studieåret 2022-2023 er tallet 1,16.

— Dette viser at å kun tenke kroner og ører ikke har noe for seg. Studiestøtten må knyttes til folketrygden for at trenden skal snus, gjentar Godal Dam.

500 kroner i uken til mat

Tilbake på butikken står Linn Mårstig Raaen i kassen klar til å betale for denne ukens handling. 392 kroner, viser kvitteringen.

— Det er omtrent der jeg pleier å ligge. Da har jeg mat til og med fredag i hvert fall, sier Raaen, som ved å være nøyaktig og målbevisst når hun handler, regner med at hun klarer seg på under 500 kroner i uken til mat.

Tall fra SSB viser at konsumprisindeksen (KPI) steg 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Matvareprisene steg med 5,6 prosent i det samme tidsrommet og de seneste to prosentene kom i den korte perioden fra mai til juni i år.

Raaen er likevel tydelig på at mat langt ifra er den største utgiftsposten for henne.

— Nei, det er selvsagt leilighet og strøm, sier jusstudenten.

Statssekretær: Legger ikke opp til økt kjøpekraft

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), skriver i en e-post til Khrono at det ikke bare er studentene som har tapt kjøpekraft i år, og viser blant annet til at statens strømstøtteordning også kommer studentene til gode.

På spørsmål om regjeringen kommer til å legge inn i det kommende statsbudsjettet at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, svarer statssekretæren følgende:

Linn Mårstig Raaen tar seg god tid til å studere de ulike prisene på matvarene.
Linn Mårstig Raaen tar seg god tid til å studere de ulike prisene på matvarene.

— Vi kommenterer ikke fremtidige budsjett. Studiestøtten justeres etter forventet utvikling i konsumpriser for varer og tjenester. Noen år justeres studiestøtten over faktisk prisvekst og noen år under faktisk prisvekst. Samtidig legger denne justeringen ikke opp til økt kjøpekraft. En økning i studiestøtte utover prisjustering har en betydelig kostnad som må veies opp mot andre viktige saker.

Hoel skriver videre at politikerne har stor forståelse for at det er trangt å leve 11 måneder i året bare på studiestøtte.

— Derfor er utdanningsstøtten lagt opp slik at den gir studentene muligheten til å arbeide ved siden av studiene. Vi har et historisk sterkt arbeidsmarked, hvor det mangler folk i aller fleste sektorer. Jeg mener det er positivt at studenter får viktig erfaring på arbeidsmarkedet og blir bedre rustet for arbeidslivet som venter etter studiene.

— Men det må selvsagt være en balanse, legger han til.

Oddmund Løkensgard Hoel peker på at de fleste studenter i Norge i dag har det bra.
Oddmund Løkensgard Hoel peker på at de fleste studenter i Norge i dag har det bra.

— Levekårsundersøkelsen viser at de aller fleste studenter i Norge har det bra og generelt opplever få levekårsproblemer. Samtidig ser vi at det er enkelte studentgrupper som er ekstra utsatte for levekårsproblemer, og særlig enslige forsørgere har utfordringer med økonomien. Regjeringen har sagt at vi skal prioritere studenter med barn. Den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie, så det viktigste grepet vi kan gjøre for å bedre studentenes økonomi, er å bygge flere rimelige studentboliger. Her skal vi få opp byggetempoet, og målet er 3000 nye boliger i året. Flere studentboliger vil også kunne minske presset på det private leiemarkedet for studenter.

(NB! Khrono betalte Linn Mårstig Raaens regning på Rema 1000 i forbindelse med denne reportasjen)

Powered by Labrador CMS