Universitetenes utgifter til strøm har gått i taket

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de et overforbruk på flere titalls millioner kroner på grunn av de høye strømprisene. De anslår at det kan være snakk om 60 millioner kroner så langt i år.

– Alle ser jo galskapen i dagens priser og hva det innebærer. Dette er driftsmidler som kunne vært brukt til andre ting enn energi, sier overingeniør Steinar Sundberg.

Må kutte andre steder

Også ved Universitetet i Oslo (UiO) må de ut med 60 millioner kroner mer enn budsjettert i 2022, ifølge prognosen. Ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) anslår de at økningen vil være et sted mellom 25 og 30 millioner kroner ved utgangen av året.

Prognosene for OsloMet gir grunnlag for å tro at strømutgiftene kan bli så mye som 20 millioner kroner høyere enn budsjettert.

Også de andre utdanningsinstitusjonene i områder med høy strømpris, må bare se på at energikostnadene går i taket. Flere får økt kostnadene med 50 prosent.

Når pengene renner ut på denne måten, må det hentes fra andre poster i tildelte budsjetter. Det betyr blant annet forsinkelser i planlagte prosjekter og administrative kutt.

– I første omgang blir det utsettelse av prosjekter, noe som går ut over både studenter og ansatte i form av manglende fasiliteter og plass, sier Steinar Sundberg ved UiB.

Student

Flykter nordover på grunn av den høye strømprisen

UiO: Spent på hvor dyrt det blir

Ved UiO er de bekymret for hvordan strømprisen blir framover.

– Vi ser at vi per i dag styrer mot et overforbruk på 60 millioner kroner. Det er en prognose ut fra dagens kunnskap, sier Paul Martin Lello, seksjonsleder i universitetets eiendomsavdeling.

Han sier det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser de økte kostnadene vil få.

NMBU: – Kjempealvorlig

Ved NMBU har de mange anlegg som krever ekstra energi. De har en egen forsøksgård, mange veksthus, laboratorier og klinikker, og er ikke et typisk klasseromsuniversitet, ifølge administrasjonsdirektør Lars Atle Holm.

Universitetet anslår at det må ut med 25–30 millioner kroner mer i 2022 enn det som er budsjettert.

– Vi ser for oss en økning på 2,5 til 3 ganger mer enn budsjettert. Det er kjempealvorlig. Vi jobber hardt med å klare å komme i havn i løpet av det inneværende året.

– Dette er penger vi skulle brukt på utdanning og forskning. Det går direkte utover annen viktig kjerneaktivitet. I første omgang har universitetsadministrasjonen tatt kuttene på eget budsjett, noe som rammer tjenestene vi yter. Vi har tatt en for laget nå, men det er ikke sikkert at vi klarer det mye lenger, sier Holm.

USN: – Rammer studenter og ansatte

Eiendomssjef Runar Gran ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) anslår at de må punge ut med om lag 15 millioner ekstra for strøm i år.

– Det er klart at det blir voldsomme ekstrakostnader for oss, sier han.

Han forteller at de var bevisst strømprisene da de jobbet med budsjettet. Da var de usikre på om de skulle budsjettere overforbruk eller fortsette som normalt. De landet på sistnevnte.

— Men at det skulle bli så ille som det har blitt, det kunne vi aldri drømt om, sier han.

70 prosent av arealene til USN eies av Statsbygg. Der har de inngått strømavtaler i 2021 som sikrer bedre forutsetninger enn om de hadde hatt dagens strømpris.

— Vi har tre avtaler fra mai 2021, desember 2021 og februar 2022. Uten de avtalene kunne det blitt mye verre enn det er.

strøm

SV og Frp vil gi ny strøm­pakke til studentene

Tre av campusene bruker fjernvarme. På campus i Porsgrunn fikk de bundet maksprisen til 50 øre for et og et halvt år siden, noe som nå har vist seg å være svært gunstig.

— Hvor skal pengene til strømmen hentes fra?

— Det går på bekostning av studenter og ansatte. Man må ta det fra noe om vi bruker 15 millioner kroner mer enn budsjettert. Da må vi ta det fra noe som kunne blitt brukt til noe godt for studentene.

UiS: – Greier ikke dette på egen hånd

Både Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) ser for seg nesten 50 prosent økning i energikostnadene.

Per i dag har UiS et merforbruk på nesten 10 millioner kroner, opplyser Frode Alvheim, direktør for bygg- og arealforvaltning.

– Dette går utover investeringene våre hvis vi ikke får tilført nye midler. Vi har en del prosjekter som blir forsinket. Det er foreløpig ikke bestemt hvor vi skal hente de ekstra midlene. På kort sikt går det utover driften, mindre tiltak og ombygging.

Alvheim appellerer til regjeringen.

– Dette må være et arbeid opp mot departementet. Vi greier ikke dette på egen hånd.

UiA: – Rammer kjerneoppgaver

UiA hadde første tertial i år et merforbruk på energikostnader på 3,1 millioner kroner. Ytterligere 8 millioner er satt av for å dekke forventede ekstrakostnader for året. De har forberedt seg på at energikostnadene øker med 50 prosent sammenliknet med tidligere år.

– Vi er i samme fortvilte situasjon som alle andre, både privat og næringslivet. Vi må bruke mindre penger på våre kjerneoppgaver, sier økonomidirektør Kjetil Hellang.

Dette vil ikke bety at de for eksempel må legge ned studier, forsikrer han, men at de får mindre handlingsrom til å gjøre ulike strategiske oppgaver.

Høgskulen på Vestlandet kunne også melde om økt energikostnader i første tertial i år. Det kom frem under styremøte før sommeren der regnskapet ble presentert. Av økte driftskostnader stammer omlag fem millioner kroner fra økte strømkostnader, ifølge regnskapet som ble presentert for styret.

Dårlig luft og kalde bygg

Universitetetene har iverksatt en rekke tiltak for å energiøkonomisere.

Ved Universitetet i Bergen har de for eksempel stengt om lag 40 prosent av byggene i sommerferien.

Stengte bygg i denne sammenhengen betyr at de tekniske anleggene er stengt ned. Ansatte har hatt adgang til byggene, men uten ventilasjon og varme kan de ha blitt møtt med både dårlig lukt, tung luft og kalde lokaler.

Sundberg kaller tiltaket en dugnad, der alle fakulteter har deltatt.

— Alle er innforstått med situasjonen, så vi har ikke fått noen klager.

Han anslår at de har spart ca. 1 million i uka på å stenge byggene.

Med dagens høye strømpriser kommer allerede vedtatte enøk-tiltak godt med. UiB har en målsetting om å bli klimanøytralt i 2030. Hittil i år har de brukt ca. 4 gigawattime mindre strøm enn samme tid i fjor.

De er blant annet i full gjengen med å installere 10.000 solcellepanel på tak for å redusere energibruken enda mer. Fra før er 2.000 installert. Siden oppstarten i september i fjor, er det nå panel på 5–6 bygg. I løpet av en 4-årsperiode skal alle være på plass, totalt 12.000.

– Da er vi tomme for tak. Vi har startet med de største, fineste og flateste takene vi har.

UiBs satsing på energiøkonomisering har allerede redusert energibruken med 20 prosent. Fram til 2030 skal reduksjonen være på 50 prosent.

Strømkrisa

Betalte 10 millioner mer for strøm i desember

Stor enøk-satsing

Ved UiO er energiforbruket redusert med nesten 25 prosent siden 2016. Målet er at energiforbruket skal reduseres med totalt 40 prosent fra 2016 til 2030.

Ved NMBU har de fått på plass et stort solcellepanel på taket til forsøksgården, og nytt veterinærbygg er et passivhus med fjernvarme. De lagrer også kulde om natta og bruker den til kjøling.

Fram i tid ønsker Universitetet i Stavanger å bli mer selvforsynt. En energisentral skal bygges for å gi universitetet nok varme og varmekjøling. De venter på politisk behandling. Får de bygge i høst, tar det et par år før sentralen er på plass.

Universitetet anslår at en tredel av dagens forbruk vil gå ned ved hjelp av slike nye løsninger.

USN innser at de må vurdere flere enøktiltak hvis de høye strømkostnadene fortsetter.

— På vår største campus i Vestfold har vi varmepumpe på hele bygningsmassen på 50.000 kvadratmeter, og 3300 kvadratmeter med solcellepanel. Fortsetter det med høye strømkostnader, må vi vurdere flere enøk-tiltak, sier eiendomssjef Runar Gran.

– Det blir brutalt

Overingeniør Steinar Sundberg ved UiB tror ikke strømprisen går ned med det første.

— Det blir brutalt framover. Det snakkes om en snittpris om vinteren på 3 kroner per kilowattime, og det er kanskje så mye som en firedobling i kostnad. Foreløpig må vi ta fra andre poster. Vi har ikke fått signaler fra departementet om at det kommer ekstra midler.

Sundberg peker på at andre universiteter er i samme situasjon som UiB, bortsett fra dem som holder til i strømområde Midt eller Nord.

– Vi betaler hundre ganger mer for strømmen enn NTNU. Enten må man øke tildelingen til universitetene eller gi en form for strømstøtte. Vi bader ikke i penger i offentlig sektor.