LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Styremøte
Får 84 millioner kroner i ekstrautgifter til strøm
Strømutgiftene skyter i været hos Universitetet i Oslo. — Vi ser ikke bort fra at prognosen kan bli enda mer krevende, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.
Publisert
Universitetet i Oslo (UiO) sitt styre møttes tirsdag for første gang denne høsten. På agendaen sto blant annet en vedtakssak om universitetets utviklingsavtale. Saken ble behandlet bak lukkede dører.
Det kom også fram under universitetsdirektørens orienteringer at strømutgiftene til universitetet går kraftig opp.
En fersk prognose viser at UiO vil bruke 84 millioner kroner mer enn budsjettert i energikostnader i år. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen ga uttrykk for at summen kan bli enda høyere.
— Vi ser ikke bort fra at prognosen kan bli enda mer krevende fordi prisen har steget ytterligere etter at prognosen ble laget i august. Vi kommer tilbake til dette senere og hvordan vi vil håndterer dette, sa Benjaminsen på styremøtet.
60 mill. kroner på fjernvarme
Hoveddelen av de økte strømutgiftene er knyttet til kjøp av fjernvarme, opplyste Benjaminsen.
— Vi har langsiktige kontrakter for innkjøp av elkraft, mens kjøp av fjernvarme følger spotpris og utgjør derfor omtrent 60 millioner kroner i ekstra utgifter, sa han.
Han opplyste at dette er merkostnader universitetet drar med seg inn på 2023-budsjettet.
De økte kostnadene kommer til tross for at UiO har redusert energiforbruket med nesten 25 prosent siden 2016. Målet er at energiforbruket skal reduseres med totalt 40 prosent fra 2016 til 2030.
For én måned siden kunne Khrono fortelle at universitetenes strømutgifter har gått i taket. UiO opplyste da at de regnet med å måtte ut med 60 millioner kroner mer enn budsjettert i 2022.
Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Curt Rice, har tatt til orde for at universiteter og høgskoler bør få samme strømstøtte som næringslivet.
Følger planen
Benjaminsen orienterte også om siste nytt fra universitetets store og svært omtalte byggeprosjekter, Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet.
Det ble i våres kjent at Livsvitenskapsbygget har fått nok en kostnadssprekk.
Da Stortinget vedtok planene for bygget i 2018 var rammen på inntil 6,145 milliarder kroner. Tre år senere, høsten 2021, ble det kjent at de forventede kostnadene hadde økt med nesten 5 milliarder kroner og at den nye kostnadsrammen var på totalt 11,6 milliarder kroner.
Etter enda en ny kostnadssprekk i år vil prestisjebygget koste opptil 12,4 milliarder kroner totalt.
Siste nytt fra styremøtet er at byggingen nå går etter planen.
— Som kjent ble det bevilget 600 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å opprettholde prosjektet og det jobbes nå mot et tett bygg og hvordan vi skal motta prosjektet den dagen bygget blir overført til oss. Vi følger vedtatt løp og er ikke bekymret for det, sa Benjaminsen.
I revidert nasjonalbudsjett kom det fram at regjeringen hadde vurdert å stanse prosjektet midlertidig på grunn av den negative kostnadsutviklingen « … men besluttet å fullføre prosjektet frem til tett bygg og ferdig utendørsanlegg».
Bygget er anslått å være ferdig i 2027.
— Beroliget
På et universitetsstyremøte tidligere i år informerte Benjaminsen om at det nye Vikingtidsmuseet kunne bli opptil en milliard kroner dyrere enn budsjettert.
Den opprinnelige kostnadsrammen på 2,14 milliarder kroner var overskredet, og det nye anslaget var på 3,14 milliarder kroner.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett satt forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ned foten, og påla Universitetet i Oslo og å komme fram til en lavere kostnadsramme for Vikingtidsmuseet.
Tre alternativer ble utredet, og valget havnet til slutt på en løsning hadde samme planløsning som den opprinnelige planen, men med reduserte utstillings- og utearealer.
— Byggeplassen er etablert, og vi er beroliget av de prosessene som pågår nå. Det er også planlagt for eksternfinansiering av prosjektet, og alt man har mistet fra alternativ 1 kan hentes inn der, sa Benjaminsen.
