Debatt TOm-daniel laugerud

Har «digitaliserings­toget» nådd ende­stasjonen?

Høyskoler og universiteter burde i mye større grad tilpasse utdanningene ved digitalisering, slik at undervisningen blir mer tilgjengelig for alle studenter.

Nå som vi kan begynne å skimte lyset i enden av denne mørke koronatunnelen, vil «digitaliseringstoget» nå sin endestasjon eller fortsette, spør student Tom-Daniel Laugerud.
Nå som vi kan begynne å skimte lyset i enden av denne mørke koronatunnelen, vil «digitaliseringstoget» nå sin endestasjon eller fortsette, spør student Tom-Daniel Laugerud.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

DIGITALISERING| Jeg gjør som Bent Høie og prøver meg på en metafor: Nå som vi kan begynne å skimte lyset i enden av denne mørke koronatunnelen, vil «digitaliseringstoget» nå sin endestasjon eller fortsette? Vil den nye digitaliseringsstrategien for 2021 - 2025 følges opp i større grad enn den forrige?

I et tidligere debattinnlegg i november 2020, skrev jeg at det er langt igjen å gå når det kommer til digitalisering innen utdanningssektoren. Til tross for Kunnskapsdepartementets Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren 2017 - 2021, har digitalisering tilsynelatende gått lite fremover i tiden før pandemien. Etter at pandemien ble et faktum, har det vært en stor omveltning, hvor institusjoner har selv sagt at det har vært et «etterslep i investeringer i brukervennlig digital infrastruktur» og ansatte har uttalt at man trenger bedre digital kompetanse.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Høyskoler og universiteter burde i mye større grad gjøre utdanning mer tilgjengelig for alle, særlig med en studentmasse i endring. Studenter kommer ikke bare rett fra videregående, de har kanskje allerede en jobb, et boliglån og/eller en familie. Dette er på ingen måte en ny trend som har dukket opp under koronapandemien, men den har kanskje blitt enda tydeligere.

Allerede i mars 2018, kunne man lese at SSB (Statistisk Sentralbyrå) gikk ut med at hver fjerde student har fylt 30 år og 48 prosent av studentmassen er eldre enn 25 år.

Spesielt offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner, har et særskilt samfunnsoppdrag i å sørge for at utdanning er tilgjengelig for alle. Det er ikke alle studenter som ønsker eller har mulighet til å studere heltid med fysisk oppmøte til enhver tid på campus på grunn av hvor de bor, jobben deres eller øvrig livssituasjon.

Studentmassen er selvfølgelig sammensatt og en løsning vil aldri fungere for alle studenter eller for alle typer utdanninger. På ingen måte argumenterer jeg for at digital undervisning kan erstatte absolutt all type fysisk undervisning. Men samtidig ser man at måten man ønsker å tilnærme seg kunnskap på er i endring da man konsumerer kunnskap, underholdning og kommunikasjon på stadig nye måter og digitale flater.

Tilbydere som Enkeleksamen.no og Medeasy gjør stor suksess hos studenter, ergo viser det at det er et stort behov for den typen innovativ læring blant dagens studentmasse. Når blant annet BI-studenter velger å droppe forelesninger eller pensumbøker, til fordel for å kjøpe tilgang til en separat tjeneste, sier det noe om at det i aller høyeste grad er behov for endring innen sektoren. Tjenesten Enkeleksamen.no fikk i 2019 mer 8 millioner i inntekter fra betalende studenter. Den måten å formidle på, med korte videoer og illustrasjoner, er med på å gi studenter en annen måte å tilegne seg kunnskap på. Spesielt videoer har vist seg å være en meget god måte å formidle kunnskap på via digitale flater.

For min egen del, hadde vi sist semester enkelte dyktige forelesere i noen fag som la ut korte videoer innen ulike temaer, quizer, ordinære (digitale) forelesninger og gjennomførte spørretimer. Da legger man i større grad til rette for at studenter får en mer fleksibel og effektiv studiehverdag og samtidig skaper en toveiskommunikasjon. Men dette igjen, er avhengig av at man har forelesere som er ildsjeler, har teknisk kompetanse og ønsker å legge opp et fag på denne måten. Slik burde det ikke være. Det burde i større grad være en lik standard mellom ulike utdanningsinstitusjoner i Norge, ikke minst internt på hver enkelt institusjon.

Et nytt semester er snart i gang og nye og gamle studenter skal ta for seg nye fag. Personlig ser jeg håpefullt på at det kommende året vil inneholde enda mer fleksibel undervisning, både fysisk og digitalt.

Regjeringen ga tidligere i år Unit (Direktoratet for IKT og fellesløsninger i høyere utdanning og forskning) oppdraget om å formulere en ny strategi for «digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021-2025». Per i dag er denne ute på høring (med frist til 22.08.21), men i utkastet kan man allerede se at man ønsker å vektlegge blant annet digitalisering og fleksibilitet.

Vil da de ulike universitetene og høyskolene rundt om i landet vårt følge opp dette og tilby mer digital og fleksibel undervisning? Det blir spennende å se hvor dette «digitaliseringstoget» ender eller om det fortsetter i full fart i årene fremover. Selv håper jeg helt klart at utdanningssektoren fortsetter digitaliseringen i minst like stor grad i tiden fremover, også etter at pandemien er over. Ved å bruke dagens teknologi og samtidig videreutvikle, vil man kunne tilby fleksibel utdanning både digitalt og med fysisk oppmøte.

Powered by Labrador CMS