Hva sier forskningen om digitalisering og studentenes læring?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdanningssektoren har det siste året tatt i bruk digitale undervisningsformer i rekordfart. Det sies at vi vet lite om effekten av dette, men vi vet faktisk en del. OsloMet har bidratt med strategimidler for å gjøre forskning på digitalisering og læring lettere tilgjengelig for faglig ansatte og andre aktører innen høyere utdanning og arbeidsliv. I det digitale Læringsbiblioteket har vi utført systematiske litteratursøk og samlet nesten 100 kunnskapsoppsummeringer av forskningen på feltet. Kunnskapsoppsummeringer er en viktig kilde til kvalitetsutvikling av undervisning og læring i høyere utdanning. Slike oppsummeringer viser hvor kunnskapsstatusen står og hvor det mangler kunnskap. Foreløpig er Læringsbiblioteket begrenset til helsefag.

Det finnes mange former for digitalisering av undervisning og begrepsbruken innenfor feltet er til dels overlappende. I noen av disse undervisningsoppleggene er teknologien kun brukt for å understøtte tradisjonell undervisning, mens andre undervisningsopplegg består av planlagte aktive digitale pedagogiske strategier.

Et eksempel på en pedagogisk begrunnet digitaliseringsmodell er flipped classroom som kjennetegnes av at studentene får digitale læringsressurser (for eksempel videoforelesninger) som forberedelse og klasseromstiden blir dermed frigjort til mer aktive og effektive læringsformer. Mange lærere og studenter rapporterer om positive erfaringer med slike undervisningsopplegg, men forsknings­resultatene er motstridende. Noen av oppsummeringene der flipped classroom sammenlignes med tradisjonelle forelesninger konkluderer med at flipped classroom har en signifikant positiv effekt på studentenes læringsutbytte.

Blant positive resultater vises det til økt fleksibilitet, understøttelse av læring og metakognitivt utbytte. Det legges stor vekt på potensialet i denne læringsformen ved at den kombinerer det beste ved digitalisering med tradisjonell ansikt-til-ansikt-undervisning. Andre oppsummeringer viser imidlertid ingen entydig effekt og at en del studenter foretrekker tradisjonell klasseromsundervisning fordi det er mindre arbeidskrevende.

Mangel på entydige og til dels motstridene resultater gjelder også for oppsummeringene av forskningen på andre typer digitalisering. Kunnskapsoppsummeringene om bruk av spill konkluderer gjennomgående positivt, men de er i stor grad basert på studier som beskriver spill og potensiale som ligger i disse.

Resultatene fra oppsummeringene som omhandler simulering er sprikende. Bruk av høyteknologiske dukker i sykepleie viser en moderat til ingen effekt på læring. Det trekkes også frem at slike dukker er svært kostbare og at en vanlig utfordring er mangel på kompetanse blant lærerne.

Også studier av rent digitale former for simulering viser varierende resultater og flere av artiklene fokuserer først og fremst på mulighetene og i liten grad på læringsutbytte. Det påpekes at studiene omfatter svært ulike former for digital simulering, noe som gjør dem vanskelig å sammenligne.

Et siste eksempel på kunnskapsoppsummeringer vi har inkludert i Læringsbiblioteket omhandler bruk av feedbacksystemer som Kahoot. Disse viser at både studenter og lærere gjennomgående er positive og mener det fører til økt studentengasjement. Selv om forskning viser at feedback er sentralt for læring, synes det å være få studier av digitale feedbacksystemer som kan vise til positive effekter på studenters læringsutbytte.

De som først og fremst er opptatt av hvilke digitale teknologier som fører til bedre læring, blir nok skuffet over at forskningen i liten grad gir grunnlag for klare anbefalinger. Kunnskapsoppsummeringene konkluderer i stor grad med at forskningen viser små og til dels motstridende resultater.

Læringsbiblioteket gir likevel viktig og nyttig kunnskap for alle som arbeider med digitalisering av undervisning. Oppsummeringene viser at bruk av digital læringsteknologi i seg selv ikke fører til bedre undervisning og læring. Dette er helt i tråd med rapporten fra Kunnskapssenter for utdanning som også konkluderer med at det avgjørende for studenters læring er hvordan digitale redskap brukes pedagogisk, ikke teknologien i seg selv. Det er en viktig innsikt.

En gjennomgående konklusjon i kunnskapsoppsummeringene er at den metodiske kvaliteten ved mange studier er svak og at robuste design som randomiserte kontrollerte studier etterlyses. Hvis det er slik at det avgjørende ikke er bare teknologien i seg selv, men hvordan den implementeres, betyr dette at enkle sammenligninger av læringseffekten av bruk av en bestemt teknologi med tradisjonell undervisning bare kan gi verdifull kunnskap dersom tiltaket og konteksten beskrives godt.

I påvente av flere slike studier gir kunnskaps­oppsummeringene i Læringsbiblioteket en oversikt over utvalgte enkeltstudier som er gjennomført og som viser ulike resultater på studenters læring. En del av disse studiene gir også verdifull oversikt over ulike formene for digitale verktøy og hvordan de er brukt på ulike måter.

Et av målene med Læringsbiblioteket er å stimulere forskning på digitalisering og læring. Biblioteket gir en lett tilgjengelig oversikt over kunnskapen på feltet og illustrerer at det er et forskningsfelt i sterk vekst. Kunnskapsoppsummeringene viser også svakhetene ved mye av denne forskningen. Det er for eksempel mange studier som beskriver implementeringen av en eller annen form for digital teknologi, uten at studentenes læringsutbytte er målt godt nok. Det er neppe særlig bruk for flere slike studier.

Kunnskapsoppsummeringene gir også en oversikt over hva det er forsket mye og lite på. For dem som planlegger å gjennomføre en kunnskapsoppsummering er det grunn til å merke seg at det er mange oppsummeringer som inkluderer en stor bredde av relativt ulike former for digitalisering under overskrifter som e-læring, noe som gjør det vanskelig å tolke resultatene.

Sist, men ikke minst er det behov for studier og kunnskapsoppsummeringer der det legges stor vekt på å beskrive hvordan teknologien brukes pedagogisk.