Digital undervisning

Roper varsko om mangler ved digital undervisning

Student ved Norges Idretts­høgskole, Tom-Daniel Laugerud, sier ifra om det han mener er manglende vilje til digitalisering. Nå har han sendt brev til høyere makter.

Tom-Daniel Laugerud hadde forventet mer av den digitale undervisningen etter ni måneder med pandemi.
Tom-Daniel Laugerud hadde forventet mer av den digitale undervisningen etter ni måneder med pandemi.
Publisert Oppdatert

— Dette handler også om andre enn Norges Idrettshøgskole. Jeg har hørt dette fra andre som studerer andre steder. Det er mange som sliter med dårlig kvalitet på undervisningen, sier Tom-Daniel Laugerud.

Han er student og tillitsvalgt ved Norges Idrettshøgskole. I denne saken uttaler han seg som student — en student som ikke er fornøyd med den digitale undervisningen som tilbys, til tross for at Norge er inne i andre smittebølge og folk oppfordres til å holde seg hjemme.

Derfor sendte han nylig et brev til både Kunnskapsdepartementet og Unit, Direktoratet for IKT og fellesløsninger i høyere utdanning og forskning.

I brevet skriver bachelorstudenten at han ser seg nødt til å varsle om at «studenter står ovenfor en situasjon hvor studenter ikke får får undervisning grunnet manglende digital satsing, tilrettelegging og vilje fra ledelsen ved NIH».

I brevet skrivet Laugerud at med mindre studentene er fysisk til stede på høgskolen, så risikerer man å gå glipp av undervisningen. Det skyldes enten tekniske problemer, lav lyd og dårlig bilde eller ved at forelesningen kun strømmes direkte og ikke blir tilgjengelig i etterkant.

Han hadde forventet mer etter ni måneder med ekstraordinære omstendigheter grunnet pandemien.

— Hvordan gir det utslag ved NIH?

— Det er veldig varierende om det blir gjennomført digital forelesning med opptak, og om den digitale forelesninger har god nok teknisk kvalitet på lyd og bilde. Og det er veldig stor forskjell mellom foreleserne. Det er ingen felles praksis eller standard ved høgskolen. Det mener jeg er problematisk, for da blir det kvalitetsforskjeller og tilfeldigheter som avgjør om du får en god digital forelesning eller ikke, utdyper Laugerud overfor Khrono.

Tom-Daniel Laugerud ønsker seg opptak av undervisning og at utdanningsinstitusjonen utviser mer fleksiblitet.
Tom-Daniel Laugerud ønsker seg opptak av undervisning og at utdanningsinstitusjonen utviser mer fleksiblitet.

Savner fleksibilitet

Laugerud viser til at studenter er annerledes å enn for 10-20 år siden. Han mener de er eldre, oftere har barn og jobber ved siden av studiene, og på toppen av det hele altså har en pandemi å stri med.

I et debattinnlegg han har forfattet, viser han til at fleksibilitet og moderne undervisning er del av Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi og Units handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning.

Fleksibiliteten mener han å se lite av, og han mener Norges Idrettshøgskole virker å investere for lite i moderne utstyr for opptak og strømming av forelesninger og kontakt med studentene.

— Det må være minst like frustrerende for forelesere som bruker tid på å lage en god forelesning, som for studenter. Kanskje har man ikke teknisk kompetanse, eller ikke nok utstyr tilgjengelig for å lage gode digitale forelesninger.

Foreleserne blir overlatt for mye til seg selv. Noen kan sikkert gjøre mere, men det må være en satsing fra ledelsen. De må legge opp til at de ansatte får kompetansen

Tom-Daniel Laugerud

— Er det den enkelte foreleser eller høgskolen som har noe å gå på, mener du?

— Jeg mener det er institusjonen som må ta tak. Foreleserne blir overlatt for mye til seg selv. Noen kan sikkert gjøre mere, men det må være en satsing fra ledelsen. De må legge opp til at de ansatte får kompetansen. Noen leverer kjempebra, men det er også mye hvor det skorter på undervisninga og går utover læringsutbyttet.

Laugerud sier han tok opp problematikken med høgskolens ledelse, før han skrev brevet til Unit og departementet. Der skal han ha fått svar om at de ønsker studentene til stede på campus, og at det må fulltidsstudenter tar høyde for.

— Jeg har spurt om felles rutiner og en felles standard. Man er fulltidsstudent og det må man prioritere, og det stiller jeg spørsmål ved i en pandemi når man bør være hjemme en del. Og at man risikerer å gå glipp av undervisning, hvis man ikke drar på forelesningen.

NIH: Har etterslep, men ser verdien av fysisk oppmøte

Håkon Solberg, leder for studieavdelingen ved NIH, har fått oversendt Laugeruds uttalelser og svarer til Khrono at han setter pris på engasjementet fra Laugerud.

Håkon Solberg, leder for studieavdelingen ved NIH.
Håkon Solberg, leder for studieavdelingen ved NIH.

— Jeg er positiv til viljen til å mene noe om digitalisering og digital kompetanse. Det er fint han setter fokus på dette både ved NIH og i sektoren generelt. Generelt er digital kompetanse og det å ta ny teknologi i bruk i undervisning en utfordring for mange vitenskapelig ansatte, og det er det også ved NIH.

Solberg påpeker også at den digitale infrastrukturen er satt under kraftig press.

— Før hadde vi et mindre behov, men nå er behovet for en godt utbygd infrastruktur stor. Vi ser et etterslep i investeringer i brukervennlig digital infrastruktur, og da tenker jeg blant annet på streaming av forelesninger. Vi må investere mer på sikt når vi nå går mot en mer digital framtid. Overgangen skjedde veldig fort våren 2020 på grunn av covid-19, og derfor har vi et etterslep, forklarer han.

Å finne rom til satsing, er imidlertid ikke lett, ifølge Solberg.

— Sektoren står ovenfor en digital transformasjon som krever investeringer og mer brukerstøtte, men vi møter samtidig krav fra departementet om kutt for at vi skal effektivisere og digitalisere. Det går ikke sammen og er en utfordring andre har løftet flere ganger før.

Vi mener at fysisk oppmøte og samhandling mellom studenter er viktig for læringsmiljøet. Det handler om for eksempel ensomhet og å møte medstudenter

Håvard Solberg, Norges Idrettshøgskole

— Er det viktig for dere at studenter møter opp fysisk på NIH, også nå etter nye innstramninger?

— Nå har en del endret seg, all teoretisk undervisning er blitt digital. Men før dette hadde vi en blanding av digital og fysisk undervisning. Vi har en del aktivitetsundervisning og lab-undervisning, som krever oppmøte i større grad enn man kanskje har andre steder. I tillegg ønsker vi å slippe fulldigitalisering på andre studier, og det handler om at vi mener at fysisk oppmøte og samhandling mellom studenter er viktig for læringsmiljøet. Det handler om for eksempel ensomhet og å møte medstudenter, og at det å diskutere og å jobbe sammen er en viktig del av læringa, forteller Solberg.

Ingen klare standarder

Også studentombudet for Universitetet i Oslo, som også er ombud for Norges Idrettshøgskole har mottatt brevet fra Laugerud. Studentombud Pål Gustavsen sier det er bra studenter sier ifra.

Studentombud Pål Gustavsen.
Studentombud Pål Gustavsen.

— Jeg synes det er positivt at man adresserer problemstillinger og utfordringer knyttet til den digitale undervisningen. Men det er ikke en type henvendelse vi har fått mange av for de institusjonene vi er ombud for.

— Hva kreves av institusjonene når det gjelder digital undervisning, er det noen standarder for eksempel om man skal gjøre opptak?

Det er ikke klare retningslinjer for hvordan den digitale undervsiningen skal være. Det er opp til hver foreleser å finne en god løsning. Det er imidlertid verdt å bemerke at institusjonene har en tilretteleggingsplikt som her kan få betydning. Men det er ikke klare standarder, sier Gustavsen.

Etterlyser mer støtte til foreleserne

Eksempler på dårlig lyd og bilde, som Laugerud trekker fram, knytter Solberg ved NIH til tekniske problemer og brukernes kompetanse i nye verktøy. Han understreker at det er et generelt behov for kompetanseheving innen bruk av ny teknologi i universitets- og høgskolesektoren.

— Det er behov for investering i sektoren generelt når det gjelder undervisningsnær brukerstøtte. Én ting er utdanningsfaglig opplæring, men man trenger også et løft innenfor mer administrativ og teknisk oppfølging. Man må bygge opp læringsstøttesentre med undervisningsnære tjenester som har en kombinasjon av utdanningsfaglige og digitale støttefunksjoner. Vi trenger også mer samarbeid på tvers av institusjonene. Det er mange digitale ressurser vi kan samarbeide mer om i sektoren. Det bør legges bedre til rette for dette i støtteordninger fra blant annet DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, journ.anm.), slår Solberg fast.

Unit (Direktoratet for IKT og fellesløsninger i høyere utdanning og forskning), som sørger for digital infrastruktur og løsninger for høyere utdanning, rakk ikke se på saken før helgen og Khrono rakk heller ikke å gjøre et intervju med direktoratet.

Units kommunikasjonsavdeling opplyser imidlertid i en SMS at det, på generelt grunnlag, er opp til institusjonene å stå for undervisning og opplegget rundt undervisningen.

«Unit kan som tjenesteleverandør tilby råd og støtte der det er naturlig, men har ikke kontroll- og tilsynsrolle på områder som digitalisering av undervisning», opplyser kommunikasjonsavdelingen.

Powered by Labrador CMS