«Sjokk­­digi­­tali­se­ringen»: Langt igjen å gå

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter et halvt år med sjokkdigitalisering og et par «lockdowns» senere, befinner vi oss nå i et virvar av systemer og hurtig implementerte løsninger.

Med mindre man er fysisk til stede på skolen, risikerer man å gå glipp av undervisningen enten på grunn av tekniske problemer eller fordi forelesningen kun strømmes direkte og/eller fordi lyd og bilde kvaliteten er så lav. I tillegg er det meget lineær tankegang over mye av undervisningen, med enveiskommunikasjon fra foreleser til student. Dette gir altfor lite fleksibilitet for studenter når det kommer til når man skal se forelesningen og bidrar til lite interaktivitet.

«− Studenten har tilgang til et moderne, personlig læringsmiljø som legger til rette for individuelle læringsopplegg, effektivitet, samhandling og fleksibilitet i studiene.» (Utdrag fra Kunnskapsdepartements digitaliseringsstrategi i høyere utdanning og forskning 2017 – 2021)

Selv er jeg 29 år og hadde jobbet fulltid innen kommunikasjon og markedsføring i flere år, en bransje som jeg tidligere denne vinteren hadde besluttet å forlate. Så som en eldre og etablert student, så er regjeringens visjon om livslang læring, digitalisering og effektivisering er som musikk i mine ører.

Det er ikke alltid læreren sin skyld. Norges Idrettshøgskole, som mange norske institusjoner, har flere meget gode forelesere som brenner for faget og bruker mye tid på å forberede undervisningen for oss studenter, men som ikke nødvendigvis har like god kompetanse innen det tekniske eller at utstyret ikke er godt nok.

I altfor stor grad, er lærerne overlatt til seg selv og må brette opp ermene, uten å ha blitt gitt muligheter. Jeg har full forståelse for at det minst like frustrerende for flere av dem at teknikken svikter og de ikke får formidlet sin kunnskap til studentene. De har brukt flere timer på å forberede en meget god forelesning for oss studenter. I tillegg er veldig annerledes å skulle formidle i en forelesningssal med publikum kontra via digitale plattformer.

Hadde man i større grad fulgt opp digitaliseringsstrategien ved alle institusjoner, så tror jeg at vi hadde vært bedre rustet for dagens situasjon med uforutsigbare hverdager både for samfunnet og individer. Da hadde vi sluppet å lese om at jussprofessor Malcolm Langford uttalte til Uniforum, Universitetet i Oslos nettavis, at universitetet ikke er godt nok forberedt, og at ansatte mangler grunnleggende utstyr for å kunne drive med digital fjernundervisning.

Eller at i tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskning (utarbeidet av Diku - Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen) sier at «Hele 44 prosent av de fagansatte oppgir at de ikke har fått tilbud om opplæring innen pedagogisk bruk av digital teknologi, og 52 prosent mener at de har behov for mer opplæring»

Mine forslag er basert på det jeg som student opplever som nødvendig i skrivende stund. Mye av denne jobben er allerede gjort i digitaliseringsstrategien.

Digital undervisning må ikke bare bli et IKT prosjekt som er løst forankret i en intern e-post og en stakkars IT-avdeling har «blitt satt til å holde på med». Det må få første prioritet i alt som angår institusjonen og det faglige innholdet. Det må forankres i ledergruppa og ikke minst følges opp av de samme lederne.

Det nytter ikke å sende ut en felles e-post med en brukemanual på hvordan starte opptak i det ene auditoriet og legge det ut på YouTube, for så å forvente at jobben er gjort. Det må sikres godt utstyr og god opplæring. Det må sørges for at de som skal undervise har best mulig teknisk kompetanse, at IT-avdelingen har gode ressurser og at det er på dagsorden i ledergruppa.

• Gjør det obligatorisk for alle forelesere å ta opptak av forelesninger og tilgjengeliggjøre disse for studentene i etterkant, uten at det går på bekostning av læringsutbyttet.
• Gi støtte og opplæring til forelesere slik at de står best mulig rustet til å håndtere en slik hverdag, både med tanke på teknisk kompetanse og med tanke på hvordan å undervise digitalt.
• Legge til rette for en moderne to-veis kommunikasjon gjennom digitale plattformer som muliggjør at vi som studenter kan delta aktivt i undervisningen gjennom f.eks. chat, digitale grupperom og at forelesere føler at studentene er til stede og engasjert i andre enden.

LES OGSÅ: Norges idrettshøgskole svarer

Les intervju med Laugerud og svarene fra Norges Idrettshøgskole