Debatt ● karls øyvind jordell
Fuskesaken i Agder: Når overfladisk behandling påstås å være stadfestelse
Jeg har påpekt at dette innebærer et behov for å gå gjennom tvilsomme saker på nytt, for å forhindre en NAV-skandale i høyere utdanning, skriver Karl Øyvind Jordell om fuskesaken i Agder.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lederen for Felles klagenemnd har nylig avgitt to uttalelser, av den typen som brukes av instanser som slipper opp for argumenter. Samtidig nekter Universitetet i Agder (UiA) å forholde seg på en forvaltningsmessig korrekt måte til den meget omtalte fuskesaken derfra, og legger ensidig vekt på at deres avgjørelse hevdes å være stadfestet av Felles klagenemnd.
Som tilsvar på kritikk fra advokat Wennevik (Khrono 10.8.) bruker lederen i Felles klagenemnd formuleringen «dette kjenner jeg meg ikke igjen i». Wenneviks anliggende var følgende: «Han mener et større problem er at Felles klagenemnd behandler sakene overfladisk og unngår å undersøke detaljene i saken. Vi ser litt for ofte at de ikke går inn i klagene og gir en tilstrekkelig god nok behandling. De fester for stor faglig tillit til de lokale klagenemndene.»
I en kommentar til min redegjørelse for den åpenbare feilen UiA og Felles klagenemd har begått på ett av anklagepunktene overfor studenten fra Agder, kommer lederen med en variant ‘det foreligger ikke nye opplysninger i saken’(Khrono 22.7.): «Det er ikke noe informasjon som har fremkommet så langt som tilsier at Felles klagenemnd vil vurdere denne saken på nytt av eget initiativ.» Men her er det innebygget retrettmuligheter: Andre kan ta initiativ, det har studenten og jeg allerede gjort, og det er uklart hvor mye av den nye informasjonen lederen hadde fått med seg da hun uttalte seg.
Den overfladiske behandling Wennevik peker på, har vært typisk for saken fra Agder. Som kommentar til uttalelsene fra nemnd-lederen skrev jeg, at hvis det er slik som lederen hevder, at «vårt sekretariat forbereder sakene grundig for oss. Hver sak blir gjennomgått i nemnda med medlemmene til stede. Nemnda er også satt sammen av høyt kompetente personer …», så er det «… uforståelig at nemnda […], uten noen som helst drøfting på ett anklagepunkt har fastholdt påstanden fra UiA, om at studenten hadde stjålet formuleringer fra en annen eksamensbesvarelse, og ikke undersøkt nærmere om to lister, med hhv 5 og 7 punkter, kanskje ikke heller var hentet fra den læreboka studenten hadde oppgitt som kilde, og som studentens advokat i hadde vist til».
Som det fremgikk av mitt innlegg på Khrono 3.8., har jeg nå sendt felles brev til UiA og Felles klagenemnd, hvor jeg har bedt UiA uttale seg om feilene, og Felles klagenemnd vurdere saken, med sikte på omgjøring av vedtaket.
UiA v/ rektor har kommet med et besynderlig svar: «Det bekreftes at din henvendelse er mottatt og videresendt til rette vedkommende.» Dersom rette vedkommende hadde vært en intern adressat, ville svaret været ok, men adressaten er ‘hkdir’. Til dette har jeg bemerket hvis: «… dette betyr at den er videresendt til Felles klagenemnd, må jeg få minne om at vår henvendelse var rettet både til UiA v/ rektor og til Felles klagenemnd (FK), med angivelse av "... temaer hvor UiA må uttale seg, og Felles klagenemnd foreta vurderinger, som må munne ut i en konklusjon om fornyet behandling i FK". Den eneste instans som kan avgi slik uttalelse som vi har bedt om fra UiA, er UiA. Det virker da underlig at man videresender anmodningen til en annen instans - som ikke kan uttale seg på vegne av UiA, og som allerede har mottatt den.»
Jeg har så føyet til: «Angående sakens realitet, vil jeg på det sterkeste tilrå at UiA henholder seg til det synspunkt som er fremmet av professor Bernt (21.7. Khrono): «Men hvis det kommer frem opplysninger om feil ved vedtaket eller grunnlaget for det som kan føre til at vedtaket er ugyldig, må det anses som etisk og tjenestemessig forpliktet til å gjøre Den nasjonale klagenemnd oppmerksom på dette.» Det er ingen tvil om at det foreligger 'feil ved grunnlaget' på ett anklagepunkt, og at det på de to gjenstående foreligger den svakhet at det ikke er trukket inn i vurderingen at studenten i begge tilfeller har oppgitt kilde, og dermed ikke har fusket, slik det oppfattes i allmenn rettsbevissthet. Det kan umulig tjene UiA at man først begår feil og unøyaktigheter, og så gjentatte ganger motsetter seg å forholde seg til saken.»
Når jeg bruker uttrykket ‘gjentatte ganger’, har det sin bakgrunn i korrespondansen med UiA, der man har gjentatt, nærmest som en besvergelse, at Felles klagenemnd har stadfestet deres vedtak, og at de derfor ikke trenger å gjøre noe – de ser absolutt ikke sine ‘etiske og tjenestemessige forpliktelser’:
Allerede 7.6. skrev UiA v/ studiedirektøren: «Den aktuelle saken er avsluttet ved UiA og vedtaket i UiAs klagenemnd er stadfestet av Felles klagenemnd. Saken blir ikke gjenopptatt hos oss.» Dette ble gjentatt 17.6.: «UiA anser saken ferdig behandlet i og med Felles klagenemnds stadfestelse av vedtaket i UiAs klagenemnd.» Til dette bemerket jeg i brev av 19.6.: «Man må […] klargjøre hvilken betydning man tillegger at «vedtaket i UiAs klagenemnd er stadfestet av Felles klagenemnd» […] når det er klart at grunnlaget, både for vedtaket og stadfestelsen, er vesentlig endret, og delvis forvitret.»
Rektor fastholdt imidlertid standpunktet 15.7., uten å gi den klargjøring jeg hadde bedt om: «UiA anser saken ferdig behandlet i og med Felles klagenemnds stadfestelse av vedtaket i UiAs klagenemnd.»
At det nå var rektor som svarte, hadde nok sammenheng med at vi samme dag hadde skrevet: «Jeg regner med at man innser at når utdanningsdirektøren bløffer overfor en student i en svært alvorlig sak, hvor UiA allerede har begått alvorlige feil, innebærer dette at det foreligger «… særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til [hennes] upartiskhet» (fvl § 6), slik at hun er inhabil. I lys av dette er kan man ikke legge vekt på utdanningsdirektørens synspunkter på videre behandling (i Felles klagenemnd), som første gang ble fremmet samtidig med bløffen (7.6.). Videre behandling ved UiA må etter dette foretas av rektoratet.» (Jfr til dette innlegg på Khrono 18.7., der redaksjonen valgte ‘løgn’ fremfor mitt valg’ bløff’; bløffen dreiet seg om at studiedirektøren hadde gitt inntrykk av at muligheten for at studenten hadde brukt læreboka og ikke stjålet fra andre, var blitt vurdert – det var den ikke.)
19.7. gjentar rektor at det dreier seg om en stadfestelse i Felles klagenemd, og fortsetter: «Felles klagenemnd har gjort en selvstendig vurdering, og altså kommet til samme konklusjon som UiAs klagenemnd etter å ha hatt all dokumentasjon i saken tilgjengelig.»
Jeg svarte, samme dag: «Jeg tror UiA ville gjøre klokt i selv gå inn i saken og meddele Felles klagenemnd at man har feilinformert nemnda i ett tilfelle, og ikke vurdert formildende omstendigheter på to andre punkter. Jeg tviler på at Felles klagenemnd har foretatt en vurdering som er så selvstendig som du synes å legge til grunn - man synes å være sterkt påvirket av de feilaktige saksopplysningene fra UiA.»
Dette utdypet jeg dagen etter: «Så vidt jeg kan se, går ikke Felles klagenemnd i særlig grad inn på [det anklagepunktet hvor studenten hadde benyttet læreboka som kilde, men ble beskyldt for å ha stjålet fra en annen eksamens besvarelse]; de to andre […] drøfter man særskilt. Men man uttaler heller ikke at man har trukket tilbake eller ser bort fra dette [førstnenvnte] anklagepunktet, og man er opptatt av ‘omfanget’ av fusk, […]. Når man er opptatt av omfanget, er det dermed svært sannsynlig at man ikke ser bort fra dette punktet. Men det er altså samtidig slik at det ikke foreligger noen 'selvstendig vurdering' (din formulering) på dette punkt.»
Jeg tilføyde: «Jeg tror at du (også i egenskap av leder i UHrådet) og UiA like godt først som sist kan innse og innrømme at klagenemndene, både lokalt og sentralt, har vært så overbelastet at saksbehandlingen i enkelte saker, herunder den forliggende, har blitt utilbørlig overflatisk. […] Noe tilsvarende gjør seg gjeldende på de øvrige punkter: Man ser at det mangler anførselstegn, men drøfter ikke om en overskrift med samme innhold som en oppgitt kilde kan sies å gjøre samme nytten; man ser at studenten har benyttet de samme eksempler som i en tidligere besvarelse, men drøfter ikke betydningen av at hun har oppgitt kilden for disse eksemplene.»
To dager senere, 21.7. forelå intervjuet med professor Bernt på Khrono (se overfor), og jeg siterte overfor rektor hans anliggende om UiAs etiske og tjenestemessige plikter, og fortsatte: «For så vidt som det ikke kan være tvil om at det foreligger feil på ett anklagepunkt, kan UiA etter dette ikke vente på en avgjørelse i den nasjonale nemnda, men må selv ta initiativ overfor nemnda. Bernts synspunkter ligger nær det jeg skrev til deg i forgårs, 19.7.» Jeg avsluttet slik: «Jeg viser for øvrig til intervjuet og mine kommentarer til det, og imøteser en rask avklaring av om UiA vil følge Bernts synspunkt på hva man er 'etisk og tjenestemessig forpliktet' til.»
Slik avklaring er altså kommet, i form av at UiA, som referert innledningsvis, har oversendt en anmodning om at de uttaler seg, til Felles klagenemnd, som vi allerede hadde bedt om å behandle saken, og som ikke kan uttale seg på vegne av UiA. UiA vil ikke selv ivareta det Bernt kaller universitetets forpliktelser overfor Felles klagenemnd.
Når vi har ønsket at UiA uttaler seg i saken, er det, i tillegg til at det ville være i samsvar med god forvaltningsskikk i en sak der det er ‘kommet frem opplysninger om feil’ (Bernt), fordi dette vil gi studenten en raskere avklaring, enn når hun nå må vente på behandling i Felles klagenemnd. En slik uttalelse synes det, i lys av prof Bernts uttalelse, som UiA er forpliktet til å gi, men begge aktører, både studiedirektør og rektor, har, som det har fremgått, konsekvent nektet, sistnevnte også etter at Bernts uttalelse forelå. Man har pukket på det man kaller stadfestelse i Felles klagenemnd, uten å forstå at stadfestelsen er uten verdi, så lenge Felles klagenemnd ikke har gitt en selvstendig og kritisk drøfting av anklagen, verken på det anklagepunkt hvor det er begått feil, og på de to punkter hvor det ikke er trukket inn at studenten begge steder har vist til eksterne kilder, men har begått mindre mer tekniske feil, jfr ovenfor.
Når man ser ut over enkeltsaken fra Agder, er jeg ikke i tvil om at problemene delvis skyldes overbelastning i klagenemdene lokalt og sentralt.
Karl Øyvind Jordell
En uttalelse fra UiA ville altså ikke være en endelig avklaring, men ville, fordi man må innrømme åpenbar feil på ett punkt, være en støtte for en student som har blitt utsatt for en helt feilaktig beskyldning om fusk, samt og beskyldninger som bare er fusk dersom ethvert brudd på regelverket defineres som fusk – en definisjon som er langt videre enn det vanlig rettsoppfatning tilsier.
Når man ser ut over enkeltsaken fra Agder, er jeg ikke i tvil om at problemene delvis skyldes overbelastning i klagenemdene lokalt og sentralt. Jeg har påpekt at dette innebærer et behov for å gå gjennom tvilsomme saker på nytt, for å forhindre en NAV-skandale i høyere utdanning. Og jeg har foreslått at det opprettes flere nemnder, for ulike typer saker, for skandalen ikke skal gjenta seg.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
