Professor Bernt: Felles klagenemnd kan ta saken opp igjen

I fjor sommer fikk en fuskesak ved Universitetet i Agder (UiA) stor oppmerksomhet. Ett av kritikkpunktene mot studenten var at hun hadde begått såkalt selvplagiat. Det er omstridt om det skal vurderes som fusk, og ulike institusjoner vurderer dette forskjellig. Også i den nasjonale Felles klagenemnd er det uenighet om dette.

fusk

Sykepleierstudent utestengt et helt år for selvplagiering

I tillegg til selvplagiat punktet ble studenten felt på to andre punkter: UiA mente hun faktisk hadde stjålet et svar fra en annen studentoppgave. En gjennomgang av sakens dokumenter gjort av professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, viser at så ikke var tilfelle. Studenten har resitert et avsnitt fra en lærebok, som hun har oppgitt som kilde. Ett poeng hennes advokat også fremmet, men som det ikke ble tatt hensyn til.

Det tredje punktet i anklagene mots tudenten er at hun et sted ikke har markert sitat med anførselstegn. Men hun har markert med overskrift, og oppgitt kilde.

— I sum er min påstand at ett av ankepunktene er basert på feilaktig saksopplysning, mens de øvrige to ikke er fusk, men feil, fordi det begge steder er oppgitt ekstern kilde, understreker Jordell.

fusk

Mener universitetet har brukt fuskeverktøy feil

Bernt: Må omgjøres sentralt

Jan Fridtjof Bernt er professor emeritus i juss ved Universitetet i Bergen. Han ledet utvalget som arbeidet frem det første forslaget til universitets- og høgskolelov i 1995, og er også tidligere rektor ved Universitetet i Bergen. I tillegg er han ekspert både på, og han har skrevet kommentarer til offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Khrono har spurt Bernt fuskesaken i Agder og om Universitetet i Agder burde se på den igjen og hvilke plikter de eventuelt juridisk sett har overfor studenten.

— Endelig vedtak om annullering og bortvisning er truffet ved avgjørelsen i Felles klagenemnd. Det er da bare denne som kan omgjøre vedtaket om annullering og utestenging. Vedtaket kan ikke påklages, understreker Bernt.

Men han legger til:

— Den nasjonale klagenemnden kan imidlertid bestemme seg for å ta vedtaket opp til ny vurdering om det finner grunn til det. Det er ingen særskilte prosedyrer for eller vilkår for en slik ny vurdering, så betegnelsen «gjenopptakelse» - som er hentet fra domstolsprosessens særlige regler om dette – på dette, er misvisende. I stedet har vi særskilte regler i Forvaltningsloven § 35 om adgangen til å omgjøre et vedtak også om dette ikke er eller kan bli påklagd, skriver Bernt til Khrono.

Han fortsetter:

— Det ene og grunnleggende er at slik omgjøring kan skje hvis «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser», noe som jo er den aktuelle problemstillingen her.

Bernt trekker fram at utgangspunktet da er at forvaltningsorganet – altså her den nasjonale klagenemnden – står fritt i sin vurdering av om det vil gå en ny runde i saken, og om det så eventuelt vil omgjøre vedtaket så lenge dette ikke til skade for den det gjelder.

Kan omgjøre

Bernt trekker også fram at det også er en generell adgang til å omgjøre et vedtak hvis det «må anses ugyldig».

— Heller ikke her sier loven noe om når forvaltningsorganet kan eller skal ta vedtaket opp til ny vurdering og eventuelt omgjøre det. Men det ligger innebygget i de generelle krav til god forvaltningsskikk at hvis et forvaltningsorgan ser at det kan være grunn til å tro at et vedtak er ugyldig, må det se nærmere på dette og omgjøre det aktuelle vedtaket hvis det viser seg at det er ugyldig. I motsatt fall vil departementet kunne foreta en lovlighetskontroll av vedtaket og eventuelt oppheve det. Vedtaket kan også bringes inn for Sivilombudet, som kan uttale seg om gyldigheten, og for domstolene, som skal oppheve vedtaket hvis det er ugyldig, mener Bernt.

Avgjørelse må være fullstendig korrekt

Jusprofessoren poengterer også at UiA ikke selv har mulighet for å oppheve vedtaket.

— Men hvis det kommer frem opplysninger om feil ved vedtaket eller grunnlaget for det som kan føre til at vedtaket er ugyldig, må det anses som etisk og tjenestemessig forpliktet til å gjøre Den nasjonale klagenemnd oppmerksom på dette, understreker han.

Han avslutter:

— Hvis det er på det rene at vedtaket om annullering og bortvisning bygger på uriktig informasjon om plagiat fra andres arbeider, er det lite tvilsomt at vedtaket må anses som ugyldig. Dette gjelder også om det måtte være andre ankepunkter mot besvarelsen. Avgjørelsen om annullering og enda mer avgjørelse av lengden på bortvisningen må bygge på fullstendig og korrekt faktisk informasjon for å være gyldig.

— Anser saken som ferdig ved UiA

Greta Hilding er utdanningsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA). Hilding bekrefter at de har mottatt en henvendelse om gjenopptakelse av saken som var i media i fjor sommer.

— Vi har svart at UiA anser saken ferdig behandlet i og med Felles klagenemnds stadfestelse av vedtaket i UiAs klagenemnd, og at vi anser Felles klagenemnd som rette instans for å vurdere eventuell gjenopptakelse av saken, skrev Hilding i e-post til Khrono tidligere denne uka.

(Khrono har ikke forelagt verken Felles klagenemnd eller UiA professor Bernt sine synspunkter enda.)