Mener universitetet har brukt fuskeverktøy feil

I fjor sommer fikk en fuskesak rettet mot en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder (UiA) stor oppmerksomhet. Studenten ble utestengt i to semestre og fikk eksamen annullert.

Reaksjonen fra den lokale klagenemnda ble påklagd. Universitetet fastholdt sitt vedtak og sendte saken videre til Felles klagenemnd. Der ble det i slutten av januar 2022 fattet et nytt vedtak om fortsatt utestengelse og fusk.

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, er en av flere professorer som har engasjert seg i denne saken. Johann Giersten professor ved Universitetet i Bergen er en annen.

Begge ser at studenten har begått feil, men de mener det handler om feil, ikke fusk, og at feilene ikke er av en så alvorlig karakter at studenten skal utestenges i to semestre.

Mener å ha avdekket feil i fuskesaken

Etter at saken var ferdig behandlet har Jordell i tillegg funnet ut at det punktet klagenemnda kanskje vektla tyngst nå viser seg å ha store svakheter.

— Studenten er blitt tatt for å ha kopiert en gruppeoppgave fra noen andre studenter, men min kartlegging viser at hun har hentet teksten fra læreboka som hun har oppgitt som kilde, sier Jordell.

Han legger til:

— Dermed står vi igjen i denne saken med at studenten to ganger har markert sitater på feil måte. I tillegg har hun plagiert seg selv. Det siste er som kjent meget omstridt, også i den sentrale klagenemnd, altså om selvplagiat skal betraktes som fusk.

klagesaken i agder

Uenighet i Felles klagenemnd om selvplagiering er fusk eller ikke

— Stoler blindt på systemene

— Problemet består i at klagenemndene stoler blindt på analyseverktøyet og ikke selv tenker en smule kritisk, sier Jordell.

Jordell har gått gjennom hele sitatet i en kronikk og der trekker han fram at når det gjelder den type opplisting av fagpunkter det her er snakk om, er det dokumentert at dette ikke skriver seg fra en studentbesvarelse, men derimot fra en lærebok.

— Allerede her burde det ringt noen bjeller hos de som skulle vurdere funnet fra tekstgjenkjenningsverktøyet, sier Jordell, og forsetter:

— Problemet oppstår fordi den aktuelle læreboka ikke er lastet opp i tekstgjenkjenningsverktøyet. Så studenten blir tatt for å ha kopiert noen andre studenter, men begge besvarelsene fra studentene er basert på lærebok.

Jordell lurer på hvor mange andre studenter som blir tatt i fusk grunnet at mange lærebøker ikke er lastet opp i systemet.

Debatt ● karl øyvind jordell

Fusk og faenskap: Saksbehandling på autopilot

Ikke alle lærebøker er med

Ouriginal, tidligere Urkund, er valgt av den norske universitets- og høgskolesektoren som leverandør av plagiatkontrolltjenester.

Ouriginal er et tekstgjenkjenningsprogram som har tilgang til det åpne internettet, universitetet eller høgskolens egen database og en felles Ourginal-database.

Når man laster opp et dokument i Ourginal vil den vise hvor mye av dokumentet som har tekstlikhet med tilgjengelige dokumenter.

Vegard Moen jobber i Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Han sier at det er viktig å skille mellom tekstlikhet og plagiat.

— Ourginal finner tekstlikhet, så er det de ansattes oppgave å avgjøre hva av disse funnene som er plagiat. De fleste av funnene vil det eksempelvis være oppgitt referanser på, og det kan være andre forklaringer på funnene som viser at det ikke handler om fusk.

Moen forteller at mange lærebøker er lastet inn i systemet, men slett ikke alle. Han er imidlertid ikke kjent med saken fra Universitetet i Agder og kan ikke kommentere den direkte.

— Det er utfordringer knyttet til opphavsrett som vanskeliggjør dette arbeidet, men leverandøren jobber opp mot mange for å stadig å utvide databasen.

— Vi ser for oss at mange kan være i samme situasjon som vår student fra Agder, nemlig at læreboka ikke ligger inne i systemet, og man blir tatt for plagiat fra annen kilde?

— Det er viktig å få med seg at Ourginal bare finner tekstlikhet. Mange av disse funnene er ikke fusk. Det er saksbehandlerne ved den enkelte institusjon som sjekker opp funnene videre og finner fram til om funnene faktisk er fusk eller ikke, understreker Moen.

— Saken er ferdigbehandlet

Greta Hilding er utdanningsdirektør ved Universitetet i Agder. Hilding bekrefter at de har mottatt en henvendelse om gjenopptakelse av saken som var i media i fjor sommer.

— Vi har svart at UiA anser saken ferdig behandlet i og med Felles klagenemnds stadfestelse av vedtaket i UiAs klagenemnd, og at vi anser Felles klagenemnd som rette instans for å vurdere eventuell gjenopptakelse av saken, skriver Hilding i e-post til Khrono.

Hilding selv satt i Felles klagenemnd sentralt fram til april i år, men har verken vært med å behandle denne eller andre saker fra UiA i nemnda.

— Saken må bli gjenopptatt

Karl Øyvind Jordell mener at det mest alvorlige ved denne saken er de belastningene studenten har vært utsatt for.

«Men det er også svært alvorlig at UiA på det ene anklagepunktet stoler blindt på et databasert verktøy for å avsløre fusk, og i den videre saksbehandling ikke tenker tanken at det faktisk kunne være mulig at studenten hadde brukt den kilden hun oppga – og som hennes advokat til overmål hadde pekt på», skriver Jordell i en ny kronikk i Khrono.

Han trekker også fram at han syns det er ille at universitetet overhodet ikke drøfter de formildende forhold som han mener finnes i saken.

— Jeg hadde trodd at når UiA ble gjort oppmerksom på feil på ett anklagepunkt, og på de to andre ikke hadde tydeliggjort formildende omstendigheter, ville man ta saken opp til ny vurdering, sier Jordell.

Han poengterer at i og med hans nye funn har UiA kommet med usanne anklager mot sin student.

— Det som gjenstår å vurdere, er om studenten pga. to feil som ikke er fusk fortjente å bli utestengt i et helt år. Det gjorde hun nok ikke, mener Jordell.

debatt - knut øyvind jordell

Jordell: UiA farer med løgn i fuskesak