fusk

Legger vekt på likebehandling og forutsigbar saksbehandling

Felles klagenemnd ser ikke at det så langt har framkommet nye opplysninger i en fuskesak som gir grunnlag for at saken behandles på nytt.

Universitetet i Agder og Felles klagenemnd kan ikke så langts e at det er grunnlag for gjenopptakelse av en fuskesak fra 2021.
Publisert

I fjor sommer fikk en fuskesak ved Universitetet i Agder (UiA) stor oppmerksomhet.

Fakta

Dette er feilene studenten hadde gjort

  • Totalt leverte studenten 5000 ord i sin eksamensbesvarelse. Den aktuelle eksamensoppgaven bestod av fem deloppgaver.
  • De mest omtalte 195 ordene og selvplagieringen utgjør 3,8 prosent av den totale besvarelsen, og er levert på en av de fem delbesvarelsene, en delbesvarelse som talte 15 prosent av eksamen. Universitetet i Agder har poengtert at på den aktuelle delbesvarelsen utgjorde gjenbruket ca 40 prosent av besvarelsen.

    Den egentlige, eksterne, kilden er oppgitt; ankepunktet er at studenten ikke hadde oppgitt sin egen besvarelse som kilde, i tillegg til den eksterne kilden.

  • Videre ble det avdekket direkte sitat fra en artikkel (187 ord). Her var kilde oppgitt i slutten av besvarelsen, men det var ikke markert i besvarelsen at teksten var direkte sitat. Av en overskrift fremgikk det likevel klart at to avsnitt var hentet fra den oppgitte kilden, men sitatet var ikke markert med anførselstegn.
  • UiA hevdet også at bevarelsen inneholdt også en kortere tekstblokk (35 ord) med direkte sitat fra en

    eksamensbesvarelse fra en annen institusjon

    som ikke var oppgitt som kilde. Dette siste punktet har nå professor Karl Øyvind Jordell avdekket ikke er korrekt. Innholdet er hentet fra en lærebok som er oppgitt som kilde.

Kilder: Karl Øyvind Jordell, sakspapirer i klagebehandlingen og Universitetet i Agder

Saken har skapt mye debatt fordi at en av anklagene mot studenten handlet om selvplagiat, der det er stor uenighet hvorvidt dette skal betraktes som fusk. I tillegg mener flere at studentene har gjort feil, men ikke fusket.

Professor emeritus Karl Øyvind Jordell men saken bør gjenopptas, mens professor emeritus jan. Fridtjof. Bernt peker på at det eventuelt er Felles klagenemnd som må gjøre det, i og med at de har stadfestet dommen mot studenten.

Peker også på Felles klagenemnd

Grete Hilding er utdanningsdirektør Universitetet i Agder (UiA). Hun skriver til Khrono at UiA konstaterer at professor Bernt er enig med UiA i at UiAs klagenemnd ikke kan omgjøre det aktuelle vedtaket.

Hilding legger til:

— UiA kan ikke se at det er kommet frem opplysninger om feil i vedtaket eller grunnlaget for det som kan føre til at vedtaket er ugyldig. Vi har oppfordret studenten og hennes talsperson til å ta direkte kontakt med Felles klagenemnd dersom man mener at det foreligger feil som tilsier at saken bør tas opp på nytt der. Hvis Felles klagenemnd tar opp saken på nytt og ber om en ny vurdering fra UiA, vil vi selvfølgelig svare på dette.

— Prøver alle sider av sakene

Marianne Klausen er leder for Felles klagenemnd.

— Basert på de fakta som nå framkommer vil dere kunne se på saken på nytt?

— Det er ikke noe informasjon som har fremkommet så langt som tilsier at Felles klagenemnd vil vurdere denne saken på nytt av eget initiativ. Ved klagebehandling prøver Felles klagenemnd alle sider av saken, svarer Klausen til Khrono i en e-post.

Hun legger til:

— Ved denne behandlingen har vi kommet til at de objektive og subjektive vilkårene for fusk er oppfylt i denne saken. Studenten har på bakgrunn av det som ble funnet bevist, fått annullert sin eksamen og blitt utesteng i to semestre. Dette er i tråd med praksis i saken hvor nemnda har kommet til at studenten har fusket forsettlig. Hvilke bevis vi har lagt vekt på fremkommer av vårt vedtak.

Klausen skriver også at hun har merket seg med at enkelte mener at studenten har begått feil som ikke skal få konsekvenser for vedkommende og andre som mener at reaksjonen studenten har fått er for streng.

— Felles klagenemnd forholder seg til de bevisene som er fremlagt i saken og avgjør sakene i tråd med gjeldende rett og praksis i slike saker. Dette skal bidra til å skape forutsigbarhet og likebehandling, understreker Klausen.

— Hva skal eventuelt til for at dere gjenopptar en sak?

— Vi har ingen særskilte lovregler eller retningslinjer som regulerer når Felles klagenemnd kan ta opp saker av eget initiativ. Dersom vi får en formell henvendelse om en sak, vil vi se nærmere på hva som anføres og beslutte videre håndtering av saken etter det, svarer Klausen.

— Har det skjedd tidligere at dere har gjenopptatt sak pga. feil i saksbehandlingen?

— Nei, Felles klagenemnd har ikke tatt opp saker til ny behandling av eget initiativ. Dersom klager ikke er enig i vår avgjørelse vil vedkommende kunne ta saken inn for tingretten, noe en del studenter velger å gjøre hvert år, svarer Klausen.

— Har dere inntrykk av og/eller har dere uttrykt bekymring for at de mer og mer avanserte plagiatverktøyene blir brukt litt mye på autopilot?

— Nei, det har vi ikke et generelt inntrykk av. Vi har imidlertid merket oss at flere institusjoner har forbedret sin saksbehandling gjennom pandemien. Sakene er stort sett godt dokumentert når de sendes over til Felles klagenemnd. Det som derimot bekymrer oss er økningen i antall saker hvor studentene velger å fuske med viten og vilje. Dette er alvorlig fordi det får store konsekvenser for studenten og koster samfunnet mye ressurser. Vi opplever at institusjonene tar fusk på alvor og bruker mye tid på å avdekke dette, mener Klausen.

Powered by Labrador CMS