Fusk

Advokat ble lei av vente­tiden - departementet bekrefter «snarvei» i fuske­saker

Advokat Snorre Kristiansen så seg lei den lange saksbehandlingstiden til Felles klagenemnd og ville få avklart om studenter kan hoppe bukk over nemnda og gå rett til søksmål når de blir beskyldt for fusk. Det kan de.

Advokat Snorre Kristiansen har spesialisert seg på studentsaker, og sendte i april et brev til Kunnskapsdepartementet om
Publisert

— Jeg har holdt på med studentsaker siden 2015, og saksbehandlingstiden som vi nå ser i Felles klagenemnd er helt absurd. Noen studenter har nesten sonet ferdig utestengelsen før de har behandlet saken, sier advokat Snorre Kristiansen.

Det gjør at søksmålsretten dermed kun blir en illusjon fordi det kan gå opp mot ett år før et endelig vedtak er klart, mener advokaten.

I april sendte han et brev til Regjeringsadvokaten for å få oppklart om studenter som har blitt utestengt fra sitt studiested av sin lokale klagenemnd kan saksøke staten uten å klage saken inn for Felles klagenemnd.

Kristiansen skriver at årsaken til forespørselen er «usedvanlig lang saksbehandlingstid hos både lærestedenes interne klagenemnd og nasjonal felles klagenemnd», og en usikkerhet i rettstilstanden som han ikke ønsket å lempe over på studentene ved å risikere et eventuelt sakskostnadsansvar ved negativt resultat i retten.

«Jeg bistår mange studenter som det er aktuelt å reise søksmål for uten uttømmende klagebehandling», skriver advokaten i brevet.

Kunnskapsdepartementet bekrefter i sitt svar at det er mulig.

«Endelig vedtak»

I svarbrevet slår Kunnskapsdepartementet fast at lovverket sier at et søksmål må skje innen tre måneder «etter at endelig vedtak foreligger».

Men hva betyr endelig vedtak?

Departementet klargjør i brevet at et vedtak er «endelig» når det er endelig behandlet i forvaltningen.

«Et vedtak om bortvisning, utestenging og skikkethetsvurdering vil være endelig behandlet i forvaltningen når klagefristen har utløpt uten at vedtaket er påklaget og dersom saken er avgjort av klageinstansen».

Det betyr at en sak der en student er mistenkt for fusk, er vurdert som uskikket til et yrke eller bortvist av andre grunner, kan gå til søksmål uten at saken har vært gjennom begge klageinstansene.

— Det betyr at man kan hoppe bukk over Felles klagenemnd. Poenget her er tidsbruken. Det er studenter som lider fordi utdannelsen blir utsatt, sier Kristiansen. Han har opprettet en egen tjeneste kalt studentadvokaten.no som spesialiserer seg på ulike studentsaker.

Gir et alternativ

Tall fra 2021 viser at arbeidsmengden til Felles klagenemnd har eksplodert under og etter koronapandemien. Sekretariatet har mottatt 364 studentsaker. I 2020 var tallet 144, mens i 2019 lå tallet på 106. Cirka 80 prosent av sakene handler om fusk.

Det har gitt utslag i saksbehandlingstiden.

Hvis du som student blir innmeldt for å ha fusket, er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 8–10 måneder for mange saker, noen også på 11–12 måneder, bare lokalt. Snittet for saksbehandling i Felles klagenemnd er cirka 5 måneder.

Kristiansen sammenligner behandlingstiden med tingrettene som han opplever har kortet ned behandlingstiden under og etter pandemien.

— Pandemien gjorde tingrettene mer digitale og kortet ned saksbehandlingstiden. Det gir oss et alternativ som kan gi både en hurtigere og bedre avgjørelse i disse sakene, sier Kristiansen.

— Altfor streng praksis

Advokat og partner i Osloadvokatene, Svein-Harald Stavnes Wennevik, sier at han har kjent til muligheten for å omgå Felles klagenemnd en stund og at han kjenner til at muligheten har blitt informert om til studentene ved Universitetet i Bergen.

— Men det er ikke slik at det ofte er praktisk å gå rett til søksmål. Vi har hatt tillit til Felles klagenemnd sin behandling av sakene, og ikke vurdert det som hensiktsmessig å gå rett til tingretten.

Svein-Harald Stavnes Wennevik har jobbet med en rekke fuskesaker.

Han mener et større problem er at Felles klagenemnd behandler sakene overfladisk og unngår å undersøke detaljene i saken.

— Vi ser litt for ofte at de ikke går inn i klagene og gir en tilstrekkelig god nok behandling. De fester for stor faglig tillit til de lokale klagenemndene, sier Wennevik.

Et annet moment han trekker fram er klagenemndene manglende bruk av utsatt iverksetting, altså at utestengelsen blir utsatt frem til behandlingen av saken er endelig.

— Her ser vi at både lokal og felles klagenemnd har en altfor streng praksis, sier Wennevik.

Kjenner seg ikke igjen

Leder av Felles klagenemnd, Marianne Klausen, mener den eksplosive veksten i klagesaker under pandemien, var vanskelig å forutse.

— I takt med økende saksmengde ble også saksbehandlingstiden dessverre lengre. Dette er uheldig. Jeg har jobbet tett med nemndas medlemmer og med HK-dir for å finne løsninger på den lange saksbehandlingstiden. Et av tiltakene som er igangsatt er hyppigere nemndmøter og rekruttering av flere saksbehandlere som kan forberede sakene, skriver Klausen i en e-post.

Marianne Klausen leder Felles klagenemnd. Hun er ikke enig i Wennevik uttalelse om overfladisk behandling.

Hun merker seg uttalelsen til Wennevik om at Felles klagenemnd behandler sakene overfladisk og at de ikke undersøker detaljene i sakene.

— Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Vårt sekretariat forbereder sakene grundig for oss. Hver sak blir gjennomgått i nemnda med medlemmene til stede. Nemnda er også satt sammen av høyt kompetente personer hvor flere har sittet som medlem i lokal klagenemnd eller saksbehandlet slike saker ved institusjonen tidligere, skriver Klausen.

Hun legger til at nestleder også har flere års erfaring fra Regjeringsadvokaten og har gjennom sitt arbeid høy kompetanse blant annet på vurdering av bevis.

— Dessuten har vi to studentrepresentanter som ivaretar studentens perspektiv. Vi er ydmyke for at vi kan gjøre feil vurderinger. Dersom en student mener at vår avgjørelse er gal kan vedkommende ta saken inn for tingretten. Det er det også noen studenter som gjør hvert år, skriver Klausen, og fortsetter:

— Hovedregelen er at et vedtak får virkning når det er fattet av forvaltningen i første instans. Dette gjelder også for vedtak som medfører at studenten blir utestengt fra studiet. Jeg er ikke kjent med at vi skal ha en spesiell streng praksis på dette. Vi forholder oss til lovens hovedregel, og foretar konkrete vurderinger av om utsatt iverksettelse skal gis der dette blir begjært av klager.

Vil være varsomme

Advokat Kristiansen tror tydeliggjøringen departementet har kommet med i denne saken vil føre til flere søksmål, men han forventer ikke et skred av nye saker til tingrettene.

— Å ta ut et søksmål er ganske inngripende og vi skal ikke skyte ut søksmål i hytt og vær. Vi må være bevisst på at vi jobber på fellesskapets regning og bruke denne muligheten med varsomhet. Og hvis saksbehandlingstiden i Felles klagenemnd går ned vil det, vil det være mindre aktuelt slik jeg ser det, sier Kristiansen.

Powered by Labrador CMS