Debatt ● Marianne Steinmo og Marit Breivik-Meyer

Framtidas arbeidsliv

Tre suksesskriterier for å lykkes med arbeidslivsrelevans i utdanning.

Handelshøgskolen ved Nord universitet har etablert flere samarbeid med arbeidslivet i sine utdanninger.
Marianne Steinmo
Professor Marianne Steinmo
Marit Breivik-Meyer
Førsteamanuensis Marit Breivik-Meyer
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har vært en pågående debatt i Khrono om arbeidslivsrelevans i utdanning. 

I en Khrono-artikkel fra i fjor vår kommer det frem at studentene rapporterer at akademia stadig blir dårligere på tilknytning til arbeidslivet — skåren på studiebarometeret har falt fra 3,2 til 3 de siste fire årene. Arve Hjelseth mener at dette ikke er særlig bekymringsfullt, og viser til at studentene likevel får relevant jobb etter endte studier — og at manisk opptatthet av arbeidslivsrelevans svekker relevansen ved at studieprogrammer og -opplegg stadig endres.

Vi mener at det er bekymringsfullt, og viser til Kunnskapsdepartementets arbeidslivsrelevansmelding (2021) som bekrefter behovet for omstilling for å møte dagens samfunnsutfordringer. 

Bedrifter vi samarbeider med ved Handelshøgskolen, Nord universitet, støtter dette synet. De påpeker at dagens arbeidsliv krever kandidater med ferdigheter knyttet til tverrfaglighet og samarbeid for å håndtere komplekse utfordringer. 

Flere studentrepresentanter etterlyser også økt arbeidslivsrelevans, hvor Ida Lutro mener at det nå er på tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia, og Sondre Nikolai Harr som etterlyser at utdanningsinstitusjonene ikke bare avviser studentenes vurderinger, men ser på hvordan de kan bedre studentenes forståelse av arbeidslivsrelevans. 

Men, hvordan kan vi så styrke arbeidslivsrelevans i utdanning? Jo, arbeidslivsrelevansmeldingen (2021) slår fast at UH bør utvikle bredere og mer systematisk samarbeid mellom UH og arbeidslivet for arbeidslivsrelevans. Men, som Kristin Vinje sier: hvordan slike samarbeid kan tilrettelegges på en måte som vil komme studentene, fagmiljøene og arbeidslivet til gode, er utydelige.

Vårt fagmiljø ved HHN, Helgeland har etablert flere samarbeid med arbeidslivet i våre utdanninger; bachelor i økonomi, digitalisering og forretningsutvikling og MBA i Teknologiledelse som kan inspirere til tydelighet. Vi har etablert en rekke uformelle samarbeidsstrukturer som sampublisering med aktører fra arbeidslivet, deltakelse på nettverk og konferanser (for eksempel klynger og bedriftsnettverk), deling av fasiliteter (for eksempel Techlab) og studenthospitering. 

Disse strukturene har gitt fagmiljøet vårt tilgang til ekspertise og relasjoner fra arbeidslivet som brukes aktivt i utviklingen av emner og programmer. De uformelle strukturene har ledet til mer formelle samarbeidsformer som studentmobilitet, utvikling av forretningsmuligheter i virksomheter, og forskningsmobilitet (ansettelse av lektor II stillinger fra arbeidsliv i vårt fagmiljø). I tillegg har miljøet vårt en rekke prosjektsamarbeid med arbeidslivet, hvor vi nylig fikk tilført 28 millioner fra forskningsrådets kapasitetsløftprogram, hvor vi utvikler forskning og utdanning for livslang læring i interaksjon med bedrifter og utviklingsmiljøer.

Studentene våre samarbeider da med gründere om utvikling av forretningsideer, gjennomfører praksisopphold hos virksomheter, og skriver bacheloroppgaver basert på relevante problemstillinger fra arbeidsliv.

Marianne Steinmo og Marit Breivik-Meyer

Med bakgrunn i dette arbeidet, har vi nylig ledet to seminarer, i regi av Nord universitet og Kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning, med studenter, faglige og administrative ansatte til stede. I seminarene diskuterte vi hvordan man kan lykkes med samarbeid for arbeidslivsrelevans. Oppsummert fremkom tre nøkkelpunkt.

1) Med bakgrunn i studentrepresentantenes uttalelser om at det virker som at det «er opptil hver enkelt fagansatt å legge til rette for samarbeid og arbeidslivsrelevans i utdanning», bør samarbeid med arbeidsliv kravfestes i program og emnebeskrivelser. 

Disse kravene bør tilpasses studenters læringsnivå, hvor samarbeid med arbeidsliv bringes inn i ulik grad i forhold til hvor de er i utdanningsløpet. Ved HHN, Helgeland løser vi dette ved at vi på første års bachelor trekker inn gjesteforelesere og relaterer undervisning til trender i arbeidslivet. Ved andre studieår benytter vi økt interaksjon med arbeidsliv (for eksempel gjennom oppgaver med innspilte temaer fra arbeidsliv). De første to studieårene legger dermed grunnlag for økt interaksjon på tredje studieår, hvor vi bringer studentene våre ut i arbeidslivet — både for å utvikle faglige og samarbeidsmessige ferdigheter. Studentene våre samarbeider da med gründere om utvikling av forretningsideer, gjennomfører praksisopphold hos virksomheter, og skriver bacheloroppgaver basert på relevante problemstillinger fra arbeidsliv.

2) Med bakgrunn i synspunkt fra faglige og administrative ansatte om at «arbeidsmengden forbundet med arbeidslivssamarbeid er stor — både knyttet til å opprettholde og knytte kontakter til arbeidslivet, og i å fasilitere og følge opp samarbeidene», bør tilstrekkelige ressurser dedikeres. 

Faglige ansatte bør oppfordres til og frigjøres tid til å delta i uformelle og formelle former for samarbeid for å utvikle relasjoner til relevante aktører fra arbeidsliv, og kjennskap til kompetansebehov.

Marianne Steinmo og Marit Breivik-Meyer

Vi deler dette synspunktet gjennom våre erfaringer, og mener at faglige ansatte bør oppfordres til og frigjøres tid til å delta i uformelle og formelle former for samarbeid for å utvikle relasjoner til relevante aktører fra arbeidsliv, og kjennskap til kompetansebehov. Disse relasjonene kan ikke «outsources» til administrative ansatte, da det er de faglige ansatte som bør relatere faglige innhold til praksis. Imidlertid, bør administrative ressurser trekkes inn for å bistå i arbeidet med selve tilretteleggingen (møter, presentasjoner, og andre praktikaliteter), for å sikre at de faglige ansatte får utnyttet sin faglige ekspertise. Ressursallokering er også viktig fra arbeidslivets side, hvor samarbeidet bør tilføres ressurspersoner til oppfølging.

3) Med bakgrunn i synspunkt fra bredden av deltakerne på seminarene om at «utfordringen ligger i å sikre at arbeidslivet vi samarbeider med ofte forventer direkte nytte til sine virksomheter fra studentsamarbeid», bør det dedikeres tilstrekkelig tid til forventningsavklaring mellom representanter fra arbeidsliv og UH som er involvert i samarbeidet. 

Forventningsavklaringen bør særlig inkludere mål og tidsperspektiv som arbeidsliv og UH operer med på ulike vis. Da studentlæring først og fremst er målet med studentsamarbeid fra akademias side, bør faglig ansvarlige kommunisere mulig nytteverdi av samarbeidet, hvor det tydeliggjøres at hensikten ikke (bare) er direkte kunnskap tilført virksomheter på kort sikt — men utvikling av kandidater med relevant kompetanse og ferdigheter på lang sikt. Vår erfaring tilsier at en slik forventningsavklaring bør gjøres i forkant av samarbeidet, men også gjennomgående. Faglige ansatte bør også benytte sine nettverk til å identifisere relevante virksomheter for studentsamarbeidet; som ser verdi av langsiktig kunnskapsutvikling, er mottakelig for innspill og som dedikerer tilstrekkelig tid og ressurser i samarbeidet.

Disse punktene er essensielle for å utvikle bredere og mer systematisk samarbeid mellom UH og arbeidslivet for arbeidslivsrelevans i utdanning — hvor det ikke er opptil hver enkelt fagansattes engasjement å styrke arbeidslivsrelevans, men der krav og ressurser er klart definert.

meninger marianne steinmo marit breivik-meyer debatt arbeidslivsrelevans nord universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS