Arbeidslivsrelevans: Studentene kan senke skuldrene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har vært en debatt om arbeidslivsrelevans i Khrono i det siste. Jeg må si meg enig med Arve Hjelseth i innlegget «Mindre arbeidslivsrelevans nå!», hvor han påpeker at et uforholdsmessig stort fokus på det noe vage begrepet «arbeidslivsrelevans» kan ta fokuset bort fra faglig nysgjerrighet og fagenes innhold, som er det som skal stå i sentrum, og som er det som til slutt vil lede til interessante jobber. Derfor vil jeg gjerne gi noen empiriske eksempler på at det kanskje ikke er hensiktsmessig å tenke for mye på arbeidslivsrelevans. Hvis man kjører seg inn i et spesifikt spor for tidlig, kan man gå glipp av spennende jobber man ikke visste eksisterte.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I høst inviterte vi noen gjester til en av våre forelesningsserier i engelsk for førsteårsstudenter. De skulle på ti minutter fortelle om jobben sin, og alle hadde humaniorabakgrunn.

Debatt ● arve hjelseth

«Arbeidslivsrelevans» som kriterium kan true fagligheten

En av gjestene vi hadde, er kommunikasjonsrådgiveren til Petter Stordalen. Hun har tidligere blant annet vært taleskriver for SV på Stortinget, jobbet i First House og vært administrasjonssjef på et universitetsinstitutt. Altså en rimelig variert og interessant jobbtilværelse. Hun tenkte vel ikke så voldsomt mye over arbeidslivsrelevans da hun tok hovedfag i nordisk og skrev en oppgave om Paal Brekkes modernistiske lyrikk. Men det er klart, makter man nærlesing av Paal Brekke, kan man klare det meste, som hun jo har bevist.

En annen gjest er for tiden fagdirektør for budsjett og koordinering i Kunnskapsdepartementet. Masteroppgaven hennes om den lidende kroppens stillhet i verkene til den sørafrikanske forfatteren J.M. Coetzee er selvfølgelig høyst relevant når man skal holde på med statsbudsjettet. Dette er fordi hun gjennom studiene hadde fått glimrende trening i å lese, tolke og skrive, store mengder tekst. Hun hadde lært å lese kritisk, oppdage de forskjellige nivåene i en tekst, forstå sammenhengen mellom form og betydning, og sammenligne forskjellige typer tekst. Man skulle kanskje tro at et statsbudsjett bare er tall, men et statsbudsjett er noen tusen sider med tekst, men noen tall innimellom. Eller som en annen av gjestene, tidligere prorektor ved UiO, med bakgrunn i fransk litteratur, sa: Hvis man er god med tekst og struktur, er et universitetsbudsjett lett å forholde seg til.

Debatt: Merete Nilsson

Nå må regjeringen lytte til Hatlenutvalget

En av gjestene jobber som lærebokredaktør i Cappelen Damm, etter å ha vært lærer i videregående. Hans hovedoppgave handlet om ildsteder i verk av Dickens (!). Den er lest av ham selv, sensorene og hans mor (som muligens bare leste halvparten). Men den har vært ytterst god å ha, for det er selve det å disiplinere seg til å klare å strukturere og fullføre en så lang tekst, som er nyttig. Uten det hadde han ikke hatt særlig kredibilitet til å gi andre råd om deres tekster.

Frilanslivet er også noe som det går an å tenke på, hvis man ikke har lyst på et liv hvor man må stå opp kl. syv hver morgen. Slik tenkte i hvert fall en av gjestene våre, som har en bakgrunn i lingvistikk, og gjennom det faget kom han også borti finsk. Det ble han så interessert i at han i dag er en prisbelønt oversetter fra finsk, i tillegg til at han driver med musikk og har skrevet strikkebok. Frilanslivet gir rom for kreativitet. Men det er kanskje ikke så mange som allerede i sitt første studieår planlegger å bli frilanser.

Debatt ● Runa Kalleson og Yngve Røe

Arbeidslivsrelevans i utdanninger og det vi kan lære av David Bowie

Alle gjestene var skjønt enige om én ting: Tekst er nøkkelen. Hvis man er god med tekst, dvs. lesing og skriving, med tilhørende tenking av korte og lange tanker (noe ChatGPT ikke kan gjøre for deg), og gjerne på flere språk, finnes det mange jobbmuligheter. Og tekstkunnskap er et kjennetegn for humaniora. Men uansett hvilke fag man tar, er det aller viktigste å bruke tiden godt og suge til seg all kunnskapen som tilbys av den faglige ekspertisen universitetene har. Og med bruke tiden godt, mener jeg også å engasjere seg i utenomfaglige ting. Jeg vet at usikkerhet om fremtiden kan føles tyngende, spesielt når verden er så urolig som den er, så jeg mener ikke å være nonsjalant. Men jeg vil likevel anbefale studentene å stresse mindre med arbeidslivsrelevans. Gjør en god faglig jobb mens dere er hos oss og nyt studietiden, så får dere en god og relevant jobb senere.