Dette er drømme­studenten til Borten Moe

— Jeg hadde hørt at IT var fremtiden.

Student i datateknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Erling Feet Nesset, er én av mange studenter på hans studieretning som allerede har sikret seg jobb — før han er ferdig utdannet.

Han er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes (Sp) drømmestudent. Da statsråden la fram Utsynsmeldingen i slutten av mars, ga han utdanningsinstitusjonene beskjed om å øke antall studieplasser innen IT, og han har ved flere anledninger vært tydelig på at Norge trenger flere teknologer.

— Det er bra at statsråden er fornøyd, sier Nesset på spørsmål om han er klar over at han er en av de studentene Borten Moe ønsker seg flere av.

Tirsdag 25. april kl. 14.15 arrangerer Khrono og Universitetet i Sørøst-Norge debatt om hvordan utdanningsinstitusjonene kan møte behovene i næringslivet.

I panelet sitter rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge, rektor Jens Christian Thysted ved Fagskolen Vestfold og Telemark, administrerende direktør Sverre Gotaas ved Herøya industripark, instituttleder Elisabeth Syverud ved Institutt for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge og seniorrådgiver Børre T. Jacobsen i NHO Vestfold og Telemark.

Debatten kan du følge direkte her.

Grønn omstilling

Arbeidslivet trenger flere innen data og elektro

Sikret jobb

Student Erling Feet Nesset fikk jobb i Progit Consulting mange måneder før han var ferdig med utdanningen. Nå gjenstår kun et par måneder før han skal ut i arbeidslivet.

— Var kompetansebehovet til det norske samfunnet en del av vurderingen din da du valgte studieretning?

— I utgangspunktet ikke, men jeg var klar over at jobbmulighetene var gode. De aller fleste på studiet har sikret seg jobb allerede. Det er en bonus, men jeg valgte datateknologi primært fordi IT virket spennende, sier Nesset.

Han finner støtte i kandidatundersøkelsen ved NTNU som viser at to av tre får jobb før de er ferdigutdannet. På fakultetet til Nesset er tallet enda høyere. Hele 73 prosent har sikret seg en jobb før siste eksamen er levert.

I mars la regjeringen fram Utsynsmeldingen. I stortingsmeldingen kartla regjeringen de viktigste kompetansebehovene i arbeidslivet i tiden fremover og hvilke tiltak utdanningsinstitusjonene bør iverksette for å møte fremtidens behov i Norge.

«Swiss army knife»-utdannelse

Beskjeden fra Borten Moe om å opprette flere studieplasser i IKT, kommer ikke med flere midler. Instruksen er at institusjonene skal sørge for å omdisponere ressursene innenfor rammebevilgningen. Spørsmålet er hva som skal nedprioriteres?

— Jeg er bekymret for humaniora og samfunnsvitenskap og prioriteringen av fagområdene som jeg ser på som essensielle, sa rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness Jørgensen, i forbindelse med at Utsynsmeldingen ble lagt fram.

En slik student er masterstudent i freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, Magnus Brandt Lågøyr.

— Statsvitenskap omtales ofte som en «swiss army knife»-utdannelse uten en veldig tydelig karrierevei. Det krever en litt annerledes tilnærming til utdanningen. Jeg har vært bevisst på hvilken kompetanse jeg trenger til den jobben jeg ønsker meg, og har brukt tid utenfor studiene til det, sier Lågøyr.

Han har sin første uke som praktikant i Advansia når Khrono ringer. For ham er erfaringen fra seksjonen for sikkerhetsrådsgivning gull verdt.

Han mener det er et skrikende behov for folk med en samfunnsvitenskapelig bakgrunn også på steder som jobber med teknologi.

— Det handler om hele laget. Noen er gode på de mer tekniske sidene ved teknologi, men det er også behov for ansatte med en kombinasjon av forståelse for teknologi og de analyseevnene en lærer igjennom en samfunnsvitenskapelig utdanning.

utsynsmeldingen

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling

— Mangelvare

På begynnelsen av 2000-tallet var Berit Svendsen teknologidirektør og leder for forskningsavdelingen i Telenor. Fra 2011 til 2018 var hun administrerende direktør i Telenor Norge.

I dag jobber hun som konsulent i Advansia, samme selskap som Lågøyr er praktikant i. Firmaet karakteriserer seg selv som Norges ledende fagmiljø innen prosjekt- og byggeledelse og satser nå stort på cybersikkerhet.

Svendsen, som også er styreleder i Vy, er tydelig på Norge er i en situasjon der man står i fare for å bli tatt igjen av mange andre land når det kommer til IT-kunnskaper og teknologisk utvikling.

— Personer med gode IT-kunnskaper er mangelvare i Norge. Vi lever i et av verdens mest digitaliserte land, men vi må fortsette å holde tempoet oppe. Andre land fosser fremover, og hvis vi ikke henger med, kommer vi til å tape til slutt, sier hun til Khrono.

— Utdannes det nok teknologer og IT-personell i Norge?

— Ikke hvis man ser på hvilke behov som venter oss i fremtiden. Vi er veldig sårbare, og det burde vært mye mer fokus på både cyberteknologi og IT-sikkerhet. Det å forsvare oss digitalt kommer til å bli viktigere og viktigere, svarer Svendsen.

Må inn i flere utdanninger

Hun peker på at Norge og resten av verden skal bli grønnere, og at teknologisk kompetanse rundt dette i årene som kommer vil være helt sentralt om man skal kunne utvikle mer miljøvennlige økosystemer.

— Vi mangler spisskompetanse, og det gjelder ikke bare ansatte, men også på ledernivå. Vi trenger mange flere ledere som skjønner seg på teknologien og som samtidig ønsker å utvikle seg videre gjennom kursing, sier Svendsen engasjert.

Hun poengterer videre at det ikke bare er i selve IT-sektoren det trengs teknologisk personell.

— Om noen år kommer vi ikke til å ha nok kapasitet og personell til å huse eldre og syke mennesker, som det stadig blir flere av. Det betyr at helsesjekker og behandlinger må flyttes til hjemmet. Her må det ny teknologi til, og da må man også ha personell som forstår hvordan den nye teknologien skal brukes. Dette betyr at IT-kunnskaper og teknologi må inn som en mye større del av for eksempel sykepleierutdanningen enn det som er tilfelle i dag, sier Svendsen.

utsynsmeldingen

Vil utdanne flere av dem arbeids­livet etterspør