Akademia skårer dårligere på tilknytning til arbeidsliv

Arbeidslivsrelevans og tilknytning til arbeidslivet er på alles lepper, og dermed skulle man også tro at norske universiteter og høgskoler skårer bedre på dette punktet i studiebarometeret for 2022 enn hva de gjorde i 2019. Så feil kan man ta.

Samlet har skåren falt fra 3,2 til 3 de siste fire årene.

Studentene ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om utdanningsstedets tilknytning til arbeidslivet og gi en skår på en skala fra en til fem.

Høyest skår får Politihøgskolen, Lovisenberg diakonale høgskole og Norges Musikkhøgskole, mens Samisk høgskole, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo gjør det dårligst.

Se skåren til alle utdanningsstedene nederst i saken.

Den dårlige skåren ved Universitetet i Oslo (UiO) kommer til tross for at det stadig arbeides med temaet.

— På vårt fakultet hadde vi en skår på 2,7 i barometeret for 2019, noe vi syntes var for galt. Vi kunne ikke akseptere en så lav skår. Fagene våre er jo både samfunns- og arbeidslivsrelevante, og vi vet at de fleste studentene får relevant jobb innen et år etter at de er ferdige hos oss. Da er det bekymringsfullt at de ikke opplever det som skjer underveis i studiet som arbeidslivsrelevant, sier studiedekan Trine Waaktaar ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

kompetanse

Regjeringens mange meldinger som skal endre utdanning i Norge

Innsats ≠ resultat

Ved fakultetet var de bekymret for at lav opplevd tilknytning til arbeidslivet ville slå ut på både motivasjon og frafall. Skåren på 2,7 måtte opp, en arbeidsgruppe ble satt. Representanter fra alle enheter, studentene inkludert, kom med sine innspill.

Det skulle bli flere praksisemner, mer studentaktive læringsformer, studentene skulle lære å sette ord på egen kompetanse, det skulle være mer kontakt med tidligere studenter, og det skulle bli mer kontakt med arbeidslivet.

— Så kom studiebarometeret for 2020, og vi hadde falt til 2,6. I 2021 var vi ordentlig i gang med arbeidet, og da falt skåren til 2,5. Jo mer vi har jobbet med dette, desto dårligere har vi skåret, sier Waaktaar.

Og selv om resultatene i 2022 viser en svak oppgang igjen, er ikke Waaktaar sikker på at det er en følge av arbeidet som er gjort.

— Det er jo en drastisk nedgang i andelen av våre studenter som har svart på barometeret, fra halvparten til en fjerdedel, så da blir det raskt et spørsmål om representativitet her, og det blir vanskelig å basere seg på tallene når en skal si om det går bedre eller ikke.

Men den tilsynelatende motsetningen mellom innsats og resultat er ikke den eneste pussigheten, mener Waaktaar.

— Vi har mange fag som ikke nødvendigvis peker direkte mot et spesifikt yrke, slik som sosiologi og sosialantropologi, men vi har også profesjonsstudiet i psykologi der det jo er veldig klart hele veien hva utdanningen skal brukes til. Og selv der er skåren på tilknytning til arbeidslivet relativt lav. Da begynner en å lure på hva som ligger bak, og hvordan en skal forstå resultatet.

Debatt ● ida lutro

På tide å få fart på samarbeidet mellom arbeidslivet og akademia

— Kan ha innvirkning på frafall og motivasjon

Bedre tilknytning til arbeidslivet jobbes det også med sentralt ved UiO, forteller viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker.

— Vi ser blant annet på hvordan karrieretjenestene våre kan bygges tettere inn i studieprogrammene, og det er også mye å hente på å styrke koblingen til praksisfeltet. I tillegg må vi i mye større grad gjøre studentene bevisst på hvilke ferdigheter og kompetanser de lærer, slik at de skjønner at det de lærer er veldig relevant for arbeidslivet, sier viserektoren.

Det er også her bortimot alle institusjoner skårer dårligst i studiebarometeret - på påstanden «Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere».

Også Stensaker ser paradokset i at tilsynelatende arbeidslivsnære utdanninger fremdeles skårer lavt.

— Det er noe her vi må bore i. Hva er det egentlig studentene uttrykker? Vi vet gjennom andre undersøkelser at arbeidsgiverne er fornøyd med kandidatene de ansetter fra oss, sier han.

Stensaker tror ikke minst at det er mer å hente på å jobbe tydeligere mot studentene som er tidlig i utdanningsløpet. I all hovedsak er det studenter på andre eller femte studieår som får undersøkelsen tilsendt.

— Det er et eller annet her som vi kanskje ikke klarer å formidle tidsnok eller på en god nok måte, og det kan jo ha innvirkning på både frafall og motivasjon, sier viserektoren.

Mer informasjon tidligere

Forvirringen rundt punktet om tilknytning til arbeidslivet gjør seg også gjeldene i vest. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er dette noe de jobber med og har søkelys på, selv om det synes det er litt vanskelig å forstå hva det egentlig innebærer, ifølge prorektor Pinar Heggernes.

— Vi tenker at spørsmålene i studiebarometeret ikke helt gjenspeiler det en ønsker å få ut. Og vi ønsker jo ikke å tilpasse oss til spørsmålene. Det viktige for oss er de reelle effektene av det vi gjør, og om vi faktisk har nok tilknytning til arbeidslivet. Og det forsøker vi nå å forstå litt bedre, sier hun.

Det skal de gjøre ved å ha dybeintervjuer.

— Jeg tror at alt det gode vi gjør ikke kommer godt nok frem i studiebarometeret. Samtidig må vi finne bedre måter å kommunisere til studentene hvilke muligheter som finnes.

Også Heggernes tror noe av årsaken til at det skåres så lavt er at en stor andel av de som har svart på undersøkelsen er tidlig i utdanningsløpet.

— De har gjerne tatt noen innføringsemner og kommet så smått i gang. Det er ikke sikkert de har møtt noen som har fortalt dem hva utdanningen kan brukes til, med mindre de går profesjonsutdanningen. Vi må finne en god måte å formidle dette på tidlig, sier prorektoren.

Her er spørsmålene

Dette er spørsmålene studentene ble bedt om å ta stilling til i undersøkelsen:

• Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet.
• Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg.
• Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere.
• Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (f.eks. som gjesteforelesere/kursholdere).
• Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet.