Debatt ● Gunnar Yttri

Frå nøkkelrolle til budsjettkutt i ekspressfart

Lærarar og sjukepleiarar er tildelt nøkkelroller i utviklinga av det norske velferdssamfunnet. Men i regjeringas framlegg til statsbudsjett for 2025 får universitet og høgskular som utdannar sjukepleiarar, grunnskulelærarar og barnehagelærarar eit økonomisk kutt på 235 millionar kroner.

— Utdannings- og forskingsfelt det er erkjent at Noreg treng å styrka vert økonomisk svekka, skriv HVL-rektor Gunnar Yttri.
Gunnar Yttri
Rektor Gunnar Yttri
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I desse dagar handsamar universitet og høgskular i heile Noreg budsjett for 2025. Fleire må tilpassa seg strammare økonomiske rammer. Særleg krevjande prioriteringar står føre for universitet og høgskular med ansvar for grunnskulelærar-utdanning, barnehagelærarutdanning og utdanning i sjukepleie.

Einskildinstitusjonar får kutt på titals millionar. Ser me alle universitet og høgskular med sjukepleie-, barnehagelærar- og/eller grunnskulelærar-utdanning samla, finn me eit samla kutt på 235 millionar kroner.

Grunnlaget for dei økonomiske kutta ligg i føregåande år med svak student­rekruttering. Innføring av ny finansieringsmodell i høgare utdanning for statsbudsjettet for 2025 aukar den negative effekten av nedgang i studiepoeng­produksjon og talet på uteksaminerte kandidatar. Dette råkar universitet og høgskular som tilbyr lærarutdanning og sjukepleiarutdanning.

Kutta er ikkje uventa. Med grunnlag i det lågare talet studentar som er tekne opp til og gjennomfører dei aktuelle utdanningane dei seinare åra, har universitet og høgskular kunna rekna seg fram til kva som var i vente.

Men korkje gode forklaringar eller framsynte prognosar tek vekk hovudproblemet i framlegget til statsbudsjett: Utdannings- og forskingsfelt det er erkjent at Noreg treng å styrka vert økonomisk svekka.

Behova for lærarar og sjukepleiarar er her og no. Det er presserande personellmangel innanfor helse og oppvekst i heile landet. Og lærarutdanning og sjukepleiarutdanning må styrkast og prioriterast i åra som kjem. Det har regjeringa dokumentert i meldingsfloraen som er dyrka fram dei seinare åra, frå Utsynsmelding via Helsepersonellkommisjonen til Profesjonsmelding,

I ordlyden til framlegget til statsbudsjett hentar regjeringa både ambisjonar og formuleringar frå Meld. St. 19 (2023—2024), Profesjonsnære utdanningar over heile landet. Det skal utdannast nok profesjonsutøvarar med rett kompetanse for framtida: «Lærarar, ingeniørar og helse- og sosialfagleg personell har nøkkelroller for velferd og verdiskaping i heile det norske samfunnet.»

Sterke utdanningar og forsking som handterer både dagsaktuell problemløysing og langsiktige problemstillingar, fordrar ein kunnskapsberedskap.

Gunnar Yttri

Gitt regjeringas ambisjonar og Noregs vedvarande sterke behov for lærarar og sjukepleiarar, kunne ein venta ei viss skjerming av fagmiljø med nasjonalt ansvar for å forska og utdanna i dette feltet. I budsjettframlegget slår regjeringa fast «at lærarutdanning skal vere ei prioritert utdanning ved universitet og høgskular.» Men framlegget til statsbudsjett for 2025 tek ikkje sikte på å dempa dei økonomiske effektane av svak studentrekruttering.

Opptaket av studentar til sjukepleiarutdanning i 2024 gir eit visst håp om at rekrutteringssvikten kan vera kortvarig. Bortfallet av særlege karakterkrav har her verka særleg positivt inn. Mellombels dispensasjon for dei særlege karakterkrava i grunnskulelærarutdanninga gav også ein positiv effekt ved studentopptaket i 2024. Men her har rekrutteringsvanskane uansett ein djupare og meir varig karakter. Ikkje minst viktig; for den femårige integrerte masterutdanninga får låge studenttal særleg langvarige økonomiske effektar.

Studentrekruttering til samfunnsberande utdanningar er eit nasjonalt problem med negative følgjer for folk og samfunn. Til dømes er rekrutteringssvikten til barnehagelærarutdanninga dei siste åra eit trugsmål mot barnehagetilbod i heile landet. Difor er det bra og viktig at Kunnskapsdepartementet i år saman med dei sentrale aktørane i feltet har lansert «Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024—2030» under overskrifta «Flere lærere i barnehage og skole».

Lærarutdanning og sjukepleiarutdanning gjeld vitale samfunnsområde. Det tek tid å byggja opp og utvikla gode fagmiljø. Sterke utdanningar og forsking som handterer både dagsaktuell problemløysing og langsiktige problemstillingar, fordrar ein kunnskapsberedskap. Beredskapen må stå imot svingingar i studenttal og byggja på kunnskap om på kva samfunnsområde Noreg treng å styrka utdanning og forsking i åra som står føre. 

Denne kritiske balansen mellom kortsiktige omsyn for 2025 og langsiktig kunnskapsberedskap skal no universitet og høgskular handtera innanfor strammare økonomiske rammer

sykepleierutdanning lærerutdanning økonomi høgskulen på vestlandet gunnar yttri finansieringssystem den økonomiske nedturen debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS