Taper 600 millioner kroner på færre lærer­studenter

Nye beregninger gjort for Khrono viser at lærerutdanningene fra 2025 og framover vil miste opp mot 600 millioner kroner i årlige inntekter. Årsaken er svikten i rekrutteringen til utdanningene. 

En viktig del av finansieringen av all høyere utdanning beregnes ut fra hva studentene tar av eksamener, og at de blir ferdige kandidater.

Tapet på 600 millioner gjelder alle lærerutdanningene, fra utdanning til barnehagelærer, grunnskolelærer, lektor, yrkesfaglærer og praktiske estetiske utdanning for lærere.

I 2023 var det planlagt 7949 studieplasser på lærerutdanningene. Det møtte opp 5174 studenter, 35 prosent færre enn antall plasser.  Oppmøtet i 2020 var 8004.

Hadde utdanningene klart å fylle alle plassene, ville det generert 1,9 milliarder kroner totalt i resultatbaserte inntekter. Gitt at 35 prosent av plassene fortsetter å stå tomme i årene framover, vil dette gi et årlig inntektstap på 600 millioner kroner i fullskala virkning, viser regnestykket fra lærerdekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet. Ørbeck sitter også i UHR lærerutdanning, nasjonalt faglig organ for lærerutdanningene.

lærerutdanning

1275 ledige studieplasser for grunn­skole­lærere

«En nasjonal krise»

— Vår store bekymring er at det ikke vil være mulig å utdanne lærere i alle skolens fag i hele landet og vi får en nedbygging av landets lærerutdanninger i årene framover, sa leder i UHR Lærerutdanning, Asle Holthe, da han møtte styret i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sist uke.

Han kalte situasjonen lærerutdanningene står i for en nasjonal krise og ba Universitets- og høgskolerådet (UHR) spille inn behov for friske penger i forbindelse med revidert statsbudsjett i år og i statsbudsjettene de neste to årene. 

Svaret fra UJR-styret var at det vil ta dette med seg når de skal komme med innspill til statsbudsjettet for 2026.

— Regjeringen må på banen

— Om nedgang i søking til lærerutdanningene i 2025 gir så store finansieringsutslag, vil det være en krise, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

Han viser til den nye strategien for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene som regjeringen nylig har lagt fram i samarbeid med partene på feltet.

— Da vil finansieringssystemet spenne bein under våre felles mål allerede før vi har tatt fatt på arbeidet. Her mår regjeringen på banen og sikre finansieringen av lærerutdanningene dersom de skal ha noen som helst sjanse til å nå målene i rekrutteringsstrategien de og vi nettopp har lagt fram, sier Røsvoll.

lærerutdanning

Frykter nedbygging av lærer­utdanningene. Ble ikke hørt

Framtiden som bekymrer

Morten Ørbeck, som er dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, forklarer at reduksjonen i søkertall og møtt-tall hittil i liten grad har slått ut på inntektene. Inntektstapet kommer fra neste år og framover.

Han påpeker at resultatbasert bevilgning i 2024 er basert på studiepoeng- og kandidatproduksjon i 2022 og dermed kullstørrelser helt tilbake til opptaket høsten 2019 på de treårige utdanningene og høsten 2017 for de femårige utdanningene.

— Faktum er at lærerutdanningene hadde svært høy studiepoeng- og kandidatproduksjon i 2022 og dermed høy resultatbasert bevilgning i 2024. Det er framtiden som bekymrer. Effekten av det svake opptaket høsten 2023 vil altså gradvis komme gjennom lavere studiepoengproduksjon fram mot 2028 og dermed i bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet helt fram mot 2030, sier Ørbeck.

Ørbeck peker også på at lærerutdanningene i forslaget til ny finansieringsmodell vil bli enda mer avhengige av studiepoengproduksjonen og enda mer resultatutsatt ved sviktende rekruttering og studiepoengproduksjon.

— Med en slik reduksjon i bevilgningene fra departementet vil det være umulig å realisere målene i den nye lærerrekrutteringsstrategien, herunder at det skal være tilgjengelige lærerutdanninger med et bredt fagtilbud over hele landet. Dette fordi lærerutdanningene allerede er svært kostbare og underfinansierte utdanninger grunnet sin fagbredde og sine praksiskostnader og ikke tåler ytterligere svekkelser, sier Ørbeck.

Oppsigelser

Kan bli aktuelt med oppsigelser ved NTNUs lærerutdanning

Konsekvenser for Innlandet

Han viser til et eksempel fra egen høgskole.

— Ved grunnskolelærerutdanning for 5—10. trinn ved Høgskolen i Innlandet har vi en samlet portefølje på 77 emner på i alt 1.200 studiepoeng fordelt på de 9 fagene man kan føre helt fram til master. Vi tilbyr altså fire ganger flere studiepoeng enn om det hadde vært et rett fram femårig studium på 300 studiepoeng uten valgmuligheter. Denne fagbredden er viktig for skoleverket, men den koster og vil måtte snevres inn i takt med sviktende rekruttering og finansiering.

Ørbeck trekker i tillegg fram praksiskostnadene man har i alle lærerutdanningene. Et regnestykke viser at det er snakk om utgifter på rundt 20.000 kroner per lærerstudent per år, litt varierende mellom de ulike lærerutdanningene.

— Dette finansieres av den resultatbaserte bevilgningen, som utgjør 40.250 kroner på student per år og 37.000 kroner per ferdige kandidat på barnehagelærerutdanningene og hhv. 59.300 og 91.200 kroner på grunnskolelærerutdanningene, sier Ørbeck og legger til:

— Resultatet blir langt mindre ressurser til ordinær undervisning og studentoppfølging på lærerutdanningene enn på vanlige disiplinstudier.

møtt-tall i profesjonsutdanningene

1 av 3 studieplasser står tomme: — Det er allerede vanskelig å få tak i utdanna personale

Allerede trangere økonomi

Leder av Pedagogstudentene, Kaspara Halkjelsvik, sier at de ser svært alvorlig på den økonomiske situasjonen for lærerutdanningene.

— Økonomien i lærerutdanningene påvirker både kvaliteten og bredden av fag som tilbys. Vi ser allerede at på mindre studiesteder blir det færre fag og mer blir nettbasert. Vi har sett at for eksempel kunst- og håndverk blir delvis nettbasert, og dette er en utvikling som bekymrer oss. I tillegg kan man starte på en lærerutdanning og etter studiestart få beskjed om at faget du ønsker å ta ikke lengre tilbys på grunn av få fylte studieplasser og trangere økonomi, sier hun.

Hun påpeker at praksis i lærerutdanningene ikke er finansiert i dag, fordi praksis ikke gir studiepoeng. Beregninger som Høgskolen i Innlandet har gjort, viser praksiskostnader på 20.000 kroner per student per år.

Håper på nye midler

— Praksis har en stor prislapp som man må finne midler til. Det har Pedagogstudentene spilt inn mange ganger, sier hun.

Halkjelsvik sier at hun har tro på at regjeringens nye rekrutteringsstrategi vil bety mer midler til lærerutdanningene.

— I strategien er det mange gode tiltak for å bedre rekrutteringen, men det må mer midler til for å kunne gjennomføre den. Vi håper at ved hjelp av den nye strategien vil økonomien bli tatt tak i, sier hun.