den økonomiske nedturen
Mange blir mer sårbare med ny finansiering. Hvordan skal utslagene fordeles?
NTNU går langt i å lage en solidarisk fordelingsmodell, der man fordeler både tap og gevinster ved ny finansieringsmodell. Ved OsloMet vurderer man å la de som taper på ny ordning betale regninga helt selv.
Fra og med budsjettåret 2025 får universiteter og høgskoler et nytt finansieringssystem. Fem av åtte indikatorer som styrte det som blir kalt den resultatbaserte delen av bevilgningen er fjernet.
Mellom 65-70 prosent av bevilgningen får universiteter og høgskoler som en rammebevilgning. Resten utløses av ulike resultater man oppnår. I det tidligere systemet, fram til og med 2024, hadde man en lukket og en åpen ramme. Indikatorer knyttet til forskning er i lukket ramme, der institusjonene slåss mot hverandre, mens indikatorer knyttet til studenter, produksjon av studiepoeng, kandidater og doktorgrader ligger i åpen ramme. Leverer du mer på disse indikatorene enn før, får du økt bevilgning og du «stjeler» ikke fra en annen institusjon.
Uro i sektoren for ny modell
Mange universiteter og høgskoler uttrykker uro rundt innføring av den nye modellen fra 2025. Kort sagt blir institusjoner som er tunge på utdanning mer sårbare med den nye modellen, relativt sett. Studieplassene og kandidatene ved noen av de store utdanningene som lærer og sykepleier har fått større verdi.
Det er bra hvis man leverer mer av kandidater og studiepoeng, men en reduksjon svir mer. Og det er nettopp det flere ser at kommer til å skje.
Beregninger gjort for Khrono i vår viser at lærerutdanningene fra 2025 og framover vil miste opp mot 600 millioner kroner i årlige inntekter. Årsaken er svikten i rekrutteringen til utdanningene.
Tapet på 600 millioner gjelder alle lærerutdanningene, fra utdanning til barnehagelærer, grunnskolelærer, lektor, yrkesfaglærer og til praktiske og estetiske utdanninger for lærere.
I 2023 var det planlagt 7949 studieplasser på lærerutdanningene. Det møtte opp 5174 studenter, 35 prosent færre enn antall plasser. Til sammenligning var oppmøtet i 2020 var 8004.
Hadde utdanningene klart å fylle alle plassene, ville det generert 1,9 milliarder kroner totalt i resultatbaserte inntekter. Gitt at 35 prosent av plassene fortsetter å stå tomme i årene framover, vil dette gi et årlig inntektstap på 600 millioner kroner i fullskala virkning, viser regnestykket fra lærerdekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet.
Ørbeck sitter også i UHR lærerutdanning, nasjonalt faglig organ for lærerutdanningene.
Budsjettnøytralt, men bare ved like resultater
Antall studenter daler, de leverer færre studiepoeng, og på sikt også færre kandidater. Da vil også bevilgningene krympe.
Kunnskapsdepartementet på sin side lover budsjettnøytral innføring av ny modell. Resultatene man blir vurdert etter måles to år tilbake i tid. Dette betyr i praksis at leverer du like mye i 2023 som i 2022, ja da får du like mye i 2025, som i 2024. Men mange ser altså at de vil levere mindre, og at kurvene allerede peker nedover.
Samtidig daler ungdomskullene. Det er denne omstillingene universiteter og høgskoler nå tar høyde for både i sine langtidsplaner, men også når de nå diskuterer intern budsjettfordeling.
Bestemmer helt selv
Det er opp til universitetene og høgskolene selv om de vil fordele bevilgningen internt etter samme modell som i departementets nye finansieringssystem fra 2025.
Ved OsloMet har en arbeidsgruppe under ledelse av prorektor for utdanning, Silje Fekjær, kommet fram til en intern fordelingsmodell som legger seg nært opptil departementets modell. Det vil si at pengene fordeles internt etter tre indikatorer: Studiepoengproduksjon, fullføringsandel og doktorgradskandidater.
100 prosent av endringen i bevilgning skal tilfalle det fakultetet eller senteret der produksjonen skjedde, ifølge forslaget. For eksempel ved færre studenter og færre avlagte studiepoeng, vil hele «smellen» komme på det aktuelle fakultetet. Omvendt, hvis avlagte studiepoeng øker, vil fakultetet få hele gevinsten og slippe å dele med andre på universitetet.
Blir mer resultatutsatt
Styret ved OsloMet diskuterte modellen på styremøtet 18. juni, men skal ikke vedta den før på oktobermøtet.
— Vi skal fordele pengene etter andre prinsipper enn før, og det har i hvert fall ikke vært mye uenighet i arbeidsgruppen. Også i høringen var det stort sett positive tilbakemeldinger, sa Fekjær på styremøtet.
Hun la til at hun var litt overrasket over at oppfatningene ikke var mer delte.
— Det betyr økt risiko for den enkelte enhet, jeg tror vi må ta en runde til for å høre at enhetene faktisk ønsker å være så resultatutsatt. De ønsker at uttelling skal tilfalle enhetene fullt ut, men det kan bli brutalt ved nedgang i produksjonen, sa hun.
I etterkant av styremøtet spør Khrono Fekjær om det kan være at fakultetene og sentrene ikke har forstått modellen?
— Det skal jeg være forsiktig med å si noe om. Modellen er egentlig enkel: Går produksjonen opp får enheten hele gevinsten og går den ned får de hele tapet. Nå tar vi en runde til og hører hva de sier. Hvis enhetene likevel ønsker en demping i modellen, så vil min innstilling til styret være at vi legger dette inn, sier hun.
Delt på lærerfakultet
Ikke alle fakultetene er entydig positive, viser det seg i den interne høringen. Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) er det delte meninger om det heller burde være en demping ved at endring i uttelling fordeles for eksempel 70 prosent direkte til fakultetet, mens resterende 30 prosent fordeles på OsloMet som helhet. Dette ville utjevne risikoen for hver enhet.
— Det er betimelig å spørre seg om det er riktig at all risiko ligger ute på enhetene der produksjonen skjer, eller om institusjonen samlet bør ta noe av risikoen for å sikre at utdanningene kan levere den faglige bredden og dybden som er forventet, skriver LUI i høringsuttalelsen.
Fakultetet påpeker at blant annet ungdomskull, «rekrutteringskrise», arbeidsforhold i skole og andre institusjonelle eller politisk styrte beslutninger er med på å påvirke fakultetets produksjon.
NTNU-styret vedtok demping
Ved NTNU vedtok styret 18. juni hvordan bevilgningen skal fordeles internt der.
Her er modellen en ganske annen. NTNU skal fordele pengene etter to indikatorer: Studiepoengproduksjon og fullførte doktorgrader, og ikke etter fullføringsandel.
Den store forskjellen fra OsloMets forslag er at ved NTNU vil fakultetene kun få 65 prosent uttelling, eventuelt tap, i forhold til endring i studiepoengproduksjon. Resten fordeles på fakultetene etter størrelse.
Dette kaller man «insentivstyrke» eller demping, det vil si at effekten av endring i bevilgningen utjevnes. Ifølge NTNU er dette en mer solidarisk modell.
— Det gjør også effektene av eventuelle eksterne hendelser som ligger utenfor NTNUs påvirkning, for eksempel petroleumskrisen og omdømmetap på spesifikke yrker, ikke bare blir et fakultetsansvar, men også et institusjonsansvar. En redusert insentivstyrke gir dermed en mer solidarisk modell, som bygger oppunder «Ett NTNU», heter det.
Modellen innføres fra 2025 og NTNU-styret ba rektor om å sørge for en evaluering av den innen fem år.
Ikke omfordeling mellom institusjonene
Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at endringene i finansieringssystemet innføres budsjettnøytralt. Det vil ikke være omfordelinger mellom institusjonene i 2025.
Departementet legger til at bevilgningen heller ikke blir redusert som følge av at noen av indikatorene blir avviklet.
Endringene i indikatorene og i finansieringskategoriene vil kun innebære at resultatendringer fremover i tid vil gi uttelling med en annen sats enn i dag.
I 2025 vil det være endringer i resultatene fra 2022 til 2023 som gir uttelling, og i 2026 endring i resultatene fra 2023 til 2024, og så videre. Det er derfor ikke behov for en kompensasjonsordning ved overgangen til nytt system, ifølge departementet.
Departementet sier at det som gjør endringen budsjettnøytral er at de nye satsene kun benyttes for endringene i resultatene fremover, og de poengterer at dette er til forskjell fra da finansieringssystemet ble endret i 2017.
— Den gang ble endringene innført med omfordelinger mellom institusjonene. Det skjedde ved at uttellingen ble beregnet ut fra avviket mellom indikatorene og satsene i det gamle systemet og indikatorene og satsene i det nye systemet, opplyser departementet.
Om lag like stor resultatbasert andel
På sektornivå vil om lag en like stor del av rammebevilgningen som i dag være utsatt for resultatbasert uttelling i 2025. Den resultatutsatte delen av bevilgningen er det institusjonen maksimalt kan få i negativ uttelling, dersom produksjonen blir redusert til null.
På institusjonsnivå vil noen bli mer resultatutsatt og noen mindre. Hvor mye avhenger av forholdstallet mellom resultatene på indikatorene som avvikles, og de som videreføres, og hvordan studiepoengene er fordelt på de gamle og de nye kategoriene.
Endringer fremover vil gi annen uttelling enn de ville gjort med de tidligere satsene:
- Dersom avlagte studiepoeng går opp fremover, vil det være positivt for institusjonene med en høyere sats, siden det gir høyere positiv uttelling.
- Dersom avlagte studiepoeng går ned, vil det være positivt med en lavere sats.
- Dersom avlagte studiepoeng er nokså stabil, vil en lavere sats gjøre budsjetteffekten av tilfeldige årlige variasjoner mindre.
- Dersom avlagte studiepoeng er helt stabil, vil ikke størrelsen på satsen spille noen rolle.
Noen mer resultatutsatt
Kunnskapsdepartementet opplyser at dersom en høy andel av utdanningene ved et universitetet eller en høgskole får en høyere sats sammenlignet med de gamle satsene, gjør det isolert sett en institusjon mer resultatutsatt.
— Motsatt vil en høy andel av utdanninger med en lavere sats sammenlignet med de gamle satsene, isolert sett gjøre en institusjon mindre resultatutsatt, opplyser departementet.
De legger til at har en institusjon en stor andel utdanninger på høyere grad i forhold til lavere grad vil dette også gjøre en institusjon mindre resultatutsatt, fordi mange høyere gradsutdanninger i dag ligger i høye kategorier.
— Institusjonene med en bred profil lignende sektorgjennomsnittet vil være omtrent like resultatutsatte som i dag. Institusjoner med en fagprofil med en høy andel i utdanninger som i dag er særskilt høyt innplassert, vil få en lavere gjennomsnittssats og dermed være mindre resultatutsatt, opplyser departementet.
OsloMet: Noe mer resultatutsatt
Ved OsloMet slår arbeidsgruppen som har jobbet med innføringen av ny budsjettfordeling fast at universitetet totalt sett blir noe mer resultatutsatt i Kunnskapsdepartementets nye finansieringsmodell.
Bachelorprogrammene i sykepleie, ingeniørfag og økonomi og femårig grunnskolelærerutdanning er eksempler på studieprogrammer som blir mer resultatutsatt enn i dag. Hvis avlagte studiepoeng øker, får de en større bevilgningsøkning enn i dagens system, men hvis produksjonen går ned blir smellen mer alvorlig.
For lærer- og sykepleierutdanningene, som sliter med rekrutteringen, kan den nye modellen dermed gi store negative utslag.
Bachelorprogrammet i produktdesign og masterprogrammene i økonomi og farmasi er
eksempler på studieprogrammer som blir mindre resultatutsatte, mens masterprogrammene i
helsevitenskap og sykepleie vil bli omtrent like resultatutsatte i ny som i gammel modell, ifølge rapporten.