Debatt ● Ole Andreas Engen, Geir Sverre Braut og Geir Skeie

Forsvinner forskningsetikken i debatten om uredelighet?

Media fylles av saker om fusk, plagiat og uredelighet i forskning og studier. Er det ikke på tide å vie mer oppmerksomhet mot de forskningsetiske idealene og den akademiske hverdagspraksisen?

Forskersamfunnet må ikke bare drøfte sviktpunkter, men også forskningens tillit i samfunnet, skriver forfatterne. — Når gjelder det saker som heller burde blitt værende i det offentlig ordskifte enn å gjøres til gjenstand for byråkratisk behandling i forskningsetiske komiteer og utvalg?
Ole Andreas Engen
Professor Ole Andreas Engen
Geir Sverre Braut
Professor Geir Sverre Braut
Geir Skeie
Professor Geir Skeie
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Flere saker om forskningsetikk som har vært debattert i Norge gir grunn til bekymring. Når brudd på vitenskapelig redelighet mistenkes, klager kommer og blir behandlet, handler det om svært ulike forhold. 

Kompleksiteten øker ved at saker som gjelder fusk og plagiat i studiesammenheng, knyttet til eksamener og oppgaver, ikke skilles fra spørsmål om vitenskapelig (u)redelighet i forskningsprosjekter. 

Ofte brukes moralsk ladede ord som «juks», «tyveri» og «uredelighet» som peker i retning av kriminalitet. Beskrivende ord som «tekstlikhet» brukes som om bare tilstedeværelsen av dette avgjør de moralske og juridiske spørsmålene.

Slik får man på den ene siden inntrykk av at brudd på forskningsetiske normer er en villet, kriminell handling, uten problematiske gråsoner, nyanser og dilemmaer. De «skyldige» støtes ut i mørket, mens de som blir «frikjent» fra påstander om uredelighet, kanskje ikke opplever en reell renvasking. I offentligheten sitter det gjerne igjen et inntrykk av at man frivillig hadde begitt seg ut på skråplanet. 

På den andre siden framstår forskningsetikk som et komplisert saksfelt der forskerne er redde for at de gjør noe galt, fordi all oppmerksomhet samles om regelbrudd og tekniske spørsmål.

I en slik situasjon kan det være nødvendig å summe seg litt og ta en kikk på regelverk og praksis i inn- og utland. 

Forsknings-Sverige debatterer for tiden en ny utredning som foreslår betydelige endringer i lovgivingen om forskningsetikk (En ny lag om forskningsetiska krav på och etikprövning av forskning som avser människor). Nå synes svensk lovgiving å bevege seg litt mer i norsk (og dansk) retning, med økt vekt på det ansvar som institusjonene og forskerne selv har. Den svenske utredningen peker på en del viktige hensyn av mer samfunnsmessig karakter som fort kommer i skyggen når debatten trekkes i retning av mulige brudd på etiske normer.

Likevel er det viktig at forskersamfunnet ikke bare drøfter sviktpunktene som avdekkes, men også forskningens tillit i samfunnet. Når er det relevant å benytte lovgivningen for å vurdere forskernes integritet og akademiske frihet; og når gjelder det saker som heller burde blitt værende i det offentlig ordskifte enn å gjøres til gjenstand for byråkratisk behandling i forskningsetiske komiteer og utvalg?

Høsten 2020 ble det rettet alvorlige uredelighetsanklager mot historieprofessor Marie Smith-Solbakken knyttet til forskningen omkring Norges største industriulykke, Alexander Kielland-katastrofen. Saken ble behandlet og vurdert av to eksterne sakkyndige før saken etter et halvt år ble avvist av dekan ved Humanistisk fakultet, UiS. 

I mellomtiden ble både forskerteamet og saken offentlig debattert, og det ble også reist tvil om UiS og de som hadde personalansvar for involverte forskere var habile: «Det er betimelig å spørre om ikke UiS bør sette bort prosessen til andre» fremholdt etikkekspert Anne Inger Helmen Borge i Khrono 25. februar 2021. 

Forskningsetikken kan brukes av interessegrupper og til opportunistiske formål.

Engen, Braut og Skeie

Andre mente at slike typer varsler burde kunne vurderes på et mye tidligere tidspunkt av institusjonen selv for å kunne avgjøre hva som burde behandles som forskningsetisk sak i henhold til forskningsetikkloven: «Alle varsel om uredeleg forsking skal granskast, men ikkje alle varsel er rettkomne. Dermed må også urettmessige varsel takast alvorleg. Spørsmålet er på kva for nivå?» skrev Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i Khrono 4. mars 2021.

Dette er et betimelig spørsmål som verken forskningsetikkloven eller institusjonene gir gode svar på. Grenseoppgangene til hva som er forskningsetiske spørsmål og hva som er normal akademisk uenighet om metode, fag og verdispørsmål er vanskelig. 

Enda mer krevende blir det når personlig uenighet og arbeidsmiljøforhold er ingredienser i sakene. Forskningsetikken kan brukes av interessegrupper og til opportunistiske formål. Det krever høy kompetanse hos institusjonene for å kunne skille, vurdere og behandle alle saker effektivt og rettferdig.

Selvsagt skal brudd på krav i lovgivningen følges opp. Like selvsagt skal påståtte brudd på anerkjente forskningsetiske normer undersøkes og eventuelt følges opp. Den norske forskningsetikkloven gir anvisninger på hvordan behandlingen av slike saker skal være, og gir dermed de kritiserte forskerne en grunnleggende rettssikkerhet når slike saker behandles.

Det avgjørende spørsmålet som vi trenger å diskutere videre, er om en økt rettsliggjøring likevel kan føre til at de egentlige forskningsetiske spørsmålene forblir skjult? 

Forskningsetikken er for en stor del individualisert ved at ansvaret legges på forskeren. I utgangspunktet må det også være slik. Men det gjenstår ennå viktige avklaringer når det gjelder forholdet mellom forskningsinstitusjonene og den enkelte forskeren, og mellom forskningsinstitusjonene og samfunnet ellers.

Så hva trenger vi mest nå? Et fortsatt søkelys på individer, straff for dem som gjør feil og oppsummering av skandaler — eller kan det være tjenlig med mer fokus på samfunnsinteresser, rådgiving og refleksjon om etikk og gode forbilder? Kan det også være grunn til å se nærmere på forskningsinstitusjonenes reelle ansvar for å legge til rette for infrastruktur og støttetjenester som understøtter forskernes frihet og deres sannhetsideal?

meninger høgskulen på vestlandet geir sverre braut geir skeie fusk universitetet i stavanger forskningsetikk debatt ole andreas engen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jazztrio vinner årets NTNU Ambassadør

    Elise Lystad

    Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.

    Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.

    – Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.

    NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.

    Dette er 18. gang prisen blir utdelt.

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

Powered by Labrador CMS