Forskningsetikk

Anklager forlagene for etikkvasking 

Forskningsetikken kommer ofte i siste rekke, mener professorer og forskningsetisk komité. De mener det trengs tydeligere retningslinjer og sjekklister for forlagene.

Fotomontasje av vitenskapelige tidsskrifter
De største forlagene gir ut tusenvis av vitenskapelige tidsskrift. Er de etiske vurderingene av publiseringene gode nok?
Publisert

Brussel (Khrono.no): Professor Yves Moreau mener forlag for vitenskapelige publikasjoner forsøker å skjule etiske overtramp i forskningen. 

Professor Yves Moreau har avslørt mange tilfeller av uetisk forskning

— Mange av de store forlagene tar for lett på dette. De har flotte festtaler om etiske prinsipper, men når det avdekkes brudd på disse reglene så ønsker de å feie det under teppet. Det er etikkvasking av forskningen, sier Yves Moreau, professor i bioinformatikk ved det prestisjetunge universitetet KU Leuven i Belgia. 

Moreau har i flere år varslet om uetisk genetikkforskning som omhandler sårbare grupper i Kina. Så langt er 33 studier avpublisert som følge av hans avsløringer, men det har vært en kamp. Og kampen er langt fra over. Han har også varslet om uetisk forskning 62 andre artikler.

Skuffet over forleggerne

Studiene som er tilbaketrukket er blitt godkjent av etiske komiteer og var publisert i anerkjente tidsskrifter utgitt av Elsevier, Wiley, Springer Nature og Oxford University Press.

Publisering er akademias valuta. 

Professor Yves Moreau

Moreau forteller at det ofte tar år fra han først varsler om en artikkel til den blir trukket, og det først etter mye press fra flere kanter.

— Dette er så langt fra den diskursen vi hører om forskningsetikken og det gjelder dessverre spesielt i situasjoner der det trengs mest. Med noen hederlige unntak, så er jeg svært skuffet over forleggerne. Svært få har på eget initiativ ønsket å rydde opp, sier han.

Her er eksempler på noen av artiklene som er trukket tilbake:

Skjermdumper av artikler som er trukket tilbake på grunn av uetisk forskning
Skjermdumper av noen av artiklene som er trukket på grunn av Yves Moreaus avsløringer.

— Forlagene har etikkansvar

Matthias Kaiser etterlyser klarere retningslinjer for etikk.

Moreau får støtte av professor Matthias Kaiser. Kaiser er tilknyttet EU-prosjektet Changer som handler om ny teknologi og forskningsetikk. Han har i mange år vært opptatt av og forsket på forskningsetikk. I tillegg vet han hvordan det er å sitte på den andre siden som sjefredaktør av det vitenskapelige Springer tidsskriftet Food Ethics.

— Jo mer noe er et populært forskningsfelt og jo mer penger som er å tjene på forskningen, da kommer forskningsetikken i siste rekke. Forlagene har et medansvar for å sørge for at etikken er på plass, sier han. 

— Det burde utarbeides enda tydeligere retningslinjer og sjekklister for tidsskriftene, sier han og legger til at det er for lite regulert hva forventes av en etisk godkjenning. Kaiser understreker at dette alene ikke vil løse etikkutfordringene. 

— Kvalitetssikringen av artikler som sendes til tidsskriftene bør skje i institusjonene, ikke bare av enkeltforskere. Dette er universitetene for svake på. Finansieringsinstitusjonene har også et medansvar, sier han.

Det meste av det som publiseres er bakgrunnsstøy

Professor Matthias Kaiser

Professoren mener at noe av problemet er at det publiseres for mye av for lav kvalitet. 

— Det meste av det som publiseres er bakgrunnsstøy. Vi bør publisere mindre om det skal være høyere kvalitet og bedre kvalitetssikring. 

Mangelfull etikkontroll

Direktøren for De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) Helene Ingierd sier det er mye som tyder på at det er store mangler når det gjelder håndheving og kontrollering av forskningsetikk.

Bilde av en smilende Helene Ingierd utenfor Litteraturhuset i Fredrikstad i hvit jakke og mørk topp under.
Direktør for de nasjonale forskningsetiske komiteene Helene Ingierd mener at de som publiserer også har et medansvar for forskningsetiske vurderinger

— Vi har ikke god nok oversikt over hvor godt forskningsetikken ivaretas i praksis av forlagene, men mye tyder på at det er store mangler, sier hun.

Direktøren sier interessekonflikter står sentralt ved forskningsetiske vurderinger.

— Når det er snakk om forskning som er initiert, publisert og godkjent av autoritære regimer må forleggere være ekstra påpasselige for å påse uavhengighet og kvalitet, understreker hun.

Komiteene har klare anbefalinger for at både de som publiserer og de som finansierer forskningsprosjekter skal ha et medansvar for å gjøre etiske vurderinger. Ikke bare enkeltforskere og institusjoner. 

— Må få konsekvenser

Moreau retter også kritikk mot komiteen for publikasjonsetikk COPE. Komiteen er en medlemsorganisasjon for forleggere, tidsskrift, forskningsinstitutter og universiteter fra hele verden, som jobber for å høyne standarden for forskningsetikk. 

— COPE er finansiert av forleggerne og går sjelden imot noe de sier. Det er ikke et uavhengig organ. 

Professor Yves Moreau mener avpubliseringer av artikler som bryter reglene, er nødvendig dersom forskere skal ønske å følge dem.

— Ingen blir dømt for uetisk forskning. Det er vanskelig å holde forskere ansvarlige for uetisk forskning når deres institusjoner nekter å håndheve de etiske prinsippene. Etiske overtramp må få konsekvenser for dem som har brutt reglene, sier han og legger til:

— Å trekke tilbake artikler er det sterkeste virkemiddelet vi har for å sikre at etiske retningslinjer blir fulgt. Publisering er akademias valuta. 

— Uredelig innhold øker

Forlaget Elsevier utgir mer enn 2900 vitenskapelige tidsskrift. I en skriftlig uttalelse til Khrono skriver forlaget at de jobber for å forhindre alt som kan skade integriteten og kvaliteten i deres publikasjoner, og viser til at de følger både egne og COPEs etiske retningslinjer.

Fakta

Forskningsetikk i Norge

Opplæring og håndheving av forskningsetiske prinsipper har også vært kritisert i Norge. Ifølge forskningsetikkloven, har den enkelte forsker og forskningsinstitusjon ansvar for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.

En rapport fra Riksrevisjonen i 2021 slo fast at forskningsinstitusjonene ikke hadde gode nok systemer for å sikre at mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert. Opplæringen i forskningsetikk var heller ikke god nok. Les saken i Khrono om rapporten her.

En annen rapport fra Research Integrity Norway i 2018 avdekket at seks av ti forskere hadde liten eller ingen opplæring i forskningsetikk.

— Vi ser at volumet av uredelig innhold stadig øker, grunnet KI-generert innhold, papirmøller og systematisk manipulasjon. Vi øker derfor vår investering i menneskelig tilsyn, ekspertise og teknologi for å kunne avsløre, korrigere og fjerne uredelig innhold.

De forklarer videre at etiske undersøkelser gjøres i samarbeid mellom eksperter, publisister, redaktører og jurister. 

— Forfattere og andre involverte vil få mulighet til å svare på anklagene. Data og bevis samles inn for å vurdere om anklagen er legitim. Disse undersøkelsene er ofte komplekse. Sjefredaktøren vil deretter avgjøre om artikkelen bør rettes eller trekkes. Dersom det er tilfellet, er vi åpne om dette. 

— Om det er en kompleks sak, kan det ta tid å gjøre undersøkelsene. De anklagede må få svare og de har i tillegg ankemuligheter. Vi har noen undersøkelser som er igangsatt. I noen tilfeller har vi merket disse artiklene med uttrykt bekymring (expression of concern).

— Å trekke tilbake artikler er en viktig del av vitenskapelig publisering. Det viser vår forpliktelse til å opprettholde den vitenskapelige arven både for historieformål og for videreføring av kunnskap. 

— Er dere ekstra oppmerksomme på å kvalitetssikre vitenskapelige artikler fra autoritære regimer som Kina? 

— Alle artiklene gjennomgår den samme kvalitetssikringsprosessen. Vårt mål er å forhindre at uredelig materiale blir publisert.

— De fleste korrigerer raskt

Komiteen for publikasjonsetikk COPE understreker at alle medlemmer i organisasjonen, enten de er forleggere, tidsskrift, universiteter eller forskningsinstitusjoner, er forpliktet til å følge høye standarder for etisk publikasjon i tråd med COPEs prinsipper.

— Vi tar alle bekymringer om brudd på etiske standarder seriøst. Dersom et medlem ikke følger de etiske standardene som vi forventer, så går vi inn og ber om en forklaring og anbefaler hva medlemmet bør gjøre videre for å rette opp, skriver pressekontakt Sarah Gillmore.

— I de tilfellene der vi finner brudd på våre etiske retningslinjer, er som regel forlag og redaktører raske til å handle, skriver Gillmore.

Når det gjelder Moreaus påstand om at COPE ikke er et uavhengig organ fordi de er finansiert av forleggerne, sier de at ingen medlemmer har mer påvirkning på organisasjonen enn andre. 

— Når noen flagger en bekymring er COPEs rolle å fasilitere en avgjørelse. Det er viktig å understreke at COPE ikke har som mandat å regulere eller straffe dersom noen bryter etiske retningslinjer. 

— Men dersom et medlem nekter å rette seg etter våre etiske retningslinjer gjentatte ganger eller har et svært alvorlig brudd på de etiske retningslinjene, så kan vi velge å sanksjonere dem. Men hvordan dette gjøres er konfidensielt mellom COPE og det aktuelle medlemmet.

Powered by Labrador CMS