Redelighets­utvalg kritiserer forsker for fram­stillingen av nynorskmann: — Sludder

Et bokkapittel om lektor og nynorskforkjemper Eivind Vågslid (1897—1986) ble gransket av det felles redelighetsutvalget til Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet tidligere i år.

Nærmere bestemt ble leserinnlegg han skrev i Eidsvold Blad i 1953 undersøkt, og hvordan disse leserinnleggene har blitt gjengitt og oversatt til engelsk i boka. 

Klageren hevdet Vågslid ble framstilt som en autoritær lærer, på en måte som ikke stemmer overens med det han skrev i innleggene. Og at professoren som skrev bokkapittelet, har gjengitt Våglids ytringer feilaktig for at de skal passe inn i hennes narrativ.

Ikke uredelig, men brudd på normer 

I ett innlegg det blir referert til i boka, hadde Vågslid blant annet skrevet om hvordan han rettet elevenes skolestiler. 

Her er djevelen i detaljene. 

I leserinnlegget fortalte Vågslid nemlig at han, når han oppdaget «unorske» ord i elevenes tekster, la til det han mente var bedre alternativer.

I bokkapittelet som ble klaget inn til redelighetsutvalget, står det derimot at Vågslid strøk ut, og erstattet ordene. 

Se sitatene i sin helhet i faktaboks.

I mai i år konkluderte redelighetsutvalget med at forfatteren ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. 

Likevel mener det at hun har brutt anerkjente vitenskapelige normer, noe som er langt mindre alvorlig enn uredelighet.

Utvalget skriver at det ikke er «i tvil om at enkelte deler av antologikapittelet bærer preg av fordreining, inkludert oversettelser som ikke har grunnlag i primærkildene.»

forskningsetikk

Veileder fikk kritikk for å kopiere fra master­oppgave, men ble ikke felt for uredelighet

Utvalg: — Blir for unyansert 

Bildet som tegnes av Vågslid blir «for unyansert, og han fremstilles mer negativt enn det de samlede primærkildene gir grunnlag for», står det i uttalelsen. 

Med utgangspunkt i de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), konkluderer redelighetsutvalget med at dette «objektivt sett utgjør fordreining av forskning som ikke er forenlig med god vitenskapelig praksis.»

Forfatteren som skrev kapittelet, ønsker ikke å uttale seg. Klageren er anonymisert i sakspapirene Khrono har fått innsyn i. 

Khrono har vist redelighetsutvalgets uttalelse til historieprofessor Finn Erhard Johannessen. 

Han stiller seg undrende til konklusjonen. 

— Det forbauser meg veldig hva dette redelighetsutvalget driver med. Det er bare sludder at dette er fordreining. Hun framstiller tingene helt saklig, og toner til og med ned, og fjerner negative adjektiver. Så dette er helt forbilledlig, mener professoren ved Universitetet i Oslo.

Khrono skrev nylig om en annen kontrovers knyttet til et redelighetsutvalg. Utvalget ved Universitetet i Oslo fikk kritikk for at de vil behandle påstander om blant annet selvplagiat i en populærvitenskapelig bok av biologiprofessor Dag O. Hessen. 

Kritikere mener at Hessens bok ikke burde være en sak for utvalget.

Slik er forskjellen 

Det innklagede kapittelet om nynorskmannen Vågslid er en del av en antologi. Det handler om en debatt i Eidsvold Blad i 1953 om målform i skolen, som var en del av en større nasjonal debatt. Vågslid, som var lærer ved Eidsvoll landsymnas, var blant dem som skrev leserinnlegg.

Klageren skrev at forfatteren presenterer striden på Eidsvold slik:

En strid mellom på den ene siden en autoritær lærer som bruker tvang og press mot elever, og på den andre siden forkjempere for kritisk tenkning, individuell frihet, elevenes autonomi og moderne pedagogiske ideer.

Denne framstillingen stemmer ikke med kildene, mener klageren.

Redelighetsutvalget viser konkret til gjengivelsen og oversettelsen av to leserinnlegg. Her mener utvalget det er mangelfull overensstemmelse mellom originalkildene og bokkapittelet.

Det ene handler altså om hvordan Vågslid rettet elevarbeider:

«Når han ser dette i en elevs tekst, stryker han ut ordet med utenlandsk opprinnelse og erstatter det med et norsk ord», står det i boka. 

Ved å stryke ord og erstatte dem med mer «norske» ord, eller «crossing out» som det står i boka, demonstrerer han en autoritær bruk av språk som hadde blitt problematisk for mange foreldre og elever, skriver forfatteren videre.

Men i Vågslids leserinnlegg står det:

«Når eg rettar stilar, set eg difor både i nynorsk og bokmål til norske ord eller ordskap attmed det unorske ordtilfanget som er nytta, eller eg set til ting som eg veit eller trur er betre enn det som stend, om det så er tillati å nytta det tilsvarande unorske, ringe eller range måltilfange.»

Det andre tilfellet handler om at Vågslid, ifølge forfatteren, i et leserinnlegg var skuffet over at lokalavisa «skamløst» ga spalteplass til hans motstandere, blant annet ved å ta inn en annonse.

Oversettelsen kan gi inntrykk av at kritikken av avisa var mer generell enn den var, da leserinnlegget handlet om spesifikke tilfeller (se faktaboks). 

forskningsetikk

Professoren kopierte fra Wikipedia — Veldig ubetenksomt

— Veldig pirkete 

Finn Erhard Johannessen synes redelighetsutvalget har hengt seg opp i uttrykket «crossing out».

— Det synes jeg er veldig pirkete. Vågslid skriver at han setter til ting som han mener er bedre å bruke. Han sier ikke da noe om at hvorvidt han stryker ut det andre eller ikke, så det kan godt være han stryker ut også. Der må man tolke hva han mener. Og det var også fra et sitat fra en annen person som skrev i Eidsvold Blad, som skriver at han både stryker ut og setter forslag i parentes, sier han.

I uttalelsen skriver redelighetsutvalget at det skal være en høy terskel for å gripe inn i det faglige skjønnet.

I dette tilfellet er det «enkelte brudd på normen om at forskning ikke skal fordreies», skriver det. 

Men det er ikke alvorlige brudd på anerkjente vitenskapelige normer, og de har et begrenset omfang, står det videre.

Utvalget anbefaler ikke at kapittelet trekkes tilbake, men at forfatteren «bør rette de påviste bruddene».

Slik svarer lederen av redelighetsutvalget

På spørsmål om hvorfor de mener dette er brudd på vitenskapelige normer og «fordreining av forskning», sier leder av redelighetsutvalget, Annette Birkeland:

— Jeg må vise til redelighetsutvalgets uttalelse. Et redelighetsutvalg er et kollegialt organ. Det vi har kommet fram til, er det fellesskapet står for. Jeg kan ikke fortolke noe mer enn det som står i uttalelsen.

— Noen vil si at dette er pirk, hva svarer du på det?

— Da er svaret: Se punkt 4.4 i uttalelsen. Der gjør vi også en alvorlighetsvurdering, og da vil du se at det står at bruddene ikke kan anses som alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, sier Birkeland, som er jurist i Oslo kommune. 

Ingen historikere har vært involvert i vurderingen av saken.

— Hvorfor ikke?

 — Fordi dette er en sammenligning av språk. Vi ser på oversettelsen og primærkilden, og så har vi sammenlignet de to. Vi har ikke gått inn i den historiefaglige fortolkningen.

— Du tenker ikke at å tolke kilder på denne måten er et historiefaglig anliggende?

— Å tolke historiske kilder er historiefaglig. Men her handler det om hvordan du oversetter fra et språk til et annet, og om du gjør det i tråd med anerkjente forskningsetiske normer, sier hun.

Hun viser til NESH sine retningslinjer, som blant annet sier at forskere ikke skal «tillegge mennesker irrasjonelle eller lite aktverdige motiver uten å kunne gi overbevisende dokumentasjon og begrunnelse eller fordreie relevante tolkninger.»

— Dere mener Vågslid er tillagt motiver han ikke hadde?

— Det vi ser er at det er en fordreining i noen av oversettelsene av Vågslids tekster, som det også står i uttalelsen. Når hun oversetter Vågslids meningsmotstandere til engelsk, så ser vi ikke slike fordreininger. De er ganske presise.

— Og det er det ikke for Vågslid?

— Der er det noen eksempler på at det ikke er hold i oversettelsen av Vågslids utsagn.

forskningsetikk

Selnes om innklaging av Hessen: — En tullesak