Professor ble innklaget til etikk­utvalg fordi han ikke oppga religiøs tilhørighet

Det vakte oppsikt da det nordiske kostholdsutvalget i juni 2023, la fram nye kostholdsråd. Utvalget mente blant annet at det ikke finnes en trygg øvre grense for alkoholbruk.

«Basert på den samlede evidensen anbefales det å unngå alkoholinntak. Dersom alkohol konsumeres, bør inntaket være svært lavt», står det i rapporten, som har 16 forfattere fra de nordiske og baltiske landene. 

Den fellesnordiske kostholdsutredningen (NNR) fungerte som det vitenskapelige grunnlaget for de nye norske kostrådene som senere ble lansert av Helsedirektoratet, og er en omfattende kunnskapsoppsummering som involverer flere hundre eksperter. 

Burde han oppgitt religiøs tilknytning? 

Utvalgsleder og professor emeritus Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo er også medlem av Metodistkirken. Historisk sett har det kristne trossamfunnet hatt en sterk tradisjon for avholdenhet, men åpnet i 2008 opp for «forstandig bruk». 

Burde ernæringsprofessoren oppgitt sin religiøse tilknytning som en mulig interessekonflikt?

Det mener Erik Nord, pensjonert seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

— Vi er alle mennesker, og det er vanskelig å helt objektivt fri seg fra sine verdier. Det gjelder Blomhoff også. Jeg er ikke i tvil om at han er påvirket av sin religiøse tro. Jeg kan ikke bevise det, men jeg er ikke i tvil om det, sier Nord til Khrono.

 Blomhoff selv ønsker ikke å kommentere saken. 

Klaget inn for etikkutvalg 

I Metodistkirkens «sosiale prinsipper» står det at de anerkjenner «den historiske holdningen til Metodistkirken om avholdenhet som en beskyttelse mot de mentale, fysiske og åndelige skadevirkningene av overdreven drikking. Derfor oppfordrer vi dem som velger å konsumere alkoholholdige drikker, inkludert vin og øl, til å gjøre det med klokskap og i moderate mengder.»

Erik Nord klaget Blomhoff inn for Forskningsetisk utvalg (FEU) ved UiO for ikke å ha oppgitt sin religiøse tilknytning som en potensiell interessekonflikt. 

Overfor utvalget hevdet Nord at religiøs tilknytning «kan være minst like forstyrrende som mer materielle bindinger», og at det er i strid med forskningsetiske retningslinjer om habilitet å unnlate å opplyse om dette.

Til Khrono understreker Nord at han ikke kjenner verdiene til resten av styringsgruppen i utvalget, men peker på at forskning om livsstil og helse er kjent for å trekke til seg folk som selv er opptatt å leve så sunt og risikofritt som mulig.

Nord mente også at utvalgets konklusjon om alkohol ikke finner støtte i faglitteraturen. 

Det forskningsetiske utvalget konkluderte imidlertid med at det ikke hadde skjedd brudd på forskningsetiske normer i saken.

Det var i fjor vår at konklusjonen kom, men den har ikke vært omtalt i media ennå. 

— Trakassering 

Blomhoff reagerte sterkt på at religiøs tilknytning ble trukket inn i saken. 

Ifølge sakspapirene opplevde han det som «trakassering og et angrep på hans akademiske frihet». Han sa det ikke var noen praksis for å melde om livssyn eller religion i vitenskapelige publikasjoner, og at medlemskap i et trossamfunn ikke automatisk fører til inhabilitet i forskning.

Blomhoff understreket også at Metodistkirken ikke krever totalavhold, men anbefaler måteholdent og forsiktig alkoholkonsum.

Forskningsetisk utvalg

Utvalg har konkludert: Hessen har ikke brutt forsknings­etiske regler

— Ikke plikt til å opplyse

Det forskningsetiske utvalget ved Universitetet i Oslo konkluderte med at Blomhoff ikke hadde plikt til å opplyse om medlemskapet i trossamfunnet.

Utvalget skriver blant annet at samtidig som det er viktig at hver enkelt forsker etterstreber balanse og objektivitet, vil objektivitet i forskning «stort sett bli sikret av arbeidsmetoder og praksiser som systematisk kompenserer for subjektivitet og partiskhet hos den enkelte.»

Siden denne rapporten skulle munne ut i kostholdsråd til befolkningen, er det ekstra strenge krav til forskeres aktsomhet, skriver utvalget. Faglig balanse, oversikt og objektivitet blir enda viktigere fordi målgruppen ikke er forskere, men den vanlige befolkningen.

Utvalget framhever at rapporten er basert på bredt vitenskapelig samarbeid og konsensus.

«Ingen av de bidragsytende forskerne, heller ikke innmeldte, har stått for konklusjoner alene. Derfor mener FEU [Forskningsetisk utvalg] at vi står overfor en type arbeid hvor kravene til systematisk objektivitet og kontroll er godt metodologisk sikret.»

Forskningsetisk utvalg trekker også fram at opplysninger om en persons religion er en personopplysning med et særlig rettslig beskyttelsesvern.

Nevnte ikke underlagsrapport 

Erik Nord er også kritisk til kostholdsrapportens påstand om at det ikke finnes en «trygg» nedre grense for vitenskapelig forankring. Begrepet «trygg» er ikke definert, anførte Nord overfor det forskningsetiske utvalget.

Han påpekte videre at rapporten utelot konklusjonen fra en underlagsrapport til hovedrapporten, som utvalget hadde bestilt. Denne rapporten anbefalte å begrense inntaket av alkohol til maks to alkoholenheter om dagen. 

Det er ikke snakk om faglig uenighet, men «forbausende klare avvik fra vanlig, god vitenskapelig praksis», ifølge Nord.

— De ba om en underlagsrapport. Så får de den, og den har konklusjon om at et par alkoholenheter forsvarlig. Og så refererer de ikke til den i konklusjonen i sin egen rapport. Blomhoff anfører at de gjorde andre vurderinger, brukte andre kilder og kom til et annet resultat. Men etter min mening forhindrer ikke det at de pliktet å opplyse om underlagsrapportens konklusjon, sier Nord til Khrono.

Forskningsetisk utvalg kommenterer ikke konkret akkurat dette, men skriver at hovedrapporten er «et solid utført arbeid» og at «et bredt og merittert fellesskap har stilt seg bak rådene, inkludert konklusjonen om alkoholinntak».

Argumentasjon, ordbruk og formuleringsvalg er et fagpolitiske spørsmål og ikke spørsmål om forskningsetikk, skriver det videre.

Forskningsetikk

Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet

Forskeres meninger om rødt kjøtt, tobakk og alkohol 

— Det er en ny praksis du skisserer, hvis man skal begynne å oppgi religiøs tilhørighet?

— Men det er jeg tilhenger av, sier Nord.

I medisinske tidsskrifters erklæring om interessekonflikter er man mest opptatt av bindinger til den farmasøytiske industrien, sier han.

— Det er ikke tradisjon innenfor medisinsk forskning å fortelle om hvilke verdier du har når det gjelder livsstil og helse. I «declaration of interests» bør man inkludere verdier i alt som har med forskning på helse og livsstil å gjøre. Det er rødt kjøtt, det er tobakk, det er alkohol, det er mosjon og det er masse greier. Folks verdier er svært viktige, også, sier Nord.

Han avviser påstanden om trakassering. 

— Det er selvfølgelig ingen ting i veien med at han har en religiøs tro, det sier jeg uttrykkelig i et av mine skriv. Det er ikke det dette handler om. Dette handler om at når du først har det, og det er knyttet verdier til det, kan man som menneske la seg påvirke av det.

Slik ble anbefalingen 

Da Helsedirektoratet la fram sine endelige kostholdsråd i fjor, anbefalte det at alkoholinntaket skal være så lavt som mulig.

Direktoratet satte grense fordi det mente det ikke var mulig å fastsette en slik grense.

forskningsetikk

Redelighets­utvalg kritiserer forsker for fram­stillingen av nynorskmann: — Sludder